Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og en kompis var på vei hjem fra en bursdagsfest i natt 01.30, og på veien hjem til meg går vi forbi huset til foreldrene mine. Akkuratt i det vi er på vei til å gå forbi ser vi noen åpner vinduet i kjelleren, og vi ser at vinduet løsner. Nede i kjellerstua står fire ganske stressa fjortisser, og når de ser at noen kommer forbi og at det var jeg som står og ser på dem blir de ikke akkuratt mindre stressa. Jeg spørr ''hva driver dere med?'' og den ene venninna til søstra mi svarer så kjekt at ''vi bare skulle lufte, også skjedde dette'', ''javel?'' svarte jeg oppgitt, og jeg ser søstra mi står nede i kjelleren og holder på å dø av flauhet. Vi sto å småprata litt, og hjalp dem å sette på vinduet før vi gikk igjen.

Men jeg er ikke så dum, det er ikke så alt for lenge siden jeg var 14år selv, og drev å snek meg ut av det vinduet der, og det vinduet løsner bare om det åpnes helt. De hadde også på seg store hettegensere hele gjengen. Så det var ikke lufting de drev med nei :laugh:

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg ta en prat med søstra mi eller bør jeg si det til mamma? Jeg er sikker på at søstra mi er ganske stressa nå, og det ar jeg tok dem i å skulle snike seg ut er straff nok i seg selv på en måte, men jeg føler jeg må si det til mamma og, så ho kan være mer obs på søstra mi. Hva tenker dere?

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Æsj, ikke gjør noe som helst med det!

Du sier jo selv, at det ikke er lenge siden du gjorde det samme...

Dette er vel noe de fleste tennåringer prøver seg på, og det går som regel bra. Så blir det opp til foreldrene dine å si noe, hvis de oppdager det senere.

Du kan jo evt. ta en prat med søsteren din, om at du ikke anbefaler å snike seg ut på natta, og prate litt om evt. farer ved det.

Anonym poster: 336c2a0b448fb95d2f43f2b56d71712b

  • Liker 1
Skrevet

Så det var greit når du gjorde det, men når hun gjør akkurat det samme skal du bli en sladrehank?

Nei, la foreldrene dine ta seg av oppdragelsen. De aller fleste tenåringer jeg har vært borti har sneket seg ut en gang eller to uten at det har blitt kriminelle rebeller ut av dem.

Skrevet

Snakk heller med søsteren din enn foreldrene. Hadde du likt å bli sladra på da du var 14? Kan fort bli mer ugreie av enn hva som er bra for søskenforholdet.

Men, du kan jo snakke med henne, om hvem-hva-hvorfor, å heller gi noen gode råd om hva hun og venninnene bør passe seg for og litt slikt, rett å slett være en ansvarlig storesøster.

  • Liker 8
Skrevet

Er egentlig veldig enig med de som sier at du ikke skal si noe, men så tenker jeg at hva om noe skulle skje med henne, det er kanskje bedre at foreldrene dine får et lite hint om hva som foregår? Vanskelig problemstilling. Kanskje du kan løsne vinduet igjen, uten at søsteren din vet det? Så får de en viss peiling uten at du sladrer..?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er storebror til ei jente som er 16 nå. Hun prøvde å snike seg ut når hun var ca. 14 år, da var jeg 19. Jeg kom hjem i 01.00 tiden. jeg skal gå inn bakdøra og går derfor rundt huset, der møter jeg jo på søsteren min. Hun ser ganske stresset ut. "Issabell! Hva gjør du her?? Klokka er ett på natta!!?" "Ehhhhhhh jeg skulle bare ehh gå meg en tur ute jeg ehh var så varm" jeg ser opp mot vinduet hennes og ser att brastigen henger ute. "Men hvorfor brukte du brastigen da???" "Ehh neiii jeg ehh ville bare ikke ehh vekke mamma" jeg er heller ikke dum og skjønte att hun prøvde å snike seg ut. "Ok" sukket jeg og følte henne opp på rommet sitt, tokk inn branstigen og sa "god natt da" Jeg gikk å la meg på rommet mitt. først tenkte jeg å si det til mamma, men det ville jo bare gjøre det vanskelig for henne. Dessuten var det jo straff. nok att jeg, storebroren hennes, oppdaget henne. De neste dagene turte hun nesten ikke å se meg i øyene, hun holdt seg unna meg og ville helst ikke snakke med meg, det er jo litt vanskelig når man bor i samme hus... Så til slutt bestemte jeg meg for å snakke med henne. Jeg tokk en dag jeg viste att mamma kom sent hjem fra jobben. Jeg gikk inn i stua og spurte om hun ville være med opp på rommet mitt, det ville hun seffølgelig ikke, hun er jo ikke dum hun heller. Men til slutt klarte jeg å overtale/tvinge henne til å bli med. Vi satt oss i sengen min, jeg satt rett ovenfor henne, så jeg så rett på henne. Jeg spurte henne én gang til om hva som hadde skjedd den natten og hun fortalte samme historie om att hun ville lufte seg litt fordi hun var så varm. Jeg ser rett inn i øynene hennes å hun ser ned. "Du prøvde å snike deg ut, ikke sant?" Hun ser enda mere ned og vil ikke svare så jeg spørr en gang til "du prøvde å snike deg ut Isabell, ikkesant?" "Ja" sier hun veldig svakt. Hun så opp på meg og så ut som hun var forbredd for å få masse kjeft av meg, jeg hadde vel egentlig lyst til å gi henne huden full, men jeg lot være. Jeg fortalte henne heller om ulempene ved å snike seg ut, hvordan utelivet egentlig er, hva som kan skje og hva konsekvensene er. Hun satt helt stille og lyttet til meg hele tiden. Når jeg var ferdig sa jeg att jeg bare var glad i henne og ville beskytte henne. Hun nikket. Jeg sa att hvis hun lovet og ikke snike seg ut en gang til skulle jeg ikke si noe til noen. Hun nikket stille før hun spurte "er du veldig sint på meg?" og så begynte hun å gråte. "Neida, jeg vill bare att du skal være trygg" sa jeg før jeg klemte henne og trøstet henne.

Hun har aldri sneket seg ut siden, som jeg vet. Og nå kommer hun altid til meg hvis hun har problemer for hun vet att jeg ikke blir sint eller sier det til noen.

Så jeg vil anbefale deg å snakke med henne om det, uten å være sint på henne.

Anonym poster: ccdfcc678e4483f38a60251a7a33eeb1

  • Liker 9
Gjest Nusseli
Skrevet

Jeg er storebror til ei jente som er 16 nå. Hun prøvde å snike seg ut når hun var ca. 14 år, da var jeg 19. Jeg kom hjem i 01.00 tiden.

(...)

Jeg spurte henne én gang til om hva som hadde skjedd den natten og hun fortalte samme historie om att hun ville lufte seg litt fordi hun var så varm. Jeg ser rett inn i øynene hennes å hun ser ned. "Du prøvde å snike deg ut, ikke sant?" Hun ser enda mere ned og vil ikke svare så jeg spørr en gang til "du prøvde å snike deg ut Isabell, ikkesant?" "Ja" sier hun veldig svakt. Hun så opp på meg og så ut som hun var forbredd for å få masse kjeft av meg, jeg hadde vel egentlig lyst til å gi henne huden full, men jeg lot være. Jeg fortalte henne heller om ulempene ved å snike seg ut, hvordan utelivet egentlig er, hva som kan skje og hva konsekvensene er. Hun satt helt stille og lyttet til meg hele tiden. Når jeg var ferdig sa jeg att jeg bare var glad i henne og ville beskytte henne. Hun nikket. Jeg sa att hvis hun lovet og ikke snike seg ut en gang til skulle jeg ikke si noe til noen. Hun nikket stille før hun spurte "er du veldig sint på meg?" og så begynte hun å gråte. "Neida, jeg vill bare att du skal være trygg" sa jeg før jeg klemte henne og trøstet henne.

Hun har aldri sneket seg ut siden, som jeg vet. Og nå kommer hun altid til meg hvis hun har problemer for hun vet att jeg ikke blir sint eller sier det til noen.

Så jeg vil anbefale deg å snakke med henne om det, uten å være sint på henne.

Anonym poster: ccdfcc678e4483f38a60251a7a33eeb1

Vilken bra storebror du är! Du kommer helt säkert bli en väldigt bra och förståelses full far en dag. Blir imponerad över dig nu :)

Till TS:

INTE säg något till mamma/pappa. Gör hellre som denna AB och prata med din syster själv. Du vinner så mycket mer på det!

Gjest C4r1n3
Skrevet

Vet du, jeg tenker det spørs litt på hvilken type by du bor i. Er det en stor by med mye kriminalitet/narkotika/etc og mye tull en fjortis kunne surret seg inn i, så hadde jeg glatt sagt ifra til foreldrene med en gang. Dersom det er en mindre by med lite kriminalitet/narkotika/etc slik at de ikke kunne funnet på så mye tull, så hadde jeg snakket med min søster først og evt. heller vurdert å "sladre" utifra det hun sa. Jeg vil heller ha en sur søster, enn en søster som har havnet i skikkelig trøbbel som jeg kunne ha forhindret.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vel, jeg mener du skal si det til moren din. Din søster kommer mest sannsynlig ikke tl å bry seg om hva du mener, og din mor har rett på å få vite hva som foregår. Du kan jo evt. be moren din om å "oppdage det selv" ved hun kan si at vinduet er ødelagt eller noe til datteren.

Anonym poster: 991e1dc8586a8333da0bcae40625574d

Skrevet

Jeg er storebror til ei jente som er 16 nå. Hun prøvde å snike seg ut når hun var ca. 14 år, da var jeg 19. Jeg kom hjem i 01.00 tiden. jeg skal gå inn bakdøra og går derfor rundt huset, der møter jeg jo på søsteren min. Hun ser ganske stresset ut. "Issabell! Hva gjør du her?? Klokka er ett på natta!!?" "Ehhhhhhh jeg skulle bare ehh gå meg en tur ute jeg ehh var så varm" jeg ser opp mot vinduet hennes og ser att brastigen henger ute. "Men hvorfor brukte du brastigen da???" "Ehh neiii jeg ehh ville bare ikke ehh vekke mamma" jeg er heller ikke dum og skjønte att hun prøvde å snike seg ut. "Ok" sukket jeg og følte henne opp på rommet sitt, tokk inn branstigen og sa "god natt da" Jeg gikk å la meg på rommet mitt. først tenkte jeg å si det til mamma, men det ville jo bare gjøre det vanskelig for henne. Dessuten var det jo straff. nok att jeg, storebroren hennes, oppdaget henne. De neste dagene turte hun nesten ikke å se meg i øyene, hun holdt seg unna meg og ville helst ikke snakke med meg, det er jo litt vanskelig når man bor i samme hus... Så til slutt bestemte jeg meg for å snakke med henne. Jeg tokk en dag jeg viste att mamma kom sent hjem fra jobben. Jeg gikk inn i stua og spurte om hun ville være med opp på rommet mitt, det ville hun seffølgelig ikke, hun er jo ikke dum hun heller. Men til slutt klarte jeg å overtale/tvinge henne til å bli med. Vi satt oss i sengen min, jeg satt rett ovenfor henne, så jeg så rett på henne. Jeg spurte henne én gang til om hva som hadde skjedd den natten og hun fortalte samme historie om att hun ville lufte seg litt fordi hun var så varm. Jeg ser rett inn i øynene hennes å hun ser ned. "Du prøvde å snike deg ut, ikke sant?" Hun ser enda mere ned og vil ikke svare så jeg spørr en gang til "du prøvde å snike deg ut Isabell, ikkesant?" "Ja" sier hun veldig svakt. Hun så opp på meg og så ut som hun var forbredd for å få masse kjeft av meg, jeg hadde vel egentlig lyst til å gi henne huden full, men jeg lot være. Jeg fortalte henne heller om ulempene ved å snike seg ut, hvordan utelivet egentlig er, hva som kan skje og hva konsekvensene er. Hun satt helt stille og lyttet til meg hele tiden. Når jeg var ferdig sa jeg att jeg bare var glad i henne og ville beskytte henne. Hun nikket. Jeg sa att hvis hun lovet og ikke snike seg ut en gang til skulle jeg ikke si noe til noen. Hun nikket stille før hun spurte "er du veldig sint på meg?" og så begynte hun å gråte. "Neida, jeg vill bare att du skal være trygg" sa jeg før jeg klemte henne og trøstet henne.

Hun har aldri sneket seg ut siden, som jeg vet. Og nå kommer hun altid til meg hvis hun har problemer for hun vet att jeg ikke blir sint eller sier det til noen.

Så jeg vil anbefale deg å snakke med henne om det, uten å være sint på henne.

Anonym poster: ccdfcc678e4483f38a60251a7a33eeb1

Gjør som AB;)

Skrevet

Jeg dro ''hjem'' en tur ista, mest for å sitte ute i finværet med mamma. Når jeg kom hjem sov fortsatt jentene, men de våknet opp etterhvert. Når de kom inn på kjøkkenet sa jeg ''luftejentene det se'' og de bare fnisa :laugh:

Senere når jeg satt ute i sola med mamma klarte jeg ikke la være å fortelle det, mye fordi jeg tenker at hvis det hadde skjedd noe senere en gang når de hadde sneket seg ut og jeg ikke hadde sagt det til mamma, hadde jeg gått rundt å hatt det på samvittigheten. Og fordi at da kan mamma være litt obs. Mamma ble ikke sur i det heletatt, hun lo litt av historien og syns det var bra jeg sa det. Hun fortalte også at hun hadde tenkt på det før hun la seg, men hun kunne jo ikke sitte våken hele natten heller. Mamma og søstra mi har et utrolig åpent og fint forhold, og de snakker om alt. Senere på dagen satt søstra mi ute å leste til tentamen, mens jeg og mamma satt ute, og vi snakka masse. Mamma sa ''ja, da ble det vell ikke noe tur ut på dere igår alikevell da?'' og søstra mi sa ''jo, vi dro ut selvom'' :laugh: Det hadde jeg aldri trodd, jeg var sikker på at de ble så stressa når jeg brått sto der at de hadde holdt seg inne, men neida :laugh:

Merker veldig godt at det er stooor forskjell fra meg til søstra mi, når det gjelder hvor strengt ting er. Jeg fikk 2 ukers husarrest for å snike meg ut jeg :laugh: Men jeg hadde aldri sagt noe til mamma om hun hadde vært like streng med søstra mi, det skal sies.

Takk for svar hvertfall! :blomst:

Skrevet

Det var bra at det løste seg på en fin måte :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...