Gjest Gjest Skrevet 26. mai 2013 #1 Skrevet 26. mai 2013 Jeg var i søskenbarnet mitt sin konfirmasjon i går. Jeg er like gammel som han, så jeg konfirmerte meg for noen få uker siden. I konfirmasjonen min møtte 5 stk opp (mine 3 brødre, onkel og far). Min egen mor møtte ikke opp engang. Jeg fikk veldig lite penger(familien min har dårlig økonomi så jeg forventet heller ikke noe annet) og konfirmasjonen var klein, kort og trist. I søskenbarnet mitt sin konfirmasjon var det minst 30 personer, og alle smilte og hadde det så fint. De klemte hverandre, lo og sa fine ting. Søskenbarnet mitt fikk mange fine gaver og hadde et stort smil om munnen fra dagen startet, til den sluttet. Jeg er selvfølgelig glad på hans vegne, men kan ikke hindre meg selv i å være sjalu. Moren min og hennes nye samboer møtte opp på konfirmasjonen og de kastet ikke så mye som et blikk på meg. Føler meg usynlig. Nå føler jeg meg teit, bortskjemt og sutrete. Jeg burde ikke klage, men jeg er så lei av dette.
Pringle Skrevet 26. mai 2013 #2 Skrevet 26. mai 2013 Dette var leit å høre. Moren din høres ut som litt av drittkjerring. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå