Hvordan har barna dine taklet samlivsbrudd?

[Gjest mama]

Det er så mange barn som bli ofre i samlivsbrudd. Har nylig opplevd brudd, og det var jo et sjokk for barna, men det har gått veldig bra, selv om faren etterpå har vært mest opptatt av nydamen sin.

Men til deg, som har fått bruddet litt på avstand, hvordan har det gått med barna midt oppi dette? Fungerer hverdagen som den skal ?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en foreldre, men et av de barna som har skilte foreldre! Kjenner mange som har det også, og for dem også går det bra. Det er selvfølgelig veldig trist men det går bedre etterhvert, og om man har en søster/bror kan man trøste hverandre! Siden det dessverre er ganske normalt at folk skilles i dag får man også støtte fra andre barn som har/opplever det samme!

Selv bor jeg kun hos mamma og det går også veldig bra

Anonym poster: 54f304272c9c9c1d6966522127f418dc

[AnonymBruker]

Jeg og barnas pappa flyttet fra hverandre i oktober -12. Vi passet ikke sammen lenger, hadde ulike interesser og forskjellige ønsker for livet rett og slett. Vi har derimot det samme verdigrunnlaget og er begge to oppegående i mine subjektive øyne Ingen av oss hadde noen ny mann i sikte da det ble slutt, men nå den siste mnd har barna fått truffet min nye kjæreste noen ganger. Presentert som en venn som kanskje blir en kjæreste etterhvert.

Min vurdering pr idag er at barna har det veldig fint. De virker harmoniske og fornøyde. Jeg vet at 7-åringen (yngstemann) naturligvis helst ville hatt mamma og pappa i samme hus, men hun venner seg mer og mer til at det er som det er. Ingen av barna har vist noen adferdsendringer. Dvs, 7-åringen var trist og lei den første tiden, men ikke nå lenger.

For mine barn har det nok vært en ekstra trygghet at de hele tiden er i det samme huset, mens det er vi foreldrene som flytter ut og inn. Jeg føler at det ikke kunne blitt mer stabilt og trygt enn det, når hele deres forestilling om familielivet ble brutalt rasert. De har rommet sitt, senga si, tingene sine samme stedet hver dag og hver uke. Nå har jeg laget en kalender der datoen er skrevet med rosa de dagene jeg er der og blått når pappaen er der. Så kan de sjekke selv når de lurer på hvem som skal være der hvilke dager.

Så jeg tror og håper ikke at barna mine vokser opp med tanker om at alt ble forferdelig den dagen vi skilte oss.

Anonym poster: 45abd9c7aa20a7eaff1ffea612aca5eb

[AnonymBruker]

For mine barn har det nok vært en ekstra trygghet at de hele tiden er i det samme huset, mens det er vi foreldrene som flytter ut og inn. Jeg føler at det ikke kunne blitt mer stabilt og trygt enn det, når hele deres forestilling om familielivet ble brutalt rasert. De har rommet sitt, senga si, tingene sine samme stedet hver dag og hver uke. Nå har jeg laget en kalender der datoen er skrevet med rosa de dagene jeg er der og blått når pappaen er der. Så kan de sjekke selv når de lurer på hvem som skal være der hvilke dager.

Anonym poster: 45abd9c7aa20a7eaff1ffea612aca5eb

Hmm, så du pendler mellom to hus, "barnas" og ditt eget? blir ikke det dyrt å eie to hus, selvom kanskje faren dems eier halve også? bare lurer, har aldri hørt om at det er foreldrene som pendler! hvordan fungerer det for dere?

Anonym poster: 54f304272c9c9c1d6966522127f418dc