Er norske jenter / kvinner veldig dårlige med å gi komplimenter ?

[PrimoFanten]

Har vel blitt 32år nå etterhvert, enten er jeg så ekstremt uattraktiv med null pluss sider eller er det noe med at norske kvinner aldri skal gi noe komplimenter ?

Andre som opplever det slik ? ..

Da mener jeg genuine komplimenter som kan regnes som reelle og passende.

Føler det går mest på dem selv og deres i de fleste sammenhenger. Det forventes at en skal bygge dem opp psykisk nærmest, uten at de gir noe særlig tilbake.

[Gjest Riskjeks]

Har vel blitt 32år nå etterhvert, enten er jeg så ekstremt uattraktiv med null pluss sider eller er det noe med at norske kvinner aldri skal gi noe komplimenter ?

Andre som opplever det slik ? ..

Da mener jeg genuine komplimenter som kan regnes som reelle og passende.

Føler det går mest på dem selv og deres i de fleste sammenhenger. Det forventes at en skal bygge dem opp psykisk nærmest, uten at de gir noe særlig tilbake.

Der har du det. I mange land er det vanlig bare å slenge utav seg komplimenter bare som høflighetsfraser. I Norge har vi gjerne en litt mer reservert sosial omgang. Og å gi genuine komplimenter, er litt skummelt Så da gjør man et gjerne sjelden. Jeg gir sjelden komplimenter til folk jeg ikke kjenner veldig godt, det føles både skummelt og unaturlig...

[AnonymBruker]

Jeg er ikke vant med hverken å gi eller få komplimenter. Når noen en sjelden gang sier noe pent til meg flir jeg satt ut og pinlig berørt.

Og siden jeg reagerer slik tenker jeg som så at jeg skal "spare" mine medmennesker for slike situasjoner.

Veldig synd.

Anonym poster: a563181f768ce4df4a8427cd9d5575b7

[makkapakka]

Jeg gir komplimenter og jeg mener det jeg sier.

Jeg tar i mot komplimenter og takker for det.

[Gjest Herr Heftig]

Jeg syns de er flinke til det, men jeg kjenner ikke så mange jenter fra andre land så jeg har ikke noe å sammenligne med.

[Gjest avocadoen]

Om en kompis har klipt seg eller noe, så er det naturlig for meg at jeg spør om han har klipt seg, for så og si at jeg synes det var veldig fint.

Ellers er jeg flink til å gi venninner komplimenter også om at de ser så fin ut i dag o.l. Jeg er glad i å gjøre andre glad:)

Pleier og å gi kjæresten komplimenter veldig ofte, og da mener jeg jo noe med det. Slenger ikke ut ting i hytt og pine heller, men tror det er viktig at man gir spesielt kjæresten komplimenter.

Husker da jeg gikk på ungdomsskolen og gav kompliment til læreren min om at hun hadde kledd seg så fint eller noe, og hun ble satt ut samtidig som hun ble veldig glad for at hun pleide aldri å få komplimenter.

Men kanskje det har noe med at jeg også er dansk

[Thalassos]

Jeg skulle ønske alle var flinkere til å gi komplimenter, men det handler vel mye om at nordmenn er reserverte vesener. Det er utrolig synd, for komplimenter kan virkelig gjøre dagen. Jeg er ikke over gjennomsnittlig pen eller noe, men på jobben har jeg faktisk fått komplimenter av tre forskjellige for den samme tingen, og det er utrolig hyggelig. Sjefen min, en kollega og en ukjent dame som skulle i møte kommenterte frisyren min (3 forskjellige dager), og jeg gikk bare rundt og gliste. Jeg ga et kompliment til en kollega en dag, fortalte at toppen hennes var så fin. 4 dager senere sa hun at jeg gjorde hele dagen hennes, fordi hun i utgangspunktet hadde en veldig dårlig dag.

Det er flere ganger jeg har hatt lyst til å si til ukjente jenter at de har veldig fin veske eller lignende, men etter at jeg en gang for mange år siden fikk et hevet øyebryn og "øh?!" tilbake etter å ha gitt et kompliment til en fremmed, har det sittet langt inne.

[aquiz]

Det går begge veier.... Jeg var så "heldig" å få ett kompliment hvert år over 5 år.

Jeg var alltid flink til å oppmuntre, gi komplimenter og komme med tilnærmelser.

[PrimoFanten]

Men ting som f.eks å ta veldig interesse i å høre på / forstå den andre parten en f.eks snakker med for første gang. Komme med interesanne utdypninger og spørsmål til det underveis ...har gått veldig inn for det der noen ganger neste bare for å se om det blir satt pris på.

De uttrykker det ihvertfall aldri...det er mange former for komplimenter, ikke bare ang utseendet da men.

[PrimoFanten]

Jeg skulle ønske alle var flinkere til å gi komplimenter, men det handler vel mye om at nordmenn er reserverte vesener. Det er utrolig synd, for komplimenter kan virkelig gjøre dagen. Jeg er ikke over gjennomsnittlig pen eller noe, men på jobben har jeg faktisk fått komplimenter av tre forskjellige for den samme tingen, og det er utrolig hyggelig. Sjefen min, en kollega og en ukjent dame som skulle i møte kommenterte frisyren min (3 forskjellige dager), og jeg gikk bare rundt og gliste. Jeg ga et kompliment til en kollega en dag, fortalte at toppen hennes var så fin. 4 dager senere sa hun at jeg gjorde hele dagen hennes, fordi hun i utgangspunktet hadde en veldig dårlig dag.

Det er jo dette som hadde vært hyggelig å gjort mer en kultur av. Da legger man mer merke til hverandre istedet for å være så selvopptatte. Gir man noe først så får vel man noe igjen tilbake før eller siden

[Thalassos]

Det er jo dette som hadde vært hyggelig å gjort mer en kultur av. Da legger man mer merke til hverandre istedet for å være så selvopptatte. Gir man noe først så får vel man noe igjen tilbake før eller siden

Jeg er helt enig, men det som er "farlig" er at det blir som i USA hvor det er mer for høflighet enn at det faktisk er et oppriktig kompliment. Ofte leser man i "hvordan bli bedre likt"-artikler at man skal gi komplimenter. Det er trist hvis det skal bli så fake.

Jeg tror de fleste som gir komplimenter forventer å få et tilbake, og da blir det litt falskt..

[PrimoFanten]

Det går begge veier.... Jeg var så "heldig" å få ett kompliment hvert år over 5 år.

Jeg var alltid flink til å oppmuntre, gi komplimenter og komme med tilnærmelser.

Tror kvinner kanskje får mer komplimenter enn menn faktisk. Derfor jeg lurer ekstra på om det er særegent de norske. Vansklig å si men tror ikke de er best sammenlignet med resten av europa.

Når man møter noen som man ikke har sett på noen år, og de ser forandringen ..så kommuniserer de den ikke som et kompliment ..snarere tvert imot. Det kjenner jeg at gjør litt vondt ..jeg som har blitt skalla de siste årene f.eks da blir det sånn. "kremt, javel hei kjente deg ikke igjen,...hva/hvor har du gjort av håret? ...ny stil ja. Jaja javel ja ...."

Som om jeg kan noe for at jeg ikke har mer hår på hodet igjen?, da kjenner jeg at jeg har problemer med å ikke finne på en unnskyldning for å haste meg videre altså. Jeg prøver ihvertfall å kommentere det positive, mens kulturen for mange virker som å være å kommentere forandringen...som for det mest tolkes i negativ forstand.

[PrimoFanten]

Jeg er helt enig, men det som er "farlig" er at det blir som i USA hvor det er mer for høflighet enn at det faktisk er et oppriktig kompliment. Ofte leser man i "hvordan bli bedre likt"-artikler at man skal gi komplimenter. Det er trist hvis det skal bli så fake.

Jeg tror de fleste som gir komplimenter forventer å få et tilbake, og da blir det litt falskt..

Så lenge komplimentene er passende til personen så ser jeg ingen fare med at det kan bli vel falskt i lengden da. Men man klarer ikke gi så veldig passende komplimenter hvis man ikke registerer dem. ..gir man aldri komplimenter selv så blir det jo vansklig å legge seg på den linjen da.

[Gjest Reza08]

Jeg gir ofte komplimenter til andre mennesker. Liker å opptmuntre andre litt. De gangene jeg gir dem, mener jeg det. Alltid hyggelig å få noen tilbake også. Hvis jeg har hatt en litt dårlig dag med mye motgang, kan det hjelpe utrolig mye å få en koselig og personlig tilbakemelding fra en annen person. Letter litt på trykket.

[aquiz]

Tror kvinner kanskje får mer komplimenter enn menn faktisk. Derfor jeg lurer ekstra på om det er særegent de norske. Vansklig å si men tror ikke de er best sammenlignet med resten av europa.

Når man møter noen som man ikke har sett på noen år, og de ser forandringen ..så kommuniserer de den ikke som et kompliment ..snarere tvert imot. Det kjenner jeg at gjør litt vondt ..jeg som har blitt skalla de siste årene f.eks da blir det sånn. "kremt, javel hei kjente deg ikke igjen,...hva/hvor har du gjort av håret? ...ny stil ja. Jaja javel ja ...."

Som om jeg kan noe for at jeg ikke har mer hår på hodet igjen?, da kjenner jeg at jeg har problemer med å ikke finne på en unnskyldning for å haste meg videre altså. Jeg prøver ihvertfall å kommentere det positive, mens kulturen for mange virker som å være å kommentere forandringen...som for det mest tolkes i negativ forstand.

Den ser jeg meg enig i... Nordmenn er ufattelig negative! De som ikke kjenner meg godt blir faktisk satt ut hvis jeg nevner "jeg likte buksa på deg!" eller "damn, du så råtøff ut med skoene!". Kanskje det er derfor folk tror at jeg flørter? Nå fikk jeg noe å bryne meg på!

Jeg selv er ikke 100% norsk, jeg har en god blanding av nordiske gener i årene.

[Singha]

Jeg føler norske kvinner er flinke til å gi komplimenter. I alle fall de jeg kjenner. Det er nok verre andre veien. Selv er jeg både lite flink til å ta i mot og å gi.

[SemperFi]

Ja.

[Chien]

Jeg pleier å gi masse komplimenter. Ikke bare til menn, men andre kvinner også vil at folk skal oppfatte meg som en høflig person, og syns det er koselig å se reaksjonen man får når man sier noe hyggelig. Man får også mange flere komplimenter tilbake, og det er jo alltid koselig.

[Gjest Chloè]

Jeg pleier å gi komplimenter til både venner og fremmede, men jeg har bodd en del av livet mitt i utlandet så jeg har det nok derfra. Syns det er rart og synd at noen mener det er flaut. Hvorfor er det flaut å si noe fint til et menneske? Alle blir alltid glade. Jeg får alltid komplimenter på byen av jenter, av en eller annen grunn, ikke så mye ellers utenom fra venner. Men venner "må" nesten si at det og det var fint,så mye gøyere å høre det fra fremmede

[Gjest Valiumsjunkie]

Jeg er nok ikke så flink til å gi komplimenter til andre, siden jeg ikke reagerer noe særlig på dem selv, må liksom late som at jeg blir glad for å høre det, sier takk eller blir "sjenert". Prrøver selv da, som å si at noen er fin på håret eller at de har et eller annet fint med seg. Feks har jeg en kompis jeg har lyst til å si "det jeg liker med deg er at du er så utrolig hyggelig, du har evnen til å løfte andre opp", men damen hans er litt saiko, tør ikke å si det.