Ibux Skrevet 25. mai 2013 #1 Skrevet 25. mai 2013 Jeg har bestemt meg (tror jeg) for å gjøre det slutt med kjæresten. Jeg synes det er veldig vanskelig og frykter en forferdelig kjærlighetssorg, men jeg føler jeg må slutte å holde fast i noe som det ikke er noe håp i. Han er drømmefyren min på mange måter. Jeg elsker å være med han, snakke med han og finne på ting. Han er moden og vi kan snakke seriøst sammen, selv om vi også har det gøy sammen. VI har utrolig åpenhet og god kommunikasjon rundt sex, noe som er veldig trist å gi slipp på. Han gir meg komplimenter og er veldig søt og kosete når vi er sammen. Osv. Altså er han akkurat slik jeg har drømt om. MEN. Han tar lite/ingen kontakt utenom når vi er sammen. Vi er bare sammen i helger fordi han bor et stykke unna og studerer.. Han virker heller ikke spesielt interessert i å prate om jeg prøver å snakke til han på sms/facebook/skype. Dette har gjort at jeg føler meg avvist og at han ikke har føleleser for meg. Jeg snakker med han om dette og fikk bekreftet at han trodde jeg følte mer for han enn han gjør for meg. Men han mener at følelser uansett vil forsvinne og han vil ikke basere et forhold på følelser, men på at han liker egenskapene til dama og liker å være med henne. Det høres jo logisk ut, men jeg klarer ikke godta det. Jeg tenker på han hele tiden og vil være sammen med han så mye som mulig. Han kommer til meg og drar igjen etter 2 dager, selv om han ikke har noe han skulle gjort den 3. dagen. Jeg føler meg så avvist og føler han blir lei av meg og ikke ønsker å være så mye sammen med meg. Alt er så vanskelig for jeg vil ikke være paranoid. Men så har jeg jo fått det bekreftet og. Sist gang jeg snakket med han sa han at han har begynt å føle at vi er mer venner enn kjærester.. hva nå det skal bety. Gjør jeg det riktig å slå opp synes dere? Hva er deres tanker om følelser i et forhold? forholdet gjør meg lykkelig 0-2 dager i uken, og ulykkelig resten som det er nå. Vi det kunne endre seg? (i slutten av 20-årene, vært sammen i rundt 7 mnd)
Gjest Elizia Skrevet 25. mai 2013 #2 Skrevet 25. mai 2013 Jeg mener at følelser har alt å si i starten av et forhold. Selvsagt bør andre ting som for eksempel felles verdier, respekt for hverandre, syn på fremtiden og forhold, barneoppdragelse m.m være tilstede, men uten forelskelse, hva skal man se tilbake på senere da, når ting blir A4? De fleste ønsker vel å være stormende forelsket i starten av et forhold, og så glir det forhåpentlig over i dyp kjærlighet. Har selv akkurat gått ut av et forhold der jeg følte mer enn han. Han er også en snill, kjekk og super fyr med gode holdninger og verdier, men han var ikke forelsket i meg... Utrolig trist når en selv liker den andre så godt, men man kan dessverre ikke endre den andres følelser.
Capt. Obvious Skrevet 25. mai 2013 #3 Skrevet 25. mai 2013 Dette er da et avstandsforhold? Kjenner til opplegget, har selv (som mann) vært i flere avstandsforhold og dessverre er det gjerne slik at følelsene raskere kan dabbe av for en eller begge. Jeg mener det er et faresignal når en/begge ikke er så interessert i å opprettholde kommunikasjonen, når man bor et stykke fra hverandre er det alfa og omega, og min erfaring er at det er begynnelsen på slutten når den ene trekker seg unna. Skriver ikke dette for å være kjip - det er ikke sikkert det er for sent - men begge må være motivert 100% og ønske å ha kontakt med den andre for at det skal være liv laga på sikt. Og det skal ikke være slik at man er ulykkelig mesteparten av tiden. Syntes han også har et litt vel pragmatisk syn på forhold, det er vel og bra å ikke la følelser styre alt, men om man ikke har de grunnleggende følelsene på plass så ser jeg ikke vitsen i å være i et forhold.
Ibux Skrevet 25. mai 2013 Forfatter #4 Skrevet 25. mai 2013 (endret) er bare 1 1/2 time og vi kunne vært mye mer sammen, bare at han ikke er interessert. Men det har alltid vært sånn, er ikke sånn at det har dabbet av. takk for svar begge to! Det er godt å få bekreftet den harde sannheten fra dere. Endret 25. mai 2013 av Ibux
Capt. Obvious Skrevet 25. mai 2013 #5 Skrevet 25. mai 2013 er bare 1 1/2 time og vi kunne vært mye mer sammen, bare at han ikke er interessert. Men det har alltid vært sånn, er ikke sånn at det har dabbet av. takk for svar begge to! Bare hyggelig. Halvannen time er jo knapt nok å regne som avstandsforhold, så det er jo litt merkelig at han ikke er interessert i å se deg mer. Jobber/studerer han mye eller driver med noe annet slik at han ikke har tid? Ellers høres dere jo ganske forskjellig ut, du er vel kanskje mer følelsesmenneske enn han når han alltid har vært sånn. Jeg tror nok jeg ville vurdert det hele hvis jeg og ei dame viste seg å være så forskjellige.
Ibux Skrevet 25. mai 2013 Forfatter #6 Skrevet 25. mai 2013 Bare hyggelig. Halvannen time er jo knapt nok å regne som avstandsforhold, så det er jo litt merkelig at han ikke er interessert i å se deg mer. Jobber/studerer han mye eller driver med noe annet slik at han ikke har tid? Ellers høres dere jo ganske forskjellig ut, du er vel kanskje mer følelsesmenneske enn han når han alltid har vært sånn. Jeg tror nok jeg ville vurdert det hele hvis jeg og ei dame viste seg å være så forskjellige. Ja det synes jeg og. Jeg vil ha en kjæreste som har lyst til å se meg ofte. Men så føler jeg at jeg er kravstor og vil ha i pose-og sekk. Har slitt mye med med angst og depresjoner før, noe som er helt urelatert til dette. Men siden jeg har gjort det tenker jeg at det er sikkert bare på grunn av sykdommen at jeg føler det sånn, jeg er sikkert bare paranoid og føler "feil", at jeg burde være tilfreds og ikke klage. Han studerer. Men han har mye tid, som han tydligvis vil bruke foran datan og andre ting istedet for meg. Han sier selv han trives godt med hvordan vi har det, at vi ser hverandre maks 2 ganger i uka. Ja, vi er kanskje mer forskjellige enn jeg tenker?
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2013 #7 Skrevet 25. mai 2013 Jeg har et avstandsforhold, og det er 1 time med fly en vei. Bergen - Trondheim. 1,5 er jo ingenting, så det er utrolig merkelig at han ikke vil se deg mer. Hadde tatt det opp med han en siste gang. Hadde jeg ikke fått noe svar da, hadde jeg gjort det slutt. 1,5 time skal ikke hindre dere noe spesielt. Jeg går på skole, og det er 1 time og 15 min en vei, og til og med det gjør jeg hver dag. Anonym poster: f57019f644e81773832b02f5bc101880
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2013 #8 Skrevet 25. mai 2013 Jeg droppet ei dame for akkurat det samme for en stund tilbake. Følte meg lite verdsatt og at hun ikke ville ha meg, siden hun viste veldig dårlig engasjement ovenfor meg. Det endte opp med at jeg følte jeg ga masse av meg uten å få det jeg trengte tilbake. Veldig synd, for hun har nesten alt det jeg ser etter i ei dame. Sjeldent.. :-( Du søker lykke, gjør du ikke? Anonym poster: 3f38729cc5ca1ace3f26e9bd1d3b101e
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2013 #9 Skrevet 25. mai 2013 Jeg snakker med han om dette og fikk bekreftet at han trodde jeg følte mer for han enn han gjør for meg. Men han mener at følelser uansett vil forsvinne og han vil ikke basere et forhold på følelser, men på at han liker egenskapene til dama og liker å være med henne. I mine øyne forsvinner ikke følelser, de omdannes bare (i et godt forhold). Samboeren min og jeg var svært forelsket i litt over ett år, så ble vi bare mer og mer glad i hverandre. Vi tenner fremdeles på hverandre og når vi får være litt uten barn, blir vi romantiske og "forelsket" igjen, men følelsene har aldri forsvunnet! Lykke til, uansett hva du velger å gjøre. Anonym poster: ae6a77f2d2ecb670d1a42651f271cf55
Gjest Faerunpedia Skrevet 26. mai 2013 #10 Skrevet 26. mai 2013 I mine øyne forsvinner ikke følelser, de omdannes bare (i et godt forhold). Samboeren min og jeg var svært forelsket i litt over ett år, så ble vi bare mer og mer glad i hverandre. Vi tenner fremdeles på hverandre og når vi får være litt uten barn, blir vi romantiske og "forelsket" igjen, men følelsene har aldri forsvunnet! Lykke til, uansett hva du velger å gjøre. Anonym poster: ae6a77f2d2ecb670d1a42651f271cf55 Enig i denne, det er jo det som er viser om et forhold er "riktig" eller ikke.
Ibux Skrevet 26. mai 2013 Forfatter #11 Skrevet 26. mai 2013 Jeg droppet ei dame for akkurat det samme for en stund tilbake. Følte meg lite verdsatt og at hun ikke ville ha meg, siden hun viste veldig dårlig engasjement ovenfor meg. Det endte opp med at jeg følte jeg ga masse av meg uten å få det jeg trengte tilbake. Veldig synd, for hun har nesten alt det jeg ser etter i ei dame. Sjeldent.. :-( Du søker lykke, gjør du ikke? Anonym poster: 3f38729cc5ca1ace3f26e9bd1d3b101e Hvordan reagerte hun når du gjorde det slutt? Jo, jeg søker jo lykke her i livet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå