Jeg har et bekreftelsesbehov. Hvordan kvitte seg med dette?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold. Vi er samboere, skal gifte oss til neste år. Har barn. Er i midten av tjueårene.

Hvis du ikke vil lese alt, så holder det å lese de siste setningene.

Problemet, som begynner å spise meg opp innvendig, er selvbildet og selvtilliten min. Jeg hadde en røff oppvekst, så da jeg plutselig ble attraktiv for det motsatte kjønn, fikk jeg meg kjærester og hadde det bra- trodde jeg var god nok.

Men så snart en annen viste interesse,dabbet daværende forhold vekk og jeg gikk inn i et nytt. Aldri hatt ons, og aldri vært skikkelig singel siden tidlig pubertet.

Årene gikk, og jeg strålte av selvsikkerhet- noe som tiltrakk gutter og etterhvert menn. Jeg har et middels utseende, ser ikke ut som en babe men heller som den mindre pene versjonen av nabojenta. Det som har vært attraktivt med meg, er at jeg er stille og rolig, styrket selvbildet til de jeg omgikk, flørtet og virket som om jeg var i godt humør. Og at fokuset aldri lå i utseendet. Tror dere skjønner tegningen så langt.

Etter alle disse årene, fikk jeg et falskt styrket selvbilde, og endelig følte jeg meg roligere. Traff en utrolig mann, vi har hatt noen turbulente tider, men jeg så aldri rundt meg etter en ny. Jeg fant min plass, og stortrivdes med å gi kjæresten 100% av fokuset.

Helt til nå, jeg har nylig vært gjennom en stygg abort som rev vekk alt, og jeg må bygge meg opp igjen. Det gikk bra en tid, og jeg begynte å se fremover.

Plutselig legger jeg merke til at det er 3 andre menn i min omgangskrets som har stor interesse for meg, og jeg føler meg fanget i min gamle rolle. Klarer ikke si rett ut NEI, selv om jeg ikke har gjort annet de siste årene av vårt forhold. Det har vært utrolig fint å få en bekreftelse på at jeg fortsatt er attraktiv, etter den aborten så har jeg dessverre sugd til meg alt av positiv oppmerksomhet. Jeg har aldri vært utro fysisk, men både dere og jeg vet at dette ikke er bra; man skal alltid være tydelig på at enkelte ting er upassende når man er i forhold.

Jeg elsker min kjæreste, og vi har det bra og trygt. Søker ikke spenning, søker et rolig liv med en mann jeg elsker. Men for å få til det trenger jeg å bygge meg selv opp. Vet ikke hvor jeg skal starte, for psykolog hjalp ikke. Oppveksten og ting som skjedde henger over meg idag, aborten står fortsatt friskt i minne selv om jeg ser mer fremover enn bakover. Forvirrende?

Jeg trener aktivt, spiser riktig, tar mine vitaminer.. Sover veldig lite for tiden, så kan hende det er ødeleggende. Men tankene spiser meg opp, jeg er til tider suicidal på det verste, men er ingen fare for at jeg gjør noe med det.

Er det noen med et godt råd for hvor jeg kan begynne, for å styrke selvtillit/selvbilde? Jeg gjorde litt fremskritt igår, da jeg avviste den ene av de 3 som gir meg positiv bekreftelse på at jeg er attraktiv, men kjente hvor vanskelig det er å si nei når jeg er tilbake i samme tankesett.

Blir takknemlig for konstruktiv tilbakemelding på dette.

Anonym poster: 4b51ec932c8370fb558ccfee6eab7293

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Du har lenge hatt og fått mye bekreftelse fra en spesiell og trygg kilde, om gangen.

Også rives det bort pga aborten? Her bør du begynne gjerne, tenker jeg, fordi det var jo roten til kaoset som nå er jevnet ut igjen. Og som en strandet blomst på fortauet så retter en seg jo mot solen likevel.

Det er jo synd at hele fundamentet av selvbilde ble bygget av eksterne kilder da, men jeg forstår det jo veldig godt og.

Føler du at er mindre attraktiv nå pga aborten?

Og er redd for at kildene for bekreftelsene er minimale pga det?

Eller er det det uvante miljøet med mindre bekreftelse som er hard å tilpasse seg til?

Anonym poster: f07cf72da07f01be78ee7cd4d87078c1

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Du har lenge hatt og fått mye bekreftelse fra en spesiell og trygg kilde, om gangen.

Også rives det bort pga aborten? Her bør du begynne gjerne, tenker jeg, fordi det var jo roten til kaoset som nå er jevnet ut igjen. Og som en strandet blomst på fortauet så retter en seg jo mot solen likevel.

Det er jo synd at hele fundamentet av selvbilde ble bygget av eksterne kilder da, men jeg forstår det jo veldig godt og.

Føler du at er mindre attraktiv nå pga aborten?

Og er redd for at kildene for bekreftelsene er minimale pga det?

Eller er det det uvante miljøet med mindre bekreftelse som er hard å tilpasse seg til?

Anonym poster: f07cf72da07f01be78ee7cd4d87078c1

Takk for svar.

Det uvante miljøet er ikke så uvant lengre, fordi jeg har vært sammen med ham i snart 6 år. Jeg er også sikker på at jeg ikke har begynt å kjede meg på noen måte

Men, aborten som var så vond, rev opp gamle følelser og nå kjenner jeg på det at selvbildet mitt er bånn. Føler meg ikke attraktiv nå, nei, men det har med bildet mitt av meg selv. Ikke fordi jeg ikke får nok bekreftelse av kjæresten.

Er litt uenig med deg rundt det å kun ta tak i aborten, for jeg vet at for å holde meg lykkelig må jeg også være glad i meg selv og se min egen verdi. Uten å støtte meg til bekreftelser fra menn som gir meg komplimenter, uten kjærestens komplimenter.. Men så tafatt som jeg føler meg for tiden, så vet jeg ikke hva som kan gi meg en god selvfølelse.

Anonym poster: 4b51ec932c8370fb558ccfee6eab7293

[Drømmespill]

Hva med å skrive opp komplimenter du får og øyeblikk som får deg til å føle deg bedre?

Jeg gjør det av og til, og har en liten liste. Det høres kanskje litt rart ut, men det kan hjelpe, du får "høre" det du trenger, men trenger ikke å "mase" på at andre skal si det hele tiden?

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig sånn du har det for tiden..Men jeg får heller ikke så mye oppmerksomhet fra kjærsten, så "leter " etter andre jeg vet syns jeg er pen for at de skal si eller skrive noe fint til meg. På en måte vet jeg at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men på en annen måte så savner jeg oppmerksomheten og komplimentene som man gjerne har mye av i starten av et forhold. Utrolig leit med aborten din, det kan ikke ha vært lett. Det kan kanksje være en idè å starte å trene eller gjøre noe du virkelig liker for å få engasjert dopamin og endorfinene, det hjelper meg litt til tider.

Anonym poster: bdc6a533dec3b24c60cbd179c73d5dd4

[Havbris]

Du har en turbulent fortid, der du kanskje strever med å sette sammen bitene til en helhet som kan gi deg ro. Kanskje skulle du oppsøke profesjonell hjelp for å få hjelp til å sortere tankene dine?

[AnonymBruker]

Hva med å skrive opp komplimenter du får og øyeblikk som får deg til å føle deg bedre?

Jeg gjør det av og til, og har en liten liste. Det høres kanskje litt rart ut, men det kan hjelpe, du får "høre" det du trenger, men trenger ikke å "mase" på at andre skal si det hele tiden?

Åh, at jeg ikke tenkte på det før?! Har nemlig en mappe fra tenårene, hvor jeg har samlet alle kjærlighetsbrev, komplimenter jeg har fått på lapper i timene på skolen, bevis og øyeblikk som var gode, bilder fra gode øyeblikk- noen bilder er med meg sammen med ekser, hvor vi ser lykkelige ut. Savner ikke eksene av den grunn, men det er fint å se at jeg har hatt andre mannlige personer som har "forgudet" meg Den skal jeg lete frem!

Har også den første lappen som jeg fikk bruke mens jeg ventet på førerkortet i posten, og idrettsknapper fra da jeg var barn Jeg blir alltid glad og påmint på gode ting i livet mitt av å titte i den :D

Jeg har det veldig sånn du har det for tiden..Men jeg får heller ikke så mye oppmerksomhet fra kjærsten, så "leter " etter andre jeg vet syns jeg er pen for at de skal si eller skrive noe fint til meg. På en måte vet jeg at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men på en annen måte så savner jeg oppmerksomheten og komplimentene som man gjerne har mye av i starten av et forhold. Utrolig leit med aborten din, det kan ikke ha vært lett. Det kan kanksje være en idè å starte å trene eller gjøre noe du virkelig liker for å få engasjert dopamin og endorfinene, det hjelper meg litt til tider.

Anonym poster: bdc6a533dec3b24c60cbd179c73d5dd4

Kjempe trist å lese:( Har du prøvd å gi flere komplimenter selv, flørte mer selv og ta initiativ på å gjøre ting sammen med ham?

Jeg trener fra før, men det er egentlig mosjonstrening for å holde psyken på et normalt nivå Men tenker på å skulle finne meg noe spesielt å fylle den tiden, som for eksempel kickboxing

Du har en turbulent fortid, der du kanskje strever med å sette sammen bitene til en helhet som kan gi deg ro. Kanskje skulle du oppsøke profesjonell hjelp for å få hjelp til å sortere tankene dine?

Jo.. Jeg drar litt på den, for jeg er ikke så glad i tanken på å dra til psykolog, for eksempel. Har vært hos en psykolog noen ganger, og jeg må si at det virkelig ikke ga meg noe. Vært hos 3 faktisk, over flere år. Men ingen av de bar jeg på bølgelengde med, eller kunne gi meg "lekser" eller mer håndfaste mål å strebe etter. Ble for meg veldig slitsomt å grave i fortid hele tiden, ville jo selvsagt lufte ut om traumer og hendelser, men også fokusere fremover. Noe jeg ikke opplevde de var så interessert i.

Kan også nevne at den første psykologen jeg var hos, som 14-åring, sa jeg skulle begynne å masturbere. "For å få ut spenning i kroppen." Da brøt han min personlige grense, samt at samme timen kommenterte han at jeg så veldig mye på hendene hans, og "at det opplevde han mange av hans jente-pasienter gjorde. Hva lå bak?". Vel, han viftet så mye med hendene når han pratet, at jeg ville heller se mer på hendene enn i de stirrende øynene hans

Takk for svar

Anonym poster: 4b51ec932c8370fb558ccfee6eab7293

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Det uvante miljøet er ikke så uvant lengre, fordi jeg har vært sammen med ham i snart 6 år. Jeg er også sikker på at jeg ikke har begynt å kjede meg på noen måte

Men, aborten som var så vond, rev opp gamle følelser og nå kjenner jeg på det at selvbildet mitt er bånn. Føler meg ikke attraktiv nå, nei, men det har med bildet mitt av meg selv. Ikke fordi jeg ikke får nok bekreftelse av kjæresten.

Er litt uenig med deg rundt det å kun ta tak i aborten, for jeg vet at for å holde meg lykkelig må jeg også være glad i meg selv og se min egen verdi. Uten å støtte meg til bekreftelser fra menn som gir meg komplimenter, uten kjærestens komplimenter.. Men så tafatt som jeg føler meg for tiden, så vet jeg ikke hva som kan gi meg en god selvfølelse.

Anonym poster: 4b51ec932c8370fb558ccfee6eab7293

Åja, det var kun det emosjonelle som ble revet bort?

Og neida, jeg sa aldri at du kun burde fokusere på aborten, men starte der derimot. Fordi det er jo helt klart at du må bygge opp igjen selvbilde ditt også. Uten å gjøre det avhengig av bekreftelser fra kjæresten. Et selvbilde kan jo alltids bygges opp igjen, men det kan ta sårt langt tid og det hele er ofte en lang og humpete prosess. Å trene som tidligere er nevnt er jo et knalltips av åpenbare grunner for psyken sin. Videre må du bare prøve å fokusere på aktiviteter som gjør deg fornøyd og glad. Finn deg en hobby kanskje. Som kick-boxing bl.a. Eller prioriter skjønnhetsprodukter som styrker ditt velvære, om det er noen. Å føle seg tafatt nå tror jeg ikke er så unaturlig, men jeg antar at tafattheten vil dabbe av etterhvert også.

Ellers er det vel bare å fortsette den vanlige modusen til det går over. Ting tar tid noen ganger.

Og gir du komplimenter her og der mottar du også sannsynligvis noen på de nevnte respektive stedene.

Anonym poster: f07cf72da07f01be78ee7cd4d87078c1

[Gjest Blondie65]

Grunnen til at du bør starte med aborten er at den rev ned noe som var reparert. Hva var det?

Når det gjelder å ta vare på komplimenter som andre har gitt så er det en kjempeflott måte å øke selvbildet på. Men hva med komplimenter du gir deg selv? Hva er dine styrker, hva er du god til? Lag deg en liste over dine 10 mest positive egenskaper og dine 10 mest negative. Jeg er villig til å vedde på at du kommer først til 10 på den positive siden. Tar du utfordringen?

Det å bruke bilder av eksterne som kilder til selvfølelse kan virke negativt på din kjæreste - det kan lett oppfattes som noe helt annet enn det er ment som. Så vær forsiktig med det.

Start dagen med Chrisitna Agiuleras sang "Beautiful":

I am beatiful

No matter what they say

Words can't bring me down ...

Endret 26. mai 2013 av Blondie65