Gleder meg ikke over graviditeten..

[AnonymBruker]

Og det føles helt grusomt...

Er 6 uker på vei, og fant ut av graviditeten for 2 uker siden. Besteforeldre gleder seg, onkler og tanter gleder seg, barnefar gleder seg

Jeg går derimot rundt og bekymrer meg. Både fordi jeg vet at jeg kommer til å ende opp som alenemor, og fordi meg og barnefar krangler om foreldreansvar og samvær allerede nå. Han er løgner og en forbanna drittsekk som er 14 år i hodet, og han kommer aldri til å bli farsemne, og jeg vil derfor ikke at han skal ha noe med ungen å gjøre.

Noen gode tips? Vil jo selvfølgelig være glad i ungen min, men slik jeg ser det nå, er hele livet til meg og ungen ødelagt, og jeg føler ingenting for ungen

Anonym poster: d457801271dc53444406258b55f55a8b

[tulipaner]

Og det føles helt grusomt...

Er 6 uker på vei, og fant ut av graviditeten for 2 uker siden. Besteforeldre gleder seg, onkler og tanter gleder seg, barnefar gleder seg

Jeg går derimot rundt og bekymrer meg. Både fordi jeg vet at jeg kommer til å ende opp som alenemor, og fordi meg og barnefar krangler om foreldreansvar og samvær allerede nå. Han er løgner og en forbanna drittsekk som er 14 år i hodet, og han kommer aldri til å bli farsemne, og jeg vil derfor ikke at han skal ha noe med ungen å gjøre.

Noen gode tips? Vil jo selvfølgelig være glad i ungen min, men slik jeg ser det nå, er hele livet til meg og ungen ødelagt, og jeg føler ingenting for ungen

Anonym poster: d457801271dc53444406258b55f55a8b

Ikke vet jeg hva jeg skal si om dette, men du kan ikke nekte faren aa ha kontakt med barnet saa lenge han ikke kan vaere en trusel mot barnet eller seg selv, type ustabil alkoholiker-narkoman,psykotisk pedofil voldsmann. Det skal MYE til aa nekte far aa se sitt barn.

nr 2: hvis du vet at det ikke kommer til aa bli dere..... hvorfor I alle dager har du ikke beskyttet deg mot graviditet? du vet jo at det kan skje? 1+1 kan bli 3. Det finnes angrepiller!

Naa er ikke jeg noe for abort, men jeg kan fortelle deg at jeg foelte heller ikke noe til barnet I magen den foerste tiden. Jeg har saa vidt begynt aa kjenne paa denne folelsen naa, og er 14 uker.... jeg forbannet det mer eller mindre I begynnelsen fordi jeg foelte meg saa elendig... oppkast I tide og utide,hodepine, u name it... men naar alt dette har begynt aa roe seg, saa kommer mamma folelsen snikende... Jeg har og lest at det er mange her inne som faktisk ikke har foelt noe saerlig for barnet sitt foer det har kommet ut. Saa alt er normalt.

Du maa jo bare bestemme deg, om du vil beholde dette barnet eller ikke... 6 uker gravid, det er ikke allverdens mye, du har fremdeles 6 uker paa deg til aa gjoere abort om det er det du oensker. Da boer du isafall kontakte din fast lege asap!

Lykke til.

[LukaFrost]

Du må faktisk ikke bære fram dette barnet.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samme følelse som deg. En litt annen situasjon, men da jeg fant ut at jeg var gravid ble jeg ikke glad. Økonomien vår er usikker, og har en datter som vil være 2 år når neste blir født. Syns det er tett. Var ikke klar for nr. allerede.

Heldigvis har følelsene endret seg, er nå 26 uker på vei. Gleder meg mer nå enn i starten selv om fremtiden er usikker.

Skal gjøre det jeg kan for å gi barnet en fin oppvekst.

Jeg er sikker på at gleden kommer etterhvert som ukene går. Det tar tid å venne seg til tanken hvis graviditeten ikke var planlagt.

Lykke til!!

Anonym poster: 5ec23f66cd80962b1dd4f16a9b213e8e

[tonelillevenn]

Jeg forstår at dette må være veldig vanskelig for deg. Jeg synes du skal snakke med en jordmor eller psykolog om det og veie for og i mot i forhold til din totale situasjon.

Hvis du skulle bestemme deg for å beholde barnet, finnes det mange alenemødre som har det bra med barnet sitt, og det finnes gode nettverk for dette.