Føler meg sviktet av folk i vennegjengen

[AnonymBruker]

Er en åpen og ærlig person når det kommer til vennenene mine. Problemet er kanskje at jeg for åpen og direkte, for noen. Ikke at jeg går rundt å snakker om personlige ting til folk hele tiden, men jeg forteller dem alltid hva jeg mener om saker og situasjoner. Jeg gjør dette selv når de ikke liker det som blir sagt(Altså når jeg sier de tar feil ). Pga av dette føler jeg at jeg kanskje tar litt for mye plass for noen, og får litt sure reaksjoner av og til. Spesielt når jeg er uenig og går imot noe noen av dem sier. Det er spesielt 2 som går i forsvarsmodus, og et uskyldig forsøk på å terge og ha det gøy blir heller oppfattet som bitching. Dette pga av holdningen de har opparbeidet seg.

Jeg er egentlig ganske skuffet over dem. Hun ene har jeg faktisk snakket med, og spurt rett ut om jeg skal være mindre direkte, og heller holde igjen. Dette sier jo hun selvfølgelig nei til, "det går helt fint", men så går de å slenger drit bak ryggen min etterpå. Faen til falske dritt folk. Hvor vanskelig er det å si: "jeg blir litt sint på deg når vi diskuterer ting og du sier at jeg tar feil", det hadde vært fint om du roet litt ned" På toppen av det hele tror de jeg er så dum og ikke ser hvordan de holder på. Konfronterer jeg dem med dette er de av typen som bukker og nikker, men egentlig så er de uenig. Etterpå går de heller bak ryggen min igjen og slenger drit. Skulle ønske de rett og slett var mer moden.

Synes dette er litt vanskelig, akkurat nå er jeg såret og forbanna. I og med at jeg må forholde meg til dem pga av vennegjengen kan jeg ikke bare kutte dem ut. Samtidig synes jeg det er drit at jeg må gå på tærene rundt dem. Siden de har opparbeidet den holdningen de har mot meg, må nok jeg være litt usynlig fremover. Synes det er drit at jeg må jobbe for å endre deres holdning, og jeg skulle ønske de hadde et mindre ego. Jeg er ikke keen på å ha dårlig stemning i gruppen og det er bedre at jeg svelger denne karamellen i det stille, enn å lage noe sak ut av det.

Anonym poster: abf3718de137682116ae14dd521ba3a6

[Tabris]

Hvis du vet at de ikke liker det, så kan det jo være en idè å dempe deg selv littegranne? Det betyr ikke at du må gå på tærne rundt dem, det finnes jo en mellomting.

[QueenOfTheSidewalk]

Hva er det de tar feil av da?

[AnonymBruker]

Been there !

Det er slettes ikke alle som har lyst å høre hvor feil de tar. Og eventuelt hva som er riktig. De vil leve med sine urealistiske og snevre tanker om hvordan verden er, fordi de klarer ikke å gripe den nakne sannheten som kanskje stikker litt. Det blir for meget for dem, tror jeg. Nå vet jeg ikke om det er slik i ditt tilfelle, men av egen erfaring har jeg opplevd å bli utpekt som en bedreviter med ufine intensjoner når jeg prøver å si hvordan det er. Og det har noen ganger endt med større diskusjoner, men når argumentene går tom og de vet ikke lengre sine sanne ord om hva de snakker om, så blir de frustrert og sint. Og da ble jeg den store stygge ulven. Kunne jeg ikke bare ta hensyn liksom og ikke fortelle dem noe ? Ignorance is truly a bliss.

Jeg måtte bare ta avstand fra det. Jeg overså det når det ble for tåpelig og prøvde å tenke på noe annet. Det påvirket jo ikke meg på noen direkte måte, så hvordan deres oppfatning var spilte egentlig ingen rolle. Når det gjorde dog sa jeg jo helt klart i fra. Da var det liksom greit. Dette er mennesker jeg ikke helt klarer å være med i lengre sammenhenger har jeg innsett. Forskjellen her er jo at jeg ikke var i dems vennegjeng så det var aldri noe problem om jeg forduftet over en lengre tid, om ikke permanent, noe som skjedde til slutt.

Men om du ikke har den muligheten selv, må du jo nesten bare "roe deg kraftig ner", som de sier på bergensk. At de går baksnakker deg i tillegg dog er vanvittig dårlig gjort. Dette burde du kanskje ta tak i og fortelle dem om hvor lite du sitter pris på det. Om det var noe de ville si, så be dem om å si det til deg i stedet. Om de i det hele tatt har det i seg til å klare det da.

Anonym poster: cf3d19447946b6a0bcacf4fe851445c8

[AnonymBruker]

Du minner om en venninne jeg har, bare litt annerledes. Hun har selv sagt "du må si ifra hvis du ikke liker det jeg sier"... Neida, det går bra!!! Sier vi andre.

Men sannheten er at vi ikke liker det, men vi er redd for å kritisere henne nettopp fordi hun er så flink til å pirke på oss når vi sier "feil". At hun bare kommer til å overse det fordi vi tar jo feil?! Det høres kanskje litt skjevt ut selv om hun har spurt oss om å være ærlige. Men man blir ganske forvirra når man hele tiden får høre at man tar feil, spesielt når man kommer med kritikk. Også blir man BEDT om å komme med kritikk.

Og ikke si det du mener hele tiden, det kan være utrolig plagsomt. Hvordan folk vil oppdra barna sine, hva slags klær de bruker, hva slags merkelige ting de gjør på fylla, hva slags vaner de har, hva slags personlige meninger de har osv osv. har du ingenting med. Er det snakk om farlige ting osv så greit, kom med din mening. Men er det sånne småting, så vær forsiktig.

Du har forstått att vennene dine ikke liker oppførselen din, men det er vanskelig for dem å gjøre noe med det. Gjør heller noe med det selv! Ikke overse problemet, du har forstått at det er du som har utløst dette her, du kan ikke legge problemet over på de. De vet ikke hva de skal gjøre.

Anonym poster: b9f6b9a44bf8beb150314101cd281c71

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hva du legger i at de tar feil. Med mindre det er snakk om feks historiske/geografiske fakta osv, er det jo lite som er riktig og galt. Det fins derimot ulike oppfatninger av ting som man kan diskutere uten å komme til enighet.

Jeg synes også du burde dempe deg, hvis dette er noe alle reagerer på ville jeg tatt selvkritikk.

Anonym poster: 0b78ee86043905d9ddee5356fc299bdb

[LukaFrost]

Det kommer ikke alltid an på hva du sier, men hvordan du sier det.

Kanskje du bør revurdere hvordan du formulerer deg? Man må jo ikke alltid si akkurat hva man mener til enhver tid.

[Inwe]

Jeg synes du høres ut som en bedreviter. Kanskje du skal jekke deg ned litt, da du vet at vennene dine ikke liker å bli rettet på hele tiden.

[AnonymBruker]

Hvis du vet at de ikke liker det, så kan det jo være en idè å dempe deg selv littegranne? Det betyr ikke at du må gå på tærne rundt dem, det finnes jo en mellomting.

Som sagt, skal være litt mer usynelig.

Hva er det de tar feil av da?

Nei, det kan jo være alt fra 7*7 = 49 til definisjonen av et ord.

Det er slettes ikke alle som har lyst å høre hvor feil de tar. Og eventuelt hva som er riktig. De vil leve med sine urealistiske og snevre tanker om hvordan verden er, fordi de klarer ikke å gripe den nakne sannheten som kanskje stikker litt. Det blir for meget for dem, tror jeg. Nå vet jeg ikke om det er slik i ditt tilfelle, men av egen erfaring har jeg opplevd å bli utpekt som en bedreviter med ufine intensjoner når jeg prøver å si hvordan det er. Og det har noen ganger endt med større diskusjoner, men når argumentene går tom og de vet ikke lengre sine sanne ord om hva de snakker om, så blir de frustrert og sint. Og da ble jeg den store stygge ulven. Kunne jeg ikke bare ta hensyn liksom og ikke fortelle dem noe ? Ignorance is truly a bliss.

Bestevennen min er også slik, og han er lik meg. Jeg er glad jeg har han, for han forteller i alle fall ting slik de er.

Jeg måtte bare ta avstand fra det. Jeg overså det når det ble for tåpelig og prøvde å tenke på noe annet. Det påvirket jo ikke meg på noen direkte måte, så hvordan deres oppfatning var spilte egentlig ingen rolle. Når det gjorde dog sa jeg jo helt klart i fra. Da var det liksom greit. Dette er mennesker jeg ikke helt klarer å være med i lengre sammenhenger har jeg innsett. Forskjellen her er jo at jeg ikke var i dems vennegjeng så det var aldri noe problem om jeg forduftet over en lengre tid, om ikke permanent, noe som skjedde til slutt.

Ja, jeg har ikke tenkt å være noe med dem på egenhånd, men jeg må forholde meg til dem pga av gruppa.

Men om du ikke har den muligheten selv, må du jo nesten bare "roe deg kraftig ner", som de sier på bergensk. At de går baksnakker deg i tillegg dog er vanvittig dårlig gjort. Dette burde du kanskje ta tak i og fortelle dem om hvor lite du sitter pris på det. Om det var noe de ville si, så be dem om å si det til deg i stedet. Om de i det hele tatt har det i seg til å klare det da.

Jeg tenker å roe meg for gruppen's skyld. Så kan jeg heller være meg selv rundt de som tåler det.

Og ikke si det du mener hele tiden, det kan være utrolig plagsomt. Hvordan folk vil oppdra barna sine, hva slags klær de bruker, hva slags merkelige ting de gjør på fylla, hva slags vaner de har, hva slags personlige meninger de har osv osv. har du ingenting med. Er det snakk om farlige ting osv så greit, kom med din mening. Men er det sånne småting, så vær forsiktig.

Jeg forteller dem ikke om sånt. Det er når vi diskuterer en sak og blir uenige, at det først oppstår sur stemning. Så klarer ikke de å legge det fra seg.

Du har forstått att vennene dine ikke liker oppførselen din, men det er vanskelig for dem å gjøre noe med det. Gjør heller noe med det selv! Ikke overse problemet, du har forstått at det er du som har utløst dette her, du kan ikke legge problemet over på de. De vet ikke hva de skal gjøre.

Anonym poster: b9f6b9a44bf8beb150314101cd281c71

Jeg kan faktisk legge problemet over på de, for andre folk klarer å se at en diskusjon er en diskusjon og ikke blir sur av det. Jeg er kanskje utløseren, men det egentlig problemet her er at egoet deres blir såret, og som du sier, at de ikke vet hva de skal gjøre.

Anonym poster: abf3718de137682116ae14dd521ba3a6

[AnonymBruker]

Bestevennen min er også slik, og han er lik meg. Jeg er glad jeg har han, for han forteller i alle fall ting slik de er.

Godt å høre at du har noen mer like mennesker som deg selv rundt deg da.

Ja, jeg har ikke tenkt å være noe med dem på egenhånd, men jeg må forholde meg til dem pga av gruppa.

Fornuftig. Det vil aldri komme noe særlig positivt ut av det. Det vil bare bygge seg opp en større og værre situasjon som en aldri vil klare å nøste opp.

Jeg tenker å roe meg for gruppen's skyld. Så kan jeg heller være meg selv rundt de som tåler det.

Det er synd å måtte begrense personligheten sin, men det finnes mange såre mennesker der ute.

Jeg kan faktisk legge problemet over på de, for andre folk klarer å se at en diskusjon er en diskusjon og ikke blir sur av det. Jeg er kanskje utløseren, men det egentlig problemet her er at egoet deres blir såret, og som du sier, at de ikke vet hva de skal gjøre.

Kan til dels ligge problemet over på dem, men dere skaper jo denne intrigeren sammen da.

Anonym poster: cf3d19447946b6a0bcacf4fe851445c8

[AnonymBruker]

Kan til dels ligge problemet over på dem, men dere skaper jo denne intrigeren sammen da.

Anonym poster: cf3d19447946b6a0bcacf4fe851445c8

Sant, jeg kan sikkert også bli flinkere til å diskutere på en litt finere måte.

Anonym poster: abf3718de137682116ae14dd521ba3a6

[AnonymBruker]

Er en åpen og ærlig person når det kommer til vennenene mine. Problemet er kanskje at jeg for åpen og direkte, for noen. Ikke at jeg går rundt å snakker om personlige ting til folk hele tiden, men jeg forteller dem alltid hva jeg mener om saker og situasjoner. Jeg gjør dette selv når de ikke liker det som blir sagt(Altså når jeg sier de tar feil ). Pga av dette føler jeg at jeg kanskje tar litt for mye plass for noen, og får litt sure reaksjoner av og til. Spesielt når jeg er uenig og går imot noe noen av dem sier. Det er spesielt 2 som går i forsvarsmodus, og et uskyldig forsøk på å terge og ha det gøy blir heller oppfattet som bitching. Dette pga av holdningen de har opparbeidet seg.

Jeg er egentlig ganske skuffet over dem. Hun ene har jeg faktisk snakket med, og spurt rett ut om jeg skal være mindre direkte, og heller holde igjen. Dette sier jo hun selvfølgelig nei til, "det går helt fint", men så går de å slenger drit bak ryggen min etterpå. Faen til falske dritt folk. Hvor vanskelig er det å si: "jeg blir litt sint på deg når vi diskuterer ting og du sier at jeg tar feil", det hadde vært fint om du roet litt ned" På toppen av det hele tror de jeg er så dum og ikke ser hvordan de holder på. Konfronterer jeg dem med dette er de av typen som bukker og nikker, men egentlig så er de uenig. Etterpå går de heller bak ryggen min igjen og slenger drit. Skulle ønske de rett og slett var mer moden.

Synes dette er litt vanskelig, akkurat nå er jeg såret og forbanna. I og med at jeg må forholde meg til dem pga av vennegjengen kan jeg ikke bare kutte dem ut. Samtidig synes jeg det er drit at jeg må gå på tærene rundt dem. Siden de har opparbeidet den holdningen de har mot meg, må nok jeg være litt usynlig fremover. Synes det er drit at jeg må jobbe for å endre deres holdning, og jeg skulle ønske de hadde et mindre ego. Jeg er ikke keen på å ha dårlig stemning i gruppen og det er bedre at jeg svelger denne karamellen i det stille, enn å lage noe sak ut av det.

Anonym poster: abf3718de137682116ae14dd521ba3a6

Jeg syns du høres litt slitsom ut... Høres ut som du terger folk for å se om du kan få dem sure, og så blir du forbanna og syns de er noen drittfolk når de reagerer. Når du spør "skal jeg dempe meg" spør du jo egentlig "skal jeg tenke at dere er idioter i mitt stille sinn men ikke si noe om det", og da ville jo jeg også heller svart "nei da, det går fint". For da får de hvert fall vite hva du tenker om dem, selv om de skulle ønske at du ikke tenkte slik (at de er drittfolk du må sette på plass ved å terge dem og se hvor langt du kan tøye strikken). Dette var litt satt på spissen for å vise deg hvordan du kan bli oppfattet ut fra det du skriver her.

Anonym poster: 98841ca21743f042796c4bed22e955a2

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som deg før. Og vennene mine sa aldri noe, men da jeg av meg selv endret meg til å bli en mer positiv person som ikke gadd å kverulere lengre fikk jeg SÅ mye skryt for hvor utrolig gøy det var blitt å være med meg, jeg gikk fra å være en som folk ble litt irritert på til å bli "life of the party" omtrent, og det var jo veldig kjekt for min del også. Så det handler bare av og til om å ikke orke å kommentere ting, eller å si det på en hyggeligere måte

Anonym poster: c274531d228be4b9543074de0a89c6b7

[AnonymBruker]

Sant, jeg kan sikkert også bli flinkere til å diskutere på en litt finere måte.

Anonym poster: abf3718de137682116ae14dd521ba3a6

Formuleringsevne og retorikk kommer man ofte langt med, men når innholdet uansett blir for kritisk og en rett og slett ikke takler å høre det, så er man like langt altså. Og det er jo en viss unødvendighet ved å dulle opp alt man sier, for at det vedkommende ikke skal misforstå det. For det er jo ofte det handler om. Misforståelser. Man forstår ikke intensjonene ved å fortelle om dette. Og at det egentlig gjerne er for dens eget beste.

Konstruktiv kritikk er det ikke alle som takler. Og når noen ikke gjør det, må man nesten bare la dem få informasjonen sin i sitt eget tempo. Vet ikke helt hvordan, men de lærer jo sannsynligvis noe nytt hver dag de og.

Anonym poster: cf3d19447946b6a0bcacf4fe851445c8

[Gjest .-L-.]

Problemet til ts er vel at er for krass når han diskuterer og at han faktisk går i mot det andre sier/kritiserer. I og med at de får en negativ holdning gjør det at de ikke er like åpen for å snakke og tulle seinere. At de rett og slett er litt bittre og sure.

Jeg syns du høres litt slitsom ut... Høres ut som du terger folk for å se om du kan få dem sure, og så blir du forbanna og syns de er noen drittfolk når de reagerer.

Em, virker som ts reagerer på at de slenger drit bak ryggen til h*n.

Når du spør "skal jeg dempe meg" spør du jo egentlig "skal jeg tenke at dere er idioter i mitt stille sinn men ikke si noe om det", og da ville jo jeg også heller svart "nei da, det går fint". For da får de hvert fall vite hva du tenker om dem, selv om de skulle ønske at du ikke tenkte slik (at de er drittfolk du må sette på plass ved å terge dem og se hvor langt du kan tøye strikken). Dette var litt satt på spissen for å vise deg hvordan du kan bli oppfattet ut fra det du skriver her.

Anonym poster: 98841ca21743f042796c4bed22e955a2

Kjipt at folk skal tenke slik.

[lykkestor]

Virker som du er litt for selvgod. Det kan godt hende du har en del feil selv og når du vet de ikke liker måten du er på må du jo heller fokusere på å endre deg selv. Se dine feil og gjør noe med det før du klager på andre er det noe som heter. Det er en fin ting å følge, spesielt når du vet hva problemet er.

[Gjest Sjøhesten]

Har noen venninner som sliter meg ut helt fordi de er som deg. Jeg ønsker ikke å høre negative ting om datene mine, tips til hvordan jeg skal kle meg når jeg ikke har spurt, kommentarer om puppene mine og rumpa mi, innblanding i kostholdet mitt eller diskusjon rundt diagnoser jeg har fått hos legen. Ønsker heller ikke å bli rettet på når jeg uttaler ord feil, eller ikke husker alle detaljer i en historie korrekt. Mennesker som ikke vet når det er på tide å holde kjeft er utrolig energikrevende. Jeg går best med mennesker som klarer å holde en dialog uten å måtte høre sin egen stemme 90% av tiden.

[LukaFrost]

TS, had du kanskje problem med å lese sosiale koder?

[AnonymBruker]

TS, had du kanskje problem med å lese sosiale koder?

Nei, ellers hadde jeg ikke fått med meg at de blir små irritert. Som sagt, de sier jo ikke til meg at de er bittre.

Jeg har et problem med at jeg diskuterer for hardt med dem, og det tåler de ikke. Så jeg skal la hver, og heller ikke si noe.

Anonym poster: abf3718de137682116ae14dd521ba3a6

[AnonymBruker]

Om du mente hva som er greit å snakke om eller ikke, med sosiale koder, så vet jeg nok hva som er greit å snakke om og ikke. Driver ikke å diskuterer penis og slikt.

Forstår godt at folk tror jeg er vanskelig, det hadde sikkert jeg også gjort om dette hadde vært skrevet av en annen. Jeg tar jo nå grep i det stille for å slutte å lage dårlig stemning for de. Jeg mener jo at det er deres store ego som først og fremst er problemet, da jeg fint kan diskutere sakelig og tøft med andre uten at de blir sinte av den grunn.

Anonym poster: abf3718de137682116ae14dd521ba3a6