Var dette dumt av meg?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen.

Jeg har gjort noe i ista som jeg kanskje ikke skulle ha gjort.

Sliter psykisk, er veldig langt nede, mye sosialangst, depresjon, går til behandling, og har sagt nok om det.

Min familie bor ikke langt unna meg og samboeren min, så vi besøker hverandre hver helg, eller når vi kan, det avhenger mye av meg og hvordan jeg føler meg.

Jeg har vært lei meg og delvis deprimert denne siste uken, jeg prøver så godt jeg kan å livne opp, men det er vanskelig.

Min familie har fått besøk av slektninger fra utlandet, og planen var at de skulle komme på middag hos oss i dag, for her om dagen var de innom men bare på kafe besøk.

De siste dagene har jeg bare gråt, og vært lei meg, og dessverre i dag også.

Min mor ringte meg i sta for å si når de skulle komme, hvilken klokkeslett.

Og jeg gråt og klarte nesten ikke å prate, men jeg sa at jeg ikke kommer til å klare besøk i dag, og at jeg er veldig lei meg for det. Hun spurte når jeg kommer til å føle meg bra? Hvor lenge skulle dette holde på? Da ble jeg enda mer lei meg, og sa bare at jeg måtte avbryte og la på.

Jeg har det vanskelig og vondt nå.

Var det dumt av meg?

Det er veldig nære slektninger som er på besøk, som jeg ikke har sett på ca. 5år.

Jeg tenker på så mye nå, er lei meg for det, og hva de kommer til å tenke om meg:(

Hjelp meg noen:(

Anonym poster: 8dafb19fdd3619e1eadae61721b7815c

[Gjest Blondie65]

Hvorfor må de komme til deg. Kan ikke du treffe dem hos din mor isteden, hvis formen bedrer seg?

Er det noen som egentlig vet hvor lenge det vil ta før en er bedre når en er nedfor? "Jeg planlegger i dag slik: mellom kl 11 og 13 kan det komme lette tilfeller av angst, med gråt i kastene. Overgang til hulking kl 1330, med mulig forbigående stillhet kl 15". Nei, det er jo ikke sånn.

Stor klem, til deg.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke du dra til dine foreldre og møte de der? Da har du en fluktmulighet for når du ikke klarer mer. Synes du burde prøve å møte de, men ikke inviter hjem når du er slik.

Anonym poster: de94d1349fdbf48553dad8ec3f5adb5c

[Kjempeliten]

Du gjør det jo bare dumt for deg selv egentlig, når du tenker slik. Men det er jo forståelig at du tenker sånn. Jeg tviler på at de andre syns det var helt forferdelig kjipt... Din mor vet vel om din tilstand, og er klar over at du kan komme inn i slike perioder. Hun sier nok til besøket at du er syk og at det dessverre ikke passet likevel. Hvor lenge er de slektningene på besøk da? Kanskje du kan invitere de en annen dag hvis de skal være på besøk noen dager til?

Du kan jo ringe din mor og høre om det går bra, om de fant på noe annet kos å gjøre istedet, og at hun kan hilse slektningene fra deg? Selv om du kanskje er litt langt nede så, så vet du vel kanskje innerst inne at det hadde vært godt for deg å få en bekreftelse om at du ikke ødela kvelden deres

Jeg tror nok de vil forstå, med mindre du har erfart at de er drittsekker hele gjengen:)

[AnonymBruker]

Mor sa at jeg kunne komme på besøk senere, om jeg føler meg bedre da..

Jeg har ikke invitert dem, men mamma sa det her om dagen. At de skulle komme på kafe eller middag, hva jeg makter, det var opp til meg.

Men jeg har følt meg nede den siste uken, og brukte krefter til å manne meg opp til i dag, men jeg har ikke klart det. Hvis jeg hadde gjennomført besøket i dag, så tror jeg at jeg hadde ødelagt dagen for dem. derfor sa jeg til mor at jeg ikke er i form i dag.

Og blir gal av disse tankene nå, hva tenker mor, bekymrer hun seg nå, hva tenke slektningene, så mye tanker på en gang, at jeg blir gal

Hilsen TS

Anonym poster: 8dafb19fdd3619e1eadae61721b7815c

[Kjempeliten]

Send en sms til mor da Jeg føler meg dårlig, men det går bra. Ringer deg senere/imorgen om jeg føler meg bedre. Har dere det hyggelig? Hils besøket.

Eller noe sånt. Da bekymrer ikke mor seg, og hun får sendt et svar tilbake om hva de holder på med, så kan du snakke med henne på telefonen senere for å få luftet tankene dine litt.

Det er også hyggelig for slektningene å få en hilsen fra deg, da vet de at du tenker på dem.

[Amarinda]

Jeg vet lite om hvordan du har det inni deg nå, men det høres ikke så greit ut . På den ene siden tenker jeg at det var veldig lurt av deg å ikke ta imot besøk når du er så langt nede, det er ikke noe særlig å ha besøk når man hele tiden kjemper med klumpen i halsen. På den andre siden kan det jo være at et slikt besøk hadde kunnet gi deg noe hyggeligere å tenke på, fått en pause fra de tunge tankene. Ikke minst sliter du tydeligvis med dårlig samvittighet nå. Kunne det vært en idé at du hadde tatt turen dit? Da slipper du å ordne noe hjemme selv, du kan dra når du selv vil og får hilst på familiemedlemmene dine