Redd jeg ikke kan bli gravid

[AnonymBruker]

Eksen min ble far ca ett år etter vi gikk fra hverandre. Så han er fruktbar. Vi prøvde å bli gravide lenge, men fikk det ikke til. Jeg gikk på Pergotime, jeg hadde røntgen med kontrastvæske i egglederne, jeg ble utredet for PCOS. Legene fant ingenting galt. I ettertid er jeg glad vi aldri fikk det til, fordi vi hadde ikke noe bra forhold og jeg var for ung. Dette er 5-6 år siden.

Jeg og samboeren min har vært sammen i ett år. Han var sammen med en jente som ble gravid to ganger, så jeg vet at han også er fruktbar.

Vi bruker ikke prevensjon, vi er i slutten av 20-årene og synes det er veldig ok om vi får en liten en, selv om vi ikke er prøvere i den forstand.

Han er mannen i mitt liv, og nå er jeg veldig redd for at jeg bare ikke kan bli gravid.

Fastlegen min sier at jeg sannsynligvis må ha IVF-behandling, selv om de ikke kan finne en "diagnose" hos meg. Det eneste som er funnet ut er at jeg har sjelden eggløsning.

Har stabile, men korte sykluser. Min gjetning er at lutealfasen er for kort, slik at et befruktet egg ikke får tid til å feste seg. Jeg har nemlig EL-testet meg, og har fått positive EL-tester 10 dager før mens.

Vi har snakket en del om dette, og det er veldig ok å vite at han ikke er fremmed for prøverør eller til og med adopsjon.

Det er jo ikke jeg heller, men samtidig er det sårt at jeg kanskje aldri vil klare å bli gravid på egenhånd.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men det var godt å få det ut.. Kanskje noen har vært i en lignende situasjon?

Anonym poster: ed006b416a7eae41cdbd56835ebd600b

[Askmeagain89]

Jeg skjønner det kan være vanskelig å tro at man ikke kan få barn. Det er tøft å bære på det uten å vite. Mannens spermkvalitet kan også variere ganske mye over tid så det er ikke nødvendigvis slik at det er du som er årsaken, men dersom det skulle være det så finnes det alltid alternativer.

De aller fleste blir gravide innen to år, men det er ikke alle. Heldigvis finnes det hjelp i form av prøverør.

Og det er fullt lov å være forvirret, frustrert, lei seg og sint over at det ikke går.

Mannen og jeg prøvde i 2 år før vi fikk et endelig svar: jeg har PCOS og endometriose, helt tette eggledere og masse cyster på eggstokkene. Begge deler har hovnet opp og har en abnormal størrelse pluss at endometriosen hadde begynt å ødelegge livmoren min. Tung beskjed å få, men det er ihvertfall et svar og vi har fått beskjed om at vi skal ha gode muligheter med prøverør. Så det er håp, for de aller fleste.

Jeg ville ikke ventet for lenge med utredning hvis dere er i slutten av 20-årene for ting tar lang tid i Norge med mindre man har en god sum penger til å betale for alt man skal gjennom.

Håper det hjalp deg litt ihvertfall og masse lykke til videre på ferden mot å bli mor

[^^Belle^^]

Vi har fått to nydelige barn ved hjelp av IVF. Og her har vi ingen diagnose, dvs. at det ikke er noe galt med noen av oss, det har barre aldri klaffet

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, dere to

Jeg gruer meg skikkelig til å måtte gå gjennom utredning igjen, spesielt siden det var så tungt forrige gang. Ingenting galt = ingenting å fikse.

HSG-undersøkelsen var et mareritt, jeg ble veldig dårlig og legene klarte ikke få et definitivt resultat.

Heldigvis har jeg et godt forhold til fastlegen min og gynekologen (har hatt celleforandringer), så jeg vil tro at jeg kommer til å få god oppfølging.

Askmeagain, lykke til med prøverør, jeg håper dere får det til.

Belle, gratulerer med to prøverørsmirakler.

Anonym poster: ed006b416a7eae41cdbd56835ebd600b