Få barn når man er kronisk syk? Egoistisk?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har tanker om og erfaringer med å få barn dersom helsa ikke er helt bra? Jeg sliter med kronisk hodepine/migrene og klarer dessverre ikke å jobbe så mye av den grunn. Kjæresten min har en stor arbeidskapasitet og jobber langt utover 100 %, men han har dessverre en lidelse som gjør at han er mye sliten og trøtt. Vi har vært sammen i mange år men jeg har alltid tenkt at vi ikke kan få barn på grunn av helsa vår, fordi det ville være alt for egoistisk. Samtidig har jeg snakket med flere som ikke helt forstår disse tankene mine, til og med min lege virket overrasket over at jeg ikke går med planer om barn. (Jeg er passert 30 og klokken tikker..) Legen min mente at det å få barn kunne få fokuset mitt over på noe annet enn min dårlige helse, og at kanskje migrenen min ville bli bedre av å være gravid. Det virker nesten som noen mener jeg har et litt for negativt syn på dette med å få barn? Jeg er nok litt skeptisk og negativ av natur, men jeg klarer likevel ikke å bli helt overbevist. Kanskje disse menneskene sier dette fordi de selv ikke er syke og ikke aner hvordan det ville vært å ta vare på et barn i en slik situasjon? Skulle gjerne hørt fra andre som har kroniske sykdommer, og hvilke vurderinger dere har gjort i forhold til å få barn eller ikke? Etter at jeg ble 30 år, har jeg fått mer og mer lyst på barn. Men disse tankene om at vi ikke er friske nok stopper meg.

Anonym poster: 1fb067dade321316cfe1f7ff50e5d5f9

[bebis1]

Hei

Jeg vet ikke hvor syk du er, men når legen din virker overrasket så er det nok ikke grunn til å bekymre seg. Hadde det vært så alvorlig at dere ikke burde få barn, så hadde dere nok fått beskjed om dette.

Kanskje det ligger noe i det legen din prøvde å fortelle deg? Prøv å flytte fokus over på noe positivt, så kan det godt hende du blir bedre med engang

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom, men jeg holder den i sjakk ved å spise glutenfritt og melkefritt, og å spise sunt ved å få i meg fett og protein og grønt og slikt.

Min sykdom er jo ikke så ille, men om jeg ikke spiser som jeg gjør, fungerer jeg dårlig.

Alle kan få barn, om de føder selv eller adopterer. Så lenge du kan gi barnet ditt en trygg og god oppvekst, der barnet lærer og bli selvstendig og ansvarsfull og trygg og god, trenger du ikke ha dårlig samvittighet.

Tenk på alle barna som blir født og blir vannskjøttet av foreldrene? Kan de få barn, kan vel du få barn??

Anonym poster: 19b5e2bee094cf928575d34f5c329157

[AnonymBruker]

Bare husk at det å håndtere et barn det første året vil være langt mer slitsomt enn enhver jobb du har hatt. Og det vil tære noe voldsomt på forholdet deres. Faktisk er det ingenting som får par til å gå fra hverandre i større grad enn det å få det første barnet. Og det er basert på at barnet er friskt.

Om det i tillegg har kolikk, sliter med å spise, nekter å sove etc - friske oppegående par med god helse sliter da stort.....

Anonym poster: a95fc10cb071c4804a158df03b2edfaa

[AnonymBruker]

Er det noen her som har tanker om og erfaringer med å få barn dersom helsa ikke er helt bra? Jeg sliter med kronisk hodepine/migrene og klarer dessverre ikke å jobbe så mye av den grunn. Kjæresten min har en stor arbeidskapasitet og jobber langt utover 100 %, men han har dessverre en lidelse som gjør at han er mye sliten og trøtt. Vi har vært sammen i mange år men jeg har alltid tenkt at vi ikke kan få barn på grunn av helsa vår, fordi det ville være alt for egoistisk. Samtidig har jeg snakket med flere som ikke helt forstår disse tankene mine, til og med min lege virket overrasket over at jeg ikke går med planer om barn. (Jeg er passert 30 og klokken tikker..) Legen min mente at det å få barn kunne få fokuset mitt over på noe annet enn min dårlige helse, og at kanskje migrenen min ville bli bedre av å være gravid. Det virker nesten som noen mener jeg har et litt for negativt syn på dette med å få barn? Jeg er nok litt skeptisk og negativ av natur, men jeg klarer likevel ikke å bli helt overbevist. Kanskje disse menneskene sier dette fordi de selv ikke er syke og ikke aner hvordan det ville vært å ta vare på et barn i en slik situasjon? Skulle gjerne hørt fra andre som har kroniske sykdommer, og hvilke vurderinger dere har gjort i forhold til å få barn eller ikke? Etter at jeg ble 30 år, har jeg fått mer og mer lyst på barn. Men disse tankene om at vi ikke er friske nok stopper meg.

Anonym poster: 1fb067dade321316cfe1f7ff50e5d5f9

Jeg synes det er egoistisk å få barn når man er kronisk syk. Man klarer jo ikke å være hundre prosent foreldre for ungen da.

Anonym poster: f1183bdd8c709368cae3f9fd0f8adc39

[Lucid]

Jeg synes det er egoistisk å få barn når man er kronisk syk. Man klarer jo ikke å være hundre prosent foreldre for ungen da.

Anonym poster: f1183bdd8c709368cae3f9fd0f8adc39

Det kommer jo veldig an på hvilken type sykdom det er. Jeg har en kronisk sykdom, men trenger ikke nødvendigvis være syk hele tiden - skal jeg da gi opp alle drømmer om å få barn? Det blir veldig feil å si det.

TS; Det der er noe du selv på svare på. Hvis du føler at du KAN ta deg av et barn så går det fint. Men gitt at du f.eks er avhengig av sterke medisiner så er det ikke nødvendigvis en veldig bra ting.

[AnonymBruker]

Legen min mente at det å få barn kunne få fokuset mitt over på noe annet enn min dårlige helse, og at kanskje migrenen min ville bli bedre av å være gravid.

Legen er en dust.

Hvis dere sto på skilsmissens rand ville h*n vel ment at det er lurt å få barn for å lime ekteskapet samen igjen også.

Anonym poster: a01fb1334340df7c57253868eacbe2fd

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ikke fått barn selv om jeg hadde kronisk migrene slik jeg forstår at du har. Jeg har migrene selv, men ikke så ille at det går utover jobb og barn mer enn et par-tre ganger i året (da er jeg til gjengjeld så godt som sengeliggende i opptil 2-3 dager), stort sett virker tablettene helt fint. Men når jeg har slike kraftige anfall så er jeg ikke i stand til å være mamma heller (har en mann, så det går såklart helt fint).

Og du har samboer. Om han heller er "mer pappa" fremfor å jobbe langt over 100%, så kan jo han stille opp ekstra de gangene du ikke er 100%. Men det er noe dere må se ordentlig på. Vil deres sykdom gå utover barna slik at de ikke får alt de trenger?

Min migrene ble faktisk mye bedre i og etter graviditeten, har hørt mange sier det samme.

Anonym poster: 919bbbb0cf6b469bf27c4e1d68d807da

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg kjenner ett par som er i lik situasjon med dere, de valgte å få barn, og når jeg ser så lykkelige de er så er det jaggu verdt det.

MEN det koster å ha barn, de skal følges opp- har du krefter til å følge opp en vilter 3 åring, penger?.....

[Gjest Gjest]

Enig med at den legen formulerer og tenker feil- det er ikke slik at ett barn kurerer alt, tvert i mot- prøvelser vil komme

[Gjest Sjøhesten]

Jeg har en kronisk sykdom, men jeg holder den i sjakk ved å spise glutenfritt og melkefritt, og å spise sunt ved å få i meg fett og protein og grønt og slikt.

Min sykdom er jo ikke så ille, men om jeg ikke spiser som jeg gjør, fungerer jeg dårlig.

Alle kan få barn, om de føder selv eller adopterer. Så lenge du kan gi barnet ditt en trygg og god oppvekst, der barnet lærer og bli selvstendig og ansvarsfull og trygg og god, trenger du ikke ha dårlig samvittighet.

Tenk på alle barna som blir født og blir vannskjøttet av foreldrene? Kan de få barn, kan vel du få barn??

Anonym poster: 19b5e2bee094cf928575d34f5c329157

Det var første tanken som slo meg også. Avhengig av hva jeg spiser varierer helsa mi fra topp til bunn. Ved å spise paleoaktig kan man kurere eller redusere veldige mange diffuse symptomer og lidelser.

[Annabel]

Jeg synes overhode ikke det er egoistisk. Dere er to mennesker som er glad i hverandre og ønsker en familie, noe det ikke finnes noen grunn for at dere ikke bør få. Det eneste som skiller dere ifra mange andre "perfekte" par er at dere sliter litt med helsa, og derfor kanskje kommer til å bli mer utslitt enn mange andre foreldre.

Selv om du har mye migrene og mannen din fort blir sliten og trøtt kan dere være langt mer oppegående og fornuftige enn mange andre som setter barn til verden, og vil være i stand til å gi barnet en god oppdragelse, mat og mye kjærlighet. Jeg tror dere vil klare det fint, spesielt ettersom legen din mente migrenen din ikke var noen grunn for at du ikke burde få barn:)

[Gjest anonym]

Jeg tenkte akkurat det samme som deg for noen år siden. Jeg sliter også med alvorlig kronisk migrene å har ikke vært i arbeid på mange år pga av dette. Vi valgte å få barn selv om helsa mi langt ifra er bra, å en ting er sikkert, det er det beste valget jeg noen gang har tatt!

Jeg var bedre fra migrenen under svangerskapet og når jeg ammet var den nesten helt borte. Jeg følte meg som superkvinnen. Etter mange år med 3-5 anfall hver uke var det en helt fantastisk opplevelse å være nesten helt kvitt den i 4-5 månder. Desverre så ville ikke lille ta puppen mer etter den tid, så nå er jeg sakte men sikkert kommet tilbake i den samme helsesituvasjonen som jeg var før jeg ble gravid.

Jeg har valgt å ha lille hjemme selv om jeg er syk, å tenker ikke barnehage før hun er sånn type 3 år. Det er mange dager jeg er utslått å angrer på dette valget, men jeg prøver å fokusere på de posetive tingene. Om jeg hadde vært frisk hadde jeg aldri kunnet gå hjemme med henne å få opplevd denne tiden på den måten jeg nå får. Generelt tror jeg det er lurt å fokusere på de posetive tingene når man er i en situvasjon der det er mer enn nok negativt.

Vi vurderer nå å prøve på nummer to, både pga av at jeg vil bli ferdig med småbarn, og også for at jeg kan fokusere mer på medisiner og behandlinger når jeg er ferdig med å få barn enn jeg kan nå når vi vil ha flere. Er liksom ikke så mye poeng i å prøve en medisin i to månder for å så måtte slutte fordi man blir gravid igjen.

Jeg tror du skal fokusere mindre på hva du ikke kan klare å heller se alle de posetive tingene du kan klare og ikke minst som du kan tilby et lite barn.

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er utrolig glad for at vi valgte som vi gjorde å jeg håper du får en erfaring som er like bra som det min er.

Masse lykke til

[Gjest Gjest]

Om det er egoistisk? Det er vel egoistisk å få barn hvis man ikke en gang fullførte videregående og har kassa på Rimi som jobb også da?(noe i flertallet av de på 20 har barn uten å ha noe fremtid med seg selv) Syns ikke det er egoistisk. Du gir deg selv en ekstra utfordring, men barna får ikke en ekstra utfordring, de aner kronikken hva som er bedre og best. Barn tåler ganske mye og det skal da ikke måtte være perfekt bestandig?

[AnonymBruker]

Husk følgende

1. du kan ikke ta migrenemedisin under svangerskapet, min ex fikk utskrevet bøtter med ibux og paracet istedet som tydeligvis hjalp svært lite. Og hun hadde bare migrene av og til og fungerte bra både i jobb og ellers. Alt sterkere enn ibux og paracet er derfor altså farlig for barnet.

2. ifølge jordmor og lege vil migrene slå ut kraftigere for et flertall, så at noen få opplever det motsatte er ikke noe du bør fokusere på

3. hvis du ser for deg den mest skingrende gjennomborrende lyden du kan tenke deg som skjærer langt inn i hjernebarken. Det er ingenting sammenlignet med et barn på noen måneder som skriker. Selv om din samboer tar seg av barnet vil du høre det og du vil bli holdt våken

4. om barnet sover godt/normalt vil du iløpet av døgnet måtte forholde deg til å sove 2 timer om gangen i flere måneder. Lang avslappende søvn er derfor noe du må si adjø til

5. lykkelige foreldre som forteller at joooo gjør det! det gikk så flott for oss........ det er en grunn til at barn som vokser opp med foreldre som ikke takler dem, som får svangerskapsdepresjoner, hvor foreldrene skiller lag osv ikke skriver i en tråd som dette. Husk at dette blir en ekstremt skeiv fremstilling. Om du vil prate med noen så hør med en objektiv psykolog - ikke fastlegen, venner eller fremmede på internett.

Anonym poster: a95fc10cb071c4804a158df03b2edfaa

[AnonymBruker]

Om det er egoistisk? Det er vel egoistisk å få barn hvis man ikke en gang fullførte videregående og har kassa på Rimi som jobb også da?(noe i flertallet av de på 20 har barn uten å ha noe fremtid med seg selv) Syns ikke det er egoistisk. Du gir deg selv en ekstra utfordring, men barna får ikke en ekstra utfordring, de aner kronikken hva som er bedre og best. Barn tåler ganske mye og det skal da ikke måtte være perfekt bestandig?

Yrke, utdanning og mye penger på bok har lite med omsorgsevne å gjøre. At man derimot må låse seg inne på et mørkt rom i timesvis, ikke klarer å være i jobb fordi det blir for slitsomt og man ikke fungerer, at man får smerter som gjør at man ikke klarer å fungere, vel det er noe helt annet.

Anonym poster: a95fc10cb071c4804a158df03b2edfaa

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du vet om din tilstand på forhånd og kan forberede deg på hvordan dere skal håndtere dette. Syns ikke det er egoistisk.

Jeg har et barn med spesielle behov og føler til tider at jeg ikke takler det i det heletatt. Tror jeg kunne takla bedre å ha barn om det var jeg som var syk og jeg visste det på forhånd enn når jeg plutselig får kastet i fanget at barnet mitt er pleietrengende for livet. Jg har blitt syk selv da for jeg er utbrent nå så takler det kanskje litt dårlig til tider pga min egen helse. Men skulle jeg da gitt bort barnet mitt, er jeg da egoistisk som vil beholde barnet mitt?

Følg hjertet ditt TS, det er dere som vet om dere kan klare dette sammen, ikke oss lykke til

Anonym poster: 2107491981a889c4d2757c5183df4044

[AnonymBruker]

Husk følgende

1. du kan ikke ta migrenemedisin under svangerskapet, min ex fikk utskrevet bøtter med ibux og paracet istedet som tydeligvis hjalp svært lite. Og hun hadde bare migrene av og til og fungerte bra både i jobb og ellers. Alt sterkere enn ibux og paracet er derfor altså farlig for barnet.

2. ifølge jordmor og lege vil migrene slå ut kraftigere for et flertall, så at noen få opplever det motsatte er ikke noe du bør fokusere på

3. hvis du ser for deg den mest skingrende gjennomborrende lyden du kan tenke deg som skjærer langt inn i hjernebarken. Det er ingenting sammenlignet med et barn på noen måneder som skriker. Selv om din samboer tar seg av barnet vil du høre det og du vil bli holdt våken

4. om barnet sover godt/normalt vil du iløpet av døgnet måtte forholde deg til å sove 2 timer om gangen i flere måneder. Lang avslappende søvn er derfor noe du må si adjø til

5. lykkelige foreldre som forteller at joooo gjør det! det gikk så flott for oss........ det er en grunn til at barn som vokser opp med foreldre som ikke takler dem, som får svangerskapsdepresjoner, hvor foreldrene skiller lag osv ikke skriver i en tråd som dette. Husk at dette blir en ekstremt skeiv fremstilling. Om du vil prate med noen så hør med en objektiv psykolog - ikke fastlegen, venner eller fremmede på internett.

Anonym poster: a95fc10cb071c4804a158df03b2edfaa

1. Du vet at ibux også er skadelig for fosteret? Man skal helst ikke ta det i svangerskapet.

3. Babygråt trenger ikke være forferdelig å høre på, når sønnen min var baby og han skreik så var det faktisk bare en kjempe fin lyd, babyen min som fortalte meg at noe manglet. Skrikingen nå i 2-3års alderen derimot er ille!!

Anonym poster: 2107491981a889c4d2757c5183df4044

[Gjest these]

Om det er egoistisk? Det er vel egoistisk å få barn hvis man ikke en gang fullførte videregående og har kassa på Rimi som jobb også da?(noe i flertallet av de på 20 har barn uten å ha noe fremtid med seg selv) Syns ikke det er egoistisk. Du gir deg selv en ekstra utfordring, men barna får ikke en ekstra utfordring, de aner kronikken hva som er bedre og best. Barn tåler ganske mye og det skal da ikke måtte være perfekt bestandig?

Hva er det for møkk du lirer av deg? Folk i kassen på Rimi tjener da penger de og!

[Gjest Riskjeks]

Jeg ville nok ikke fått barn selv om jeg hadde kronisk migrene slik jeg forstår at du har. Jeg har migrene selv, men ikke så ille at det går utover jobb og barn mer enn et par-tre ganger i året (da er jeg til gjengjeld så godt som sengeliggende i opptil 2-3 dager), stort sett virker tablettene helt fint. Men når jeg har slike kraftige anfall så er jeg ikke i stand til å være mamma heller (har en mann, så det går såklart helt fint).

Og du har samboer. Om han heller er "mer pappa" fremfor å jobbe langt over 100%, så kan jo han stille opp ekstra de gangene du ikke er 100%. Men det er noe dere må se ordentlig på. Vil deres sykdom gå utover barna slik at de ikke får alt de trenger?

Min migrene ble faktisk mye bedre i og etter graviditeten, har hørt mange sier det samme.

Anonym poster: 919bbbb0cf6b469bf27c4e1d68d807da

Du vet at migrene er en kronisk sykdom? Uavhengig av hvor ofte man har det.... "Kronisk" har ingenting med hyppighet å gjøre, det betyr bare at sykdommen ikke kan kureres.

Mitt svar er i alle fall at det er umulig å svare på, fordi det kommer helt an på hvilken sykdom og hvor mye den påvirker deg i dagliglivet.

Endret 25. mai 2013 av Riskjeks