Keisersnitt - mange spørsmål

[AnonymBruker]

Av medisinske årsaker må jeg ta keisersnitt om et par uker. I den forbindelse har jeg et par spørsmål som jeg lurer på om noen med erfaring kan svare på?

-Hva tenkte du på mens keisersnittet foregikk? Lå du der og tenkte "Hjelp nå blir jeg skåret i" eller klarte du å distansere deg fra situasjonen?

-Hvor lang tid tok inngrepet? Kjentes det kort eller lenge?

-Ligger man der helt kliss naken?

-Snakket noen til deg underveis?

-Var det vondt å sette spinalbedøvelsen?

-Hvor mye kjente du i løpet av inngrepet?

-Når kunne du le etterpå uten at det gjorde vondt?

-Når kunne du snu deg på egenhånd i sengen? Og når kunne du selv stelle babyen?

Hvis noen vil dele sin keisersnittopplevelse i detalj ville jeg blitt superglad!

Anonym poster: bde3dc758c374fd33cf9dc7e187ab701

[AnonymBruker]

-Hva tenkte du på mens keisersnittet foregikk? Lå du der og tenkte "Hjelp nå blir jeg skåret i" eller klarte du å distansere deg fra situasjonen?

Jeg tenkte på at snart skulle jeg få treffe den lille jenta mi. Og det var vel egentlig alt, hjertet mitt dunket så fælt, jeg gledet meg sånn til å se henne.

-Hvor lang tid tok inngrepet? Kjentes det kort eller lenge?

Jeg steriliserte meg samtidig, så det tok ca 40 min. Det kjentes veldig lenge etter at de tok datteren min vekk og hun og mannen min gikk for å stelle og jeg var alene igjen.

-Ligger man der helt kliss naken?

Nei, sykehusskjorte på overkroppen. Så har du et forheng mellom over- og underkropp, så hva som skjer der nede har du ingen oversikt over.

-Snakket noen til deg underveis?

Ja, mannen min og sykepleierne snakket med meg og strøk på meg. Legen snakket også bak forhenget, nå skal du snart få treffe barnet ditt osv.

-Var det vondt å sette spinalbedøvelsen?

Nei, egentlig ikke. Kjente stikket, men så gikk det fort over.

-Hvor mye kjente du i løpet av inngrepet?

Jeg kjente røsking og riving, altså at de romsterte rundt der nede, og de måtte jo flytte rundt på ting for å få ut babyen. Det var ikke vondt, men litt ubehagelig til tider.

-Når kunne du le etterpå uten at det gjorde vondt?

Husker ikke! Men det var mye verre å hoste!

-Når kunne du snu deg på egenhånd i sengen? Og når kunne du selv stelle babyen?

Det var ingen som snudde meg, så det gjorde jeg nok selv. Stelte vel babyen etter relativt kort tid, et par timer?

Hvis noen vil dele sin keisersnittopplevelse i detalj ville jeg blitt superglad!

Anonym poster: 84b217d2f6c32e781541b3efb5b912ac

[Stinelin]

Av medisinske årsaker må jeg ta keisersnitt om et par uker. I den forbindelse har jeg et par spørsmål som jeg lurer på om noen med erfaring kan svare på?

-Hva tenkte du på mens keisersnittet foregikk? Lå du der og tenkte "Hjelp nå blir jeg skåret i" eller klarte du å distansere deg fra situasjonen?

Jeg fikk nesten litt panikk da jeg lå der, fordi jeg har klaustrofobi og flippet nesten ut av å ikke kunne røre meg. Ikke noe vondt, bare veldig ekkelt. Gråt og skalv, men heldigvis skjønte mannen min hva som var på ferde og begynte å spørre meg hva han skulle kle på gutten når han var ute osv.. Da fikk jeg annet å tenke på, så det gikk fint.

-Hvor lang tid tok inngrepet? Kjentes det kort eller lenge?

Tok ca tre kvarter. Ungen var ute etter ca 10min, så var det sammensying. Det føltes ikke så lenge, helt greit. I starten var jeg jo veldig spent på å se babyen, og så gikk det noen minutter mens de holdt på med han og jeg fikk hilse på. den siste tiden lå jeg bare og slappet av.

-Ligger man der helt kliss naken?

Neida, hadde sykehusskjorte og var tildekt med dyne eller noe hele veien. Under selve snittet vet jeg ikke, siden jeg var bedøvd og hadde en skjerm foran slik at jeg ikke så noe nedenfor brystet.

-Snakket noen til deg underveis?

Å ja, hadde sykepleier som holdt meg i hånda og passet på meg hele tiden. Jeg fikk blodtrykksfall og ble kvalm, men snakket med henne og mannen hele tiden slik at de fort fikk rettet på blodtrykket. Jeg hadde forklart om klaustrofobien på forhånd, og de så kanskje at jeg var litt stressa, siden hun satt der hele tiden.

-Var det vondt å sette spinalbedøvelsen?

Jeg grudde meg noe enormt, og det var litt vondt, men ikke så ille som jeg hadde trodd. Gikk ganske fort.

-Hvor mye kjente du i løpet av inngrepet?

Ingenting var vondt eller ubehagelig. Kjente at de røsket og dro, hele kroppen flytta seg frem og tilbake. Det gjorde ingenting, var bare komisk.

-Når kunne du le etterpå uten at det gjorde vondt?

Tror jeg lo ganske fort jeg, husker ikke at det var vondt. Eller, kanskje akkurat når bedøvelsen gikk ut, første døgnet. Lo kanskje ikke så mye, hehe...

-Når kunne du snu deg på egenhånd i sengen? Og når kunne du selv stelle babyen?

Det var litt verre. Var helt avhengig av håndtaket over senga, og de første dagene var det vondt å snu seg og å stå opp. Men når jeg kom meg opp gikk det fint!

Mannen stelte vel ungen de to første dagene, så flyttet vi til den lokale fødestua, mannen reiste hjem og jeg tok over. Der hadde de ikke håndtak over senga, og det var ille! Bare spør etter smertestillende og legg innpå av det du får, det hjelper deg gjennom de første og verste dagene.

Hvis noen vil dele sin keisersnittopplevelse i detalj ville jeg blitt superglad!

Jeg hadde et veldig greit keisersnitt, og det var veldig lite å grue seg for. Det som var verst var å få to venefloner, en i hver hånd, kateter og spinalbedøvelse. Ja, og så var kateteret vondt å fjerne, men det var fordi ei gammel kjerring ikke kunne det. Resten gikk fint for min del!

Etter snittet fikk jeg ei sprøyte med blodfortynnende i magen hver dag i ca tre dager, var som et myggstikk og gikk helt fint.

Tok KS sist på dagen, var oppe og dusjet morgenen etter, og gikk og kjøpte is i hovedinngangen på sykehuset senere på dagen. Løp trapper etter ei uke og var i full sving.

Vet at det ikke er slik for alle, men det kan gå helt fint.

Anbefaler å passe på så du ikke blir hard i magen, å presse med ferskt sår på magen er ikke godt! Duphalac reddet situasjonen her, men det var på grensa til å bli trøbbel flere ganger.

Anonym poster: bde3dc758c374fd33cf9dc7e187ab701

[Redbull]

- Jeg prøvde å tenke minst mulig, men jeg kjente absolutt ALT som skjedde så det var vanskelig. Det var ikke vondt, men ubehagelig. Jeg kjente også litt på dødsangsten.

- 45 minutter kanskje? Gikk fort.

- Hadde sykehus skjorte på meg, ellers kliss naken

- Jeg hadde verdens kosligste morsomeste mann som passa på meg hele tiden. Han var ute å sjekka ungen, da var det en dame med hodet mitt som holdt meg i hånda og fokuserte kun på meg.

- Nei ikke i det hele.

- Kjente alt som skjedde, fra de begynte å få løs ungen til de var ferdige å sy. Ikke ondt, mer ubehagelig (spesielt når ungen ble henta ut).

- Vet ikke. Jeg tørr ennå ikke le. Nå er det ikke mange dagene siden mitt inngrep da.

- Jeg var oppe å gikk dagen etter, jeg fikk skryt over at jeg var så oppegående, de var overaska over at jeg bærte på babyen min selv. Jeg stelte han også da. Men jeg ble litt for tøff, det fikk jeg igjen for. Måtte roe ned noen timer i senga så var jeg like fin igjen.

Tiden etterpå er ingen dans på roser. Selv om jeg var i unormalt god form var/er det ondt. En tur på butikken er ennå veldig ond. Det svir godt i såret mitt da. Fikk også intense luftsmerter første natta, trodde jeg skulle dø.

Jeg reagerte også på morfinen, klødde noe helt intenst i to timer etter inngrepet!! Var helt desperat.

Alt i alt en syk opplevelse, som jeg ikke gjør igjen. Jeg er glad for å være i så pass god form som jeg er i nå, kan ta meg av babyen og kose med den.

Men jeg er glad for at jeg er ferdig med å få barn nå!

[SmallTalk]

-Hva tenkte du på mens keisersnittet foregikk? Lå du der og tenkte "Hjelp nå blir jeg skåret i" eller klarte du å distansere deg fra situasjonen?

Jeg lå å håpet på at sønnen min skulle vært frisk og fin. Utover dette så var det meste annet irrelevant. Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning og var mildt sagt i klein form, sønnen min hadde elendig fosterlyd og det var fare for at vi hadde fått en infeksjon i tillegg.

-Hvor lang tid tok inngrepet? Kjentes det kort eller lenge?

Tror det tok 35 min totalt fra start til slutt, mener papirene sier så. Tidsbegrep eide jeg ikke på det tidspunktet.

-Ligger man der helt kliss naken?

Jeg hadde ihvertfall sykehusskjorte på overkroppen, og jeg tror jeg var tildekket med noe grønt på underkroppen under operasjonen. De setter opp et forheng så man ikke får sett noe, men jeg husket at jeg ba om å få på en nettingtruse på postoperativ slik at jeg skulle slippe å være naken på underkroppen. Basert på dette, så tror jeg ikke man får ha på noe på underkroppen (nettingtruse) under keisersnittet pga at dette vil være i veien under operasjonen, men de dekker deg til med sånne grønne operasjonsdekken.

-Snakket noen til deg underveis?

Ja, og dette er vel standard dersom man er gjennom en operasjon i våken tilstand. Anestesilege og anestesisykepleier snakker med deg, og det kan selvfølgelig også følget ditt også gjøre.

-Var det vondt å sette spinalbedøvelsen?

Aner ikke. Hadde keisersnitt i epidural.

-Hvor mye kjente du i løpet av inngrepet?

Minimalt, med unntak av da de dyttet barnet nedover mot snittet (han lå godt oppi ribbeina mine). Det var ikke spesielt behagelig, men det kommer av at jeg hadde epidural istedenfor spinal pga for lavt blodplatetall.

-Når kunne du le etterpå uten at det gjorde vondt?

Etter noen dager, tror jeg. Den første tiden var ikke akkurat preget av latter...

-Når kunne du snu deg på egenhånd i sengen? Og når kunne du selv stelle babyen?

Det første halvannet døgnet lå jeg tilkoblet alskens tråder, ledninger og utstyr (dette er ikke vanlig, men jeg var alvorlig syk), så å snu seg var uaktuelt, men jeg snudde meg selv på dag to etter keisersnittet. Det tok bare litt lenger tid enn vanlig.

Jeg var i form til å stelle barnet selv etter 5 dager, men dette var ikke pga keisersnittet. Det var pga elendig form etter alvorlig svangerskapsforgiftning.

Mitt beste tips er egentlig å ta det du får servert av smertestillende og å be om mer dersom det ikke er nok. Jo fortere du kommer deg ut av sengen, jo fortere starter restitusjonen, og dersom du har vondt, så orker du mindre. Får du Diclofenac eller Voltaren, så husk for all del å ta disse sammen med noe å spise. De kan gi kvalme dersom du ikke gjør det, og det å spy etter et keisersnitt er VONDT selv med morfin i blodet (det er ihvertfall min erfaring)!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Redbull: angrer du at du tok ks? Siden du skriver at du aldri gjør det igjen. Eller er det fordi du vet du er ferdig med å føde barn? Hva om du blir gravid på nytt?

Anonym poster: ce1ccc4ad5621d1b85edd770a3e8e9f0

[Stinelin]

Å ja, det glemte jeg, luftsmerter og kløe! Klødde noe helt infernalsk da jeg lå på oppvåkningen, holdt på å bli gal. Fikk forklart at det var bedøvelsen jeg reagerte på, men anestesilegen forklarte at det var den beste medisinen, så da gav det liksom mening likevel.

Luftsmertene var vonde! Fikk beskjed om å slippe ut mest mulig luft når jeg måtte ha behov, og jeg husker det var litt kleint å dele et lite rom med mannen. Heldigvis sov han godt mens jeg lå og prompet under dyna.

[Redbull]

Redbull: angrer du at du tok ks? Siden du skriver at du aldri gjør det igjen. Eller er det fordi du vet du er ferdig med å føde barn? Hva om du blir gravid på nytt?

Anonym poster: ce1ccc4ad5621d1b85edd770a3e8e9f0

Nei, jeg angrer ikke. Nå er snittet mitt utrolig ferskt ennå, så jeg har ikke fått det på avstand. Jeg hadde aldri gått igjennom en fødsel igjen, akkurat nå så er jeg ferdig med barn. Blir jeg gravid igjen kommer jeg til å hylgråte, kanskje ta abort, men hvertfall ks om jeg velger å beholde.

[SmallTalk]

Nei, jeg angrer ikke. Nå er snittet mitt utrolig ferskt ennå, så jeg har ikke fått det på avstand. Jeg hadde aldri gått igjennom en fødsel igjen, akkurat nå så er jeg ferdig med barn. Blir jeg gravid igjen kommer jeg til å hylgråte, kanskje ta abort, men hvertfall ks om jeg velger å beholde.

Ta smertestillende dersom du har vondt, du restituerer deg raskere dersom du ikke bruker energi på å takle smertene. Og husk at du skal ta det med ro de første ukene, selv om det kan være vanskelig.

[Redbull]

Ta smertestillende dersom du har vondt, du restituerer deg raskere dersom du ikke bruker energi på å takle smertene. Og husk at du skal ta det med ro de første ukene, selv om det kan være vanskelig.

Smertestillende tar jeg, hver 4 og 6 time Og holde seg i ro er skit vanskelig! :/

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg skulle føde normalt, men det endte med akutt keisersnitt pga. Etter 16 timer med rier fikk jeg 39,8feber. Jeg hadde på dette tidspunktet epidural så jeg fikk ikke satt noen ny bedøvelse..fikk kun mer påfyll, og morfin.

Jeg hadde på meg sykehusskjorte og nettingtruse.

Akuttteamet og jordmor var flink til å snakke med meg under keisersnittet.

Først kjente jeg kun trykket og at noen romsterte i magen min..da ungen var ute, begynte d å bli vondere. Da de skulle dytte på plass livmora kjente jeg det skikkelig. En av legene så at jeg begynte å bevege på føttene mine så han ropte "mer bedøvelse". Jeg hadde altså fått for lite bedøvelse. Det er det vondeste jeg har hatt i mitt liv, mye vondere enn 16 timer med rier.. Siden legen reagerte så raskt, har jeg nå i ettertid en generell god opplevelse av fødselen og kunne gjort det igjen.

Anonym poster: 8bedf4e9364a34c46272fca5efcf0ed3

[AnonymBruker]

Aller først vil jeg si at min situasjon var en helt annen enn din, hvor alt er planlagt og kommer til å gå rolig for seg. Jeg endte opp med et hastesnitt, hvor både jeg og babyen ikke var i så veldig god form.

Jeg gikk fra å ligge med rier og vente på mer åpning til plutselig å være på operasjonsstua. Det tok under 20 minutter fra da jeg fikk beskjed om at "det blir snitt" til babyen var ute. Det kan jo på ingen måte sammenlignes med et planlagt snitt, hvor du har tid både til å forberede deg og grue deg. Derfor håper jeg at denne tråden hjelper deg

-Hva tenkte du på mens keisersnittet foregikk? Lå du der og tenkte "Hjelp nå blir jeg skåret i" eller klarte du å distansere deg fra situasjonen?

Å bli "skåret" i var ikke noe stress i det hele tatt, men spinalen var ubehagelig. Den gikk et stykke opp og jeg måtte konsentrere meg om å puste (kjentes det ut som). Det var det ekleste, at kroppen fra puppene og ned var helt "borte" og at det virket som om jeg ikke fikk luft (men jeg fikk både ekstra oksygen og ble passet godt på, så det var bare sånn jeg FØLTE det, det var ikke sånn).

Fordi snittet ble "kastet på" meg, var jeg full av adrenalin og ristet som et aspeløv. Det var veldig ubehagelig fordi jeg ikke klarte å kontrollere det.

Pusten og ristinga distraherte meg såpass fra det at det skulle komme en baby at jeg ikke en gang fikk med meg at de hadde hentet ham ut.

-Hvor lang tid tok inngrepet? Kjentes det kort eller lenge?

Babyen var ute på ti minutter, syingen tok noe lengre tid. Har ingen aning om hvor lang tid, der og da var ganske omtumlet.

MEN: ved et planlagt snitt kan du be om at de tilrettelegger for at du kan ha babyen ved brystet når den kommer ut. Det blir litt mindre plass for kirurgene å jobbe på, men det kan la seg gjøre om det er planlagt sånn. Jeg ville ha forhørt meg om de gjør det der du skal ta KS, for da ville du hatt en distraksjon (og samtidig kanskje fått drahjelp til å få igang melkeproduksjonen kjappere)

-Ligger man der helt kliss naken?

Sykehuskjortel på overkroppen, underkroppen dekket av operasjonstørkler.

-Snakket noen til deg underveis?

Anestesilegen holdt meg i hånda, klappet meg på hodet og generelt fortalte hva som foregikk. Mannen holdt meg i den andre hånda og begge prøvde så godt de kunne å holde meg rolig.

-Var det vondt å sette spinalbedøvelsen?

Ubehagelig var det, men det gikk fort over.

-Hvor mye kjente du i løpet av inngrepet?

Jeg kjente trykk og pressing, men det var aldri vondt eller skummelt for min del. Da var pustingen eklere.

-Når kunne du le etterpå uten at det gjorde vondt?

Det tok vel et par uker. Gikk "greit" å le og hoste hvis jeg krøket meg sammen.

-Når kunne du snu deg på egenhånd i sengen? Og når kunne du selv stelle babyen?

Det tok vel 24 timer før det ikke var vondt å snu seg i senga. Den første dagen var ikke spesielt kul... Luftsmertene var kanskje det verste, spesielt når alle måtte klemme på magen for å sjekke om alt sto bra til.

Men allerede dagen etter var jeg på beina og klarte å ta meg av babyen.

Ta i mot alt du får av smertestillende. Jeg følte meg så pigg etter et par dager at jeg tenkte jeg kunne droppe pillene. Veldig Dum Idé

Men jeg ville ikke brukt tid på å være veldig bekymret, hvis jeg var deg. Det kommer til å gå bra og du vil bli passet GODT på.

Anonym poster: a75133e1bd60713c768bd7632c5fd0fb

[ablaze]

Av medisinske årsaker må jeg ta keisersnitt om et par uker. I den forbindelse har jeg et par spørsmål som jeg lurer på om noen med erfaring kan svare på?

-Hva tenkte du på mens keisersnittet foregikk? Lå du der og tenkte "Hjelp nå blir jeg skåret i" eller klarte du å distansere deg fra situasjonen?

Jeg måtte ha hastesnitt syv uker før termin, så jeg hadde mange tanker rundt det å bli mamma sånn plutselig. Følte absolutt ingen smerte, så jeg tenkte absolutt ikke "Hjelp nå blir jeg skåret i".

-Hvor lang tid tok inngrepet? Kjentes det kort eller lenge?

Det tok et par minutter før baby var ute og så ca en halv time til de var ferdige med meg. Det gikk veldig greit og føltes ikke for langt.

-Ligger man der helt kliss naken?

Trøye på topp, naken på bunn. Det er det siste en tenker på når en ligger der.

-Snakket noen til deg underveis?

Anestesilege snakket til meg hele tiden og sjekket at bedøvelsen virket som den skulle og slikt.

-Var det vondt å sette spinalbedøvelsen?

Nei. De setter en sprøyte for å sette en større sprøyte! Jeg var så redd for at det skulle gjøre vondt at jeg var stresset på forhånd. Men jeg kjente absolutt ingen smerte av verken sprøyte nr 1 eller 2!!!

-Hvor mye kjente du i løpet av inngrepet?

Jeg kjente litt romstering i magen, men det var ikke vondt og heller ikke ubehagelig. Mulig det hadde litt å si at barnet kun var 2 kg (..?)

-Når kunne du le etterpå uten at det gjorde vondt?

Husker ikke. Smertene var gale de første 3 dagene. Kvelden 3 dag etter inngrepet klarte jeg komme meg ned til nyfødtavdelingen alene, men det gjorde vondt.

-Når kunne du snu deg på egenhånd i sengen? Og når kunne du selv stelle babyen?

Jeg kom meg ut av sengen fra dag en, men det gjorde jævlig vondt. Husker ikke hvor lenge det gjorde vondt, men det ble bedre for hver dag som gikk. Det hjalp nok for meg at baby kun var 2 kg mtp å bære henne, men det gikk flere dager før jeg stelte henne pga elendig form etter alvorlig svangerskapsforgiftning.

Hvis noen vil dele sin keisersnittopplevelse i detalj ville jeg blitt superglad!

Ble lagt inn på sykehuset pga alvorlig svangerskapsforgiftning. Selv om jeg følte meg helt fin i formen bestemte de seg etter to dager at de måtte ta jenta med hastesnitt. Jeg måtte dag plutselig google keisersnitt da jeg absolutt ikke hadde lest om dette (hadde lest masse om type smertelindring, innhold i fødebag etc ). Ble trillet ned på føden og det ble barbert litt og satt kateter (fikk ikke tid til å vokse 4 uker før termin som planlagt ). Skalv i hele kroppen på dette tidspunkt. Jeg trodde da at det var adrenalin, men er mulig det var sv.f. Fikk aldri klyster (tror det var pga tiden) og drakk noe som skulle hindre at jeg kastet opp.

Ble trillet inn på operasjonsstua. Ble satt på senga med beskjed om å bøye meg godt frem og sitte heeeeeelt i ro (det var lett da jeg skalv av sv.f., adrenalin og redsel!) De satt lokalbedøvelse (ikke vondt) og spinalbedøvelse (heller ikke vondt). Etter kort tid ble jeg varm i rumpa da bedøvelsen virket. Måtte løftes over på op.bordet da jeg var så bedøvet at jeg ikke kunne hjelpe til!

Fikk pulsmåler, oksygen i nesen og forheng ned mot magen. Som nevnt gikk det liten tid (3-4 minutter) før baby var ute. Hadde på forhånd fått beskjed om at ville kjenne mye trykk på magen da de måtte trykke baby ut (jeg hjalp jo ikke til med trykking). Dette kjente jeg aldri noe til - kun litt romstering (kroppen beveget seg litt på bordet ) Vesla ble tatt bort med en gang og legene begynte å sy meg igjen. Etter litt kom de inn med datteren min slik at jeg fikk se og lukte på henne (husker en pleier stakk henne opp til nesen min og sa jeg måtte lukte ) før de tok henne til nyfødtavdelingen.

Jeg ble så trillet på oppvåkning. Klokken var rundt midnatt, så jeg lå i morfinrus og halvsov. Tror jeg lå i fem timer før jeg ble trillet opp på barsel.

Fødselen (pga omstendighetene) var en ganske røff opplevelse, men selve snittet var forsåvidt greit. Jeg hadde fryktet at det skulle gjøre veldig vondt,så når det ikke gjorde det var det deilig. Men gjorde ganske grusomt vondt dagen derpå (jeg ville beholde kateteret, men de tok det ut og tvang meg til å gå til toalettet - dette er vanlig praksis for å unngå blodpropp)

Anonym poster: bde3dc758c374fd33cf9dc7e187ab701

Endret 25. mai 2013 av ablaze

[AnonymBruker]

-Hva tenkte du på mens keisersnittet foregikk? Lå du der og tenkte "Hjelp nå blir jeg skåret i" eller klarte du å distansere deg fra situasjonen?

Jeg tenkte ikke på at jeg ble skåret i, men jeg kjente at de holdt på i magen, men det gjorde ikke vondt. Jeg fikk litt pusteproblemer og ble litt kvalm mens de holdt på.

-Hvor lang tid tok inngrepet? Kjentes det kort eller lenge?

Det tok ca en halv time, kjentes ut som en evighet etter barnet var kommet ut og jeg måtte bli igjen alene, uten mann og barn. Fikk bare se barnet.

-Ligger man der helt kliss naken?

Har på sykehusskjorte på overkroppen som var kneppet opp for man skal få på overvåkningsutstyret. Hvordan det var lenger ned aner jeg ikke. Ikke brydde jeg meg heller.

-Snakket noen til deg underveis?

Bare mannen min. Jeg fikk så vidt svar på spørsmålene mine fra en sur mannlig anestesisykepleier. Følte jeg var litt til bry for han.

-Var det vondt å sette spinalbedøvelsen?

Ja, men det var fort gjort. Og jeg hadde lett gjort det igjen

-Hvor mye kjente du i løpet av inngrepet?

Som sagt så kjente jeg at de romstrerte, men det var langt fra vond. Bare rart.

-Når kunne du le etterpå uten at det gjorde vondt?

Et par uker etter snittet. Det hjelper å holde en pute eller et stramt brettet håndkle mot magen når man ler og hoster.

-Når kunne du snu deg på egenhånd i sengen? Og når kunne du selv stelle babyen?

Etter en uke kunne jeg snu meg i sengen uten å gråte. Stelle babyen kunne jeg gjøre etter 5-6 dager, om jeg fikk stå helt rett i ryggen.

Anonym poster: 3523ad360877bf5894175785117e4aa4

[AnonymBruker]

nogen som vet om man kan få baby på brystet på Ullevål? Kan ikke de vente med at stelle veie og vaske ???

Anonymous poster hash: 8d665...be4

[AnonymBruker]

Valgte å få narkose så sov fra alt.

Smerter i sår er det alltid etter operasjoner men fikk sterke smertestillende.

Ikke kult å dele rom med flere...og trodde mannen skulle bidra mye mer med husarbeid (vaske klær, gulv, handle inn, lage mat, skifte rent på sengen, ..ja alt det der hver uke!) :-(

Anonymous poster hash: 8cb55...ca0

[SmallTalk]

nogen som vet om man kan få baby på brystet på Ullevål? Kan ikke de vente med at stelle veie og vaske ???

Anonymous poster hash: 8d665...be4

Jeg fikk barnet på brystet i noen minutter rett etter mitt keisersnitt på Riksen til tross for at han egentlig skulle ganske rett opp på nyfødtintensiven. Det virket nesten som om dette var standard der så lenge mor var våken og barnet ikke akutt sykt slik at det måtte vekk. Han lå vel på brystet mitt i drøyt 5 min før han måtte videre, og da var jeg uansett så dårlig at jeg hadde nok med meg selv der og da.

[AnonymBruker]

deiligt at få høre

Anonymous poster hash: 8d665...be4

[Redbull]

Redbull: angrer du at du tok ks? Siden du skriver at du aldri gjør det igjen. Eller er det fordi du vet du er ferdig med å føde barn? Hva om du blir gravid på nytt?

Anonym poster: ce1ccc4ad5621d1b85edd770a3e8e9f0

Nå er det mange mnd siden snittet mitt, og jeg kan svare deg på nytt igjen:

Jeg angrer absolutt ikke. Skal ha ett eller to barn til, begge med ks

Måtte bare få opplevelsen litt på avstand

[Stinelin]

Jeg fikk heller ikke skrekken, skal ha ett barn til (med planlagt KS) om jeg blir gravid på nytt.

Jeg ba om sein avnavling og å få barnet på brystet denne gangen (fikk ikke det sist), men det lot seg ikke gjøre. Neste gang skal jeg be om det på nytt, og håpe at det går greit. Første gangen hadde jeg ingen tanker om det, men fant ut i ettertid at det var det beste.