Har en fantastisk flott ektefelle..barn. ..men er i 40årskrise tydeligvis- usikker om jeg vil bli

[vildensky]

Bare lufter indre sprø vonde tanker.....vi har vært gift i over 20 år..barn i alle alder..minste 9.....men...er så egoistisk i tankegangen. ...blir betatt av noen andre også nå.... tenker mye - aldri rast fra meg da jeg var yngre..har nesten lyst på å være fri... ( ja- vet: har jo barn jeg vil ta vare på som jeg elsker

[Gjest Gjest]

Blir betatt av noen andre. Der ligger hele problemet ditt begravet. Du innbilder deg at gresset er grønnere. Bare go for it. Ikke noe er som mine, dine og våre barn. Exer fra helvete og dårlig råd.

Det er jo tross alt så mye gøyere enn å vanne gresset hjemme..

[Gjest Elseby13]

Sef må du gå for det. Drit nå i barna, de har bare godt av å bo steder. Glemme jakka hos mor og matteboka hos far.. Det vil lære dem ansvar. Det viktigste er at DU får rast i fra. Gud forby at du må holde ut i kjedelig ekteskap med en snill og kjedelig mann...

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, jeg! Har det faktisk akkurat sånn selv. Har hatt et forhold til en mann i over 20 år og 3 barn selv er jeg 41. Nå ønsker jeg å være fri, har ikke hatt følelser for min mann de siste 15 åra.

Er forelsket i andre (men gjør ikke noe med det). Tenker ofte at det beste hadde vært om jeg hadde dratt.

Det er selfølgelig et viktig moment om du er glad i mannen din eller om det ikke finnes håp i forholdet.

Anonym poster: ebe2cedafec99ab189fd3f6c3b7b3204

[AnonymBruker]

Klassisk midtlivskrise. Årsaken til så mange såre og vonde skilsmisser. Og det tristeste er at så få blir virkelig lykkelige etter skilsmissen, og mange angrer seg - men går ikke tilbake til det er stoltheten for stor for mange.

Det er lov å skille seg i dag, men det er også lov å holde på de virkelige verdiene og ta vare på barna, familien, hjemmet, hverdagen.

Anonym poster: bb6d8ea52f7e2f7f475c8a551fdf1377

[AnonymBruker]

Vel. Gresset blir grønnest der du velger å ha på vann og gjødsel. Nok sagt.

Anonym poster: e88fbe0c884c62f7aa141a0769ef1db2

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt. Er selv 41, er godt gift og har det egentlig bra, men søker noe unevnelig som min kjære ektemann ikke kan gi. Har nærmest avtalt et stevnemøte med en annen kvinne, og selv om jeg avskyr tanken på å gå bak ryggen på min kjære så er det noe jeg bare må gjøre for meg selv.

Anonym poster: 0732431f0bb922641d39329f65da50f3

[Gjest vildensky]

Ja- jeg vet riktig og galt. Det som er normen-det som er normalt. Men- kjenner på : at vi lever bare en gang...kjenne det boble av forelskelse i kroppen...var igrunn veldig fornøyd- kikket ikke på andre i det hele tatt....vel- kunne ønske vi kunne hatt åpent forhold....i hvert fall tenker jeg det nå-

kanskje jeg kommer til meg selv igjen ( for meg selv er noe helt annet enn det den 40 årskrisen jeg kjenner på er meg nå..oohhh)

[AnonymBruker]

Ja- jeg vet riktig og galt. Det som er normen-det som er normalt. Men- kjenner på : at vi lever bare en gang...kjenne det boble av forelskelse i kroppen...var igrunn veldig fornøyd- kikket ikke på andre i det hele tatt....vel- kunne ønske vi kunne hatt åpent forhold....i hvert fall tenker jeg det nå-

kanskje jeg kommer til meg selv igjen ( for meg selv er noe helt annet enn det den 40 årskrisen jeg kjenner på er meg nå..oohhh)

Bare for å forstå deg riktig: Du er en kvinne, som søker en annen mann?

Anonym poster: 0732431f0bb922641d39329f65da50f3

[AnonymBruker]

Jeg er 25 og har "midtlivskrise". Symptomene er der! Ønsker å bryte med familielivet jeg startet så altfor, altfor tidlig..!

Men forholdet er trygt, fint og til tider veldig romantisk og gøy. Barnet er en nydelig skapning som virkelig blir mer og mer selvstendig.

Det er bare egoismen som vokser i takt med alle venninners frihet. Deres frihet fra det å ta hensyn til andre enn seg selv. Nå er alle single, den ene av oss ble singel forrige uke og lovpriser singeltilværelsen sammen med resten av venninnene mine, som gjør at jeg ikke er et naturlig innslag på alt de foretar seg. (På tide å finne flere venner kjenner jeg)

Det verste er at på den andre siden, har jeg aldri følt meg mer fri?! Jeg er fri for bekymringer rundt min rolle i familien, jeg er fri fra å bli såret og dumpet og ons og div div... Jeg blir TULLETE av dette våset jeg har begynt å føle på.

Takk for at du laget tråden, føltes godt å blåse ut anonymt om disse rare tankene.

Anonym poster: de7e00f823e287ed8d7d1b6fd9c4da9b

[Gjest vildensky]

Jeg er også fortvilet...for vi ,jeg har det så godt, egentlig på alle områder. Det er bare (og det høres også så dumt ut) disse kroppslige følelsene....jeg er helt på knærne egentlig etter en annen også...jeg har min dype kjærlighet til min mann...men- tror rett å slett det går an å ha følelser for andre også. Han andre er "ulovlig" på knærne etter meg...jeg drømmer om han.. ser han for meg...sukk...(jeg vanner i andres bed- men det er deilig vondt..)

[AnonymBruker]

[Hei ser hva du skriver. Kjenner meg igjen for jeg har vært igjennom det samme selv. Jeg hadde en fantastisk mann som jeg var gift med i 24 år vi har tre barn sammen hvor den minste var 7 når dette begynte, når det begynte for meg. Var på tur til syden alene og begynte å tulle med en annen . Synes dette var spennnde og lurte meg selv med at dette ikke var farlig. Vi begynte og snakken sammen og maile, div bak ryggen til min mann. Etterhvert oppdaget han dette. og likte det selvsagt ikke. Jeg tok det ikke alvorlig nok. Lang historie hvor jeg fortsatte med utroen. Vel til slutt ble det nok for min mann og han ønsket ikke ha meg som kone lengre når jeg ikke klarte å være trofast.

Jeg trodde det skulle bli godt å bli "fri" . Det er ikke det en plass det lengre er godt. Jeg har gjennom det jeg har gjort kastet bort det beste jeg hadde av mann. og forsto først når jeg mistet han hva jeg virkelig hadde.

Barna våre forstår hva som har skjedd og hvem som er årsak til vår skillsmisse. De ønsker ikke noe med meg å gjøre og det verste er vår datter som var 7 år når dette begynte tok sitt eget liv når hun ble 12. Hun gav årsaken til dette med det jeg hadde gjort. Jeg har ødelagt mitt liv med det jeg gjorde, det får så være men jeg har også ødelagt liv til andre som fortjente så mye, mye mer.

Mitt råd slutt, slutt, slutt mens du fortsatt kan redde det som betyr noe.

Anonym poster: 96674a93db3a3b80c4d36634d5c344c2

[AnonymBruker]

Dette høres

Anonym poster: 96674a93db3a3b80c4d36634d5c344c2

[Optimist40]

Samlivsbrudd er noe som treffer mye hardere og tøffere fysisk og psykisk enn man først tror. Og når man først er langt nede, hvor god mor klarer man da å være? Det er individuelt så klart, men å yte omsorg når man selv trenger det er tøft.

Har du mange rundt deg som kan støtte og hjelpe deg gjennom et brudd? Og tror du faren til barna vil ta det pent og bare ønske deg lykke til?

Hvordan fremtiden blir, vet ingen. Men dere tok et valg om å få barnet så ta et valg for fremtiden til barna sammen også. Barn er alltid lojale ovenfor begge foreldrene og det må de få lov til å være. Det er vår jobb som foreldre å skape gode relasjoner for barna og uansett hvilke valg vi tar i livet, må barnas beste stå i fokus. Ingen liv er like og det finnes derfor ingen fasit på hva som er et godt liv.

Vi kan bare gjøre vårt beste ut fra vårt unike ståsted.

Det er ikke en drømmeverden vi lever i, barna vil, uansett hva vi voksne måtte tro, savne det å ha mor og far sammen under samme tak. DE drømmer om en verden som ikke finnes, de drømmer om idealer vi voksne ikke kan nå opp til.

Netter og dager med gråt og savn fra et barn som ikke forstår de voksnes valg er utrolig vondt. At barnet skal lide for de voksnes valg er en tung byrde å bære.

Vi voksne kan vri og vrenge så mye vi vil på tema "hva er best for barnet mitt? At jeg har det bra eller at VI har det bra".. Ingen fasit og enhver forelder må selv stå for de valg de tar på barnas vegne.

Det krever mye å være alene, å ha integritet nok til å stå ovenfor et sorgtungt barn og si, "det var mitt valg å gå fra pappa og jeg valgte det fordi .. og da si noe som barnet forstår og som samtidig ikke stiller pappa i noe dårlig lys krever sin kvinne.. og min hensikt var aldri å såre deg" .. Det er tøft, man føler man har sviktet barnet sitt når de gråter for ditt valg.

Mange ting å tenke grundig igjennom, samt at dere må etablere skikkelige samværsordninger for fremtiden.

Ta kontakt med familievernkontoret for samtale, be om en foreldresamtale først, slik at dere kanskje kan gi forholdet et nytt forsøk før det blir brudd. Dere må uansett dit ved brudd siden dere har barn sammen, så hvorfor ikke gi det en sjanse.

Ønsker deg alt godt og lykke til

Endret 29. mai 2013 av Optimist40

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, jeg! Har det faktisk akkurat sånn selv. Har hatt et forhold til en mann i over 20 år og 3 barn selv er jeg 41. Nå ønsker jeg å være fri, har ikke hatt følelser for min mann de siste 15 åra.

Er forelsket i andre (men gjør ikke noe med det). Tenker ofte at det beste hadde vært om jeg hadde dratt.

Det er selfølgelig et viktig moment om du er glad i mannen din eller om det ikke finnes håp i forholdet.

Anonym poster: ebe2cedafec99ab189fd3f6c3b7b3204

Hvordan er det mulig? Virkelig? jeg klarer ikke å forstå det og aldri kommer jeg til å forstå det.

Anonym poster: b06ad7b659a7fd3247692a284e4ca173

[Steinar40]

I den ideelle verden så ventet folk med å skille lag inntil barna har forlatt redet.

Når barn er ute av bildet så bør det være helt opp til den enkelte.

Endret 29. mai 2013 av Steinar40

[Gjest anonym]

Forstår deg godt, jeg! Har det faktisk akkurat sånn selv. Har hatt et forhold til en mann i over 20 år og 3 barn selv er jeg 41. Nå ønsker jeg å være fri, har ikke hatt følelser for min mann de siste 15 åra.

Er forelsket i andre (men gjør ikke noe med det). Tenker ofte at det beste hadde vært om jeg hadde dratt.

Det er selfølgelig et viktig moment om du er glad i mannen din eller om det ikke finnes håp i forholdet.

Anonym poster: ebe2cedafec99ab189fd3f6c3b7b3204

Du har ikke hatt følelser for mannen din de siste 15 årene???

Hvorfor blir man da så lenge, er mitt spørsmål...

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20 årene og lever med en mann jeg aldri har hatt skikkelige følelser for,,,, vi har ingen barn, men vi har 2 hunder sammen...

Hvorfor er jeg sammen med han? av økonomiske grunner, jeg har rett og slett ikke råd til å bo alene akkurat nå... I tillegg så er det hjelp med hundene..

Jeg lurer på hvor lenge jeg skal fortsette sånn, kanskje til jeg blir 40 og dritt lei?

ett brudd er gjerne så vanskelig at man heller unngår det enn å måtte kjenne på smerten det medfører...

Jeg har aldri vært utro, men herrregud jeg skulle ønske jeg kunne kjenne på det å være forelsket igjen! kriblingen i magen, spenningen....ikke bare en sur mann som heller vil spille data spill halve dagen enn å si noe til meg...

godt å få det ut!

Anonym poster: c0fdc2d01797194fd82e156416dd249c

[AnonymBruker]

Hei vildensky. Jeg tar kanskje veldig feil her og da blir det veldig feli!!! Men vist det er riktig så. Jeg tror jeg kjenner din situasjon godt. Jeg er gift med en Egypter som er fra Kairo men vi er ofte i Hurugada og sharmer S. Vi kjenner godt til S.K fra Egypt. Og vi har jo øyne å se med. Med han som med andre der nede så er vestlige jenter noe som kan "brukes" og alle midler tas i bruk. Kjærlighetserklæringer er et veldig brukt middel. Vestlige damer er et trofe for dem, de gjør ikke noe galt om de lyver om alt , alt. De har lov til å bruke en vantro til å få dekket sitt bekjær. kvinner som lar seg lokke og bruke på denne måten er samtale mellom mennene der nede. Dette gjelder deg også fru B.H.

Jeg sier bare kutt all kontakt du blir utnytta og lurt. kanskje er dette noe du vet og er med på leken og benytter tilbake.

Mvh Sørlandsjente fra Kr sand Ta vare på ditt eget bed du!!!

Anonym poster: 96674a93db3a3b80c4d36634d5c344c2

[AnonymBruker]

Hei vildensky. Jeg tar kanskje veldig feil her og da blir det veldig feli!!! Men vist det er riktig så. Jeg tror jeg kjenner din situasjon godt. Jeg er gift med en Egypter som er fra Kairo men vi er ofte i Hurugada og sharmer S. Vi kjenner godt til S.K fra Egypt. Og vi har jo øyne å se med. Med han som med andre der nede så er vestlige jenter noe som kan "brukes" og alle midler tas i bruk. Kjærlighetserklæringer er et veldig brukt middel. Vestlige damer er et trofe for dem, de gjør ikke noe galt om de lyver om alt , alt. De har lov til å bruke en vantro til å få dekket sitt bekjær. kvinner som lar seg lokke og bruke på denne måten er samtale mellom mennene der nede. Dette gjelder deg også fru B.H.

Jeg sier bare kutt all kontakt du blir utnytta og lurt. kanskje er dette noe du vet og er med på leken og benytter tilbake.

Mvh Sørlandsjente fra Kr sand Ta vare på ditt eget bed du!!!

Anonym poster: 96674a93db3a3b80c4d36634d5c344c2

Hva har dette med Egypt å gjøre?

Anonym poster: c3033d2510b3dcb548f77c192319ff17