4 åringen er så lei seg

[Gjest TS]

Hei! Jeg har ei jente på fire år som de siste par ukene har vært så unormalt mye lei seg. Virker som hun er mye sliten og dermed ganske sutrete, i tillegg er hun ganske prøvende og skal teste grenser også kan hun begynne å gråte dersom jeg sier et bestemt "nei". Jeg har hørt i barnehagen om det har skjedd noe, men ingen ting som de har merket. Vi har ikke endret rutiner heller, så skjønner ikke hva det kan være. I ettermiddag har hun grått og grått fordi pappaen hennes er dratt bort til noen venner, hun sier at hun savner ham. Dette er følelser som jeg tror det er lurt å anerkjenne, men det er ikke så lett når hun kommer med en ny person (mamma, pappa, besteforeldre osv.) som hun savner og er fryktelig lei seg for, selv om man har sett dem for bare noen timer siden og straks skal se dem igjen.

Vi har også en regel om at hun må rydde opp det hun leker med før det er barneTV-tid, vi minner henne alltid på dette ca et kvarter før, slik at hun skal få god nok tid til å rydde opp. I går gadd hun rett og slett ikke å rydde, ganske tydelig at hun prøvde å se hvor lenge det gikk, men jeg bare fortalte henne ca hvert tiende minutt hvor lenge det var igjen av BarneTV og at hvis hun ville se det burde hun rydde opp med en gang, hvis ikke fikk hun ikke se noe BarneTV. Når barneTV var over og hun fremdels ikke hadde ryddet, ryddet jeg bare fort bort lekene og gikk og pusset tenner. Hun ble veldig lei seg og gråt lenge, men det er vel den eneste måten å lære på eller?

Jeg hever sjelden stemmen, men nå i det siste har hun nesten fått tårer i øynene bare jeg sier "nei, ikke ta beina på bordet" f.eks.

Noen som har noen ideer på hva vi kan gjøre? Føler at hun utnytter gråtingen litt også, sånn som når jeg la henne i går så sa hun: "Nå skal jeg være flink å sove og ikke komme ut og tulle" Jeg: "Så bra, vennen min, det var hyggelig at du vil være så flink i dag" Hun: "Vet du hvorfor?" Jeg: "nei?" Hun "fordi jeg er så lei meg at jeg ikke kan tulle."

Noen som har vært borti lignende? Noe vi kan gjøre? Bør vi oppsøke hjelp? Hva svarer man når hun sier hun savner noen hele tiden?

[waco]

Nå har ikke jeg egne barn så jeg er veldig flink på å fortelle alle andre foreldre hva de skal gjøre.

- Hva jeg ville ha gjort om ungen ikke ville rydde før barne-tv? Gitt litt slingringsmonn. Ungen vokser jo. Hvorfor skal hver dag være det samme helvete når noe er vondt? Hvorfor ikke ha en forandring? Hvorfor ikke leke litt i hverdagen, hvorfor skal alt være så trist, og systematisert?

Kanskje hun kjeder seg litt?

[Gamerfrue]

Waco, come on. Det handler jo ikke om å være en jævel til å systematisere, det handler om rutiner. Barn, blant annet, trenger rutiner.

Jeg tror kanskje mennesker som du og jeg som ikke har barn bare tar et respektfullt skritt til siden og lar erfarne småbarnsmødre/fedre få lov til å dele sine erfaringer

Sannsynligheten er stor for at det finnes bedre svar på dette enn:

Kanskje hun kjeder seg litt?

[Gjest Gjest]

Hvem har sagt at barn bare trenger rutiner? Slakk litt på kravene. Hva gjør vel det at det er litt rotete når barne-tv er? Se heller barne-tv sammen, og rydd sammen etterpå. Mye koseligere for både hun og dere. Hjelper ikke å være striks når barnet tydelig blir lei seg. Noen vil sikkert si at hun bruker dette bevisst og truer, men så la henne gjøre det da. Skader ikke å være litt myk mot barna, tvert imot.

[AnonymBruker]

Hvem har sagt at barn bare trenger rutiner? Slakk litt på kravene. Hva gjør vel det at det er litt rotete når barne-tv er? Se heller barne-tv sammen, og rydd sammen etterpå. Mye koseligere for både hun og dere. Hjelper ikke å være striks når barnet tydelig blir lei seg. Noen vil sikkert si at hun bruker dette bevisst og truer, men så la henne gjøre det da. Skader ikke å være litt myk mot barna, tvert imot.

Har du barn selv?

Begynner man først med det, så er det verre å gjøre noe med det seinere.

Anonym poster: f886f46e69cf2fc5d8b3dd601fc491eb

[Gjest Gjest]

Har du barn selv?

Begynner man først med det, så er det verre å gjøre noe med det seinere.

Anonym poster: f886f46e69cf2fc5d8b3dd601fc491eb

Ja, jeg har to barn som nå er tenåringer.

[Gjest admitting]

Hvordan reagerer du når hun blir sutrete? Får hun masse oppmerksomhet, trøst og spørsmål? Tror det kan være lurt å ikke gjøre så mye ut av det bestandig. Bare la henne være litt sur, det går over. Hvis verken du eller de i barnehagen vet at noe har skjedd, eller at hun selv sier noe som kan tolkes slik, så er nok alt i orden. Kan hende hun blir vant til å søke oppmerksomhet på en litt negativ måte.

[AnonymBruker]

Det var som å lese om min 4 åring. Hun er blitt så utrolig nærtagen i det siste, og kan bryte ut i gråt av den minste lille ting. Jeg tror det er en form for utviklingsprang eller noe. Går nok over.

Men her i huset er det iallefall lov å være lei seg og sint. Men å grine seg til ting er noe annet. Men trøst får hun uansett.

Anonym poster: bb472e2ef8b3eddb8ce5953ee3901bbb

[lottelotti]

Hei! Jeg har ei jente på fire år som de siste par ukene har vært så unormalt mye lei seg. Virker som hun er mye sliten og dermed ganske sutrete, i tillegg er hun ganske prøvende og skal teste grenser også kan hun begynne å gråte dersom jeg sier et bestemt "nei". Jeg har hørt i barnehagen om det har skjedd noe, men ingen ting som de har merket. Vi har ikke endret rutiner heller, så skjønner ikke hva det kan være. I ettermiddag har hun grått og grått fordi pappaen hennes er dratt bort til noen venner, hun sier at hun savner ham. Dette er følelser som jeg tror det er lurt å anerkjenne, men det er ikke så lett når hun kommer med en ny person (mamma, pappa, besteforeldre osv.) som hun savner og er fryktelig lei seg for, selv om man har sett dem for bare noen timer siden og straks skal se dem igjen.

Vi har også en regel om at hun må rydde opp det hun leker med før det er barneTV-tid, vi minner henne alltid på dette ca et kvarter før, slik at hun skal få god nok tid til å rydde opp. I går gadd hun rett og slett ikke å rydde, ganske tydelig at hun prøvde å se hvor lenge det gikk, men jeg bare fortalte henne ca hvert tiende minutt hvor lenge det var igjen av BarneTV og at hvis hun ville se det burde hun rydde opp med en gang, hvis ikke fikk hun ikke se noe BarneTV. Når barneTV var over og hun fremdels ikke hadde ryddet, ryddet jeg bare fort bort lekene og gikk og pusset tenner. Hun ble veldig lei seg og gråt lenge, men det er vel den eneste måten å lære på eller?

Jeg hever sjelden stemmen, men nå i det siste har hun nesten fått tårer i øynene bare jeg sier "nei, ikke ta beina på bordet" f.eks.

Noen som har noen ideer på hva vi kan gjøre? Føler at hun utnytter gråtingen litt også, sånn som når jeg la henne i går så sa hun: "Nå skal jeg være flink å sove og ikke komme ut og tulle" Jeg: "Så bra, vennen min, det var hyggelig at du vil være så flink i dag" Hun: "Vet du hvorfor?" Jeg: "nei?" Hun "fordi jeg er så lei meg at jeg ikke kan tulle."

Noen som har vært borti lignende? Noe vi kan gjøre? Bør vi oppsøke hjelp? Hva svarer man når hun sier hun savner noen hele tiden?

wow, det var litt trist og høre. Jeg hadde spurt henne hvorfor hun var lei seg?

[Gjest mamma]

Hvem har sagt at barn bare trenger rutiner? Slakk litt på kravene. Hva gjør vel det at det er litt rotete når barne-tv er? Se heller barne-tv sammen, og rydd sammen etterpå. Mye koseligere for både hun og dere. Hjelper ikke å være striks når barnet tydelig blir lei seg. Noen vil sikkert si at hun bruker dette bevisst og truer, men så la henne gjøre det da. Skader ikke å være litt myk mot barna, tvert imot.

Jeg har også tre barn og er helt enig i dette.