Hva tenker dere om damer som har passert 30?

[Gjest Skogkar]

Cøliaki = glutenallergi, gluten som f.eks finnes i hvete.

Tenker ingenting om hvilken situasjon folk er i. Antar at folk er i en situasjon for en grunn, og det er ikke min jobb å dømme folk for det. Jeg har mer enn nok med mitt eget liv og de problemene det byr på.

[waco]

ops, det var bra jeg spurte. For jeg hadde akkurat tenkt til å foreslå for henne å spise brødskiver med leverpostei til frokost. Men da hadde hun vel kanskje dødd? ops, ops, man må være påpasselig og heller spørre en gang for mye enn en gang for mye har jeg lært nå.

[AnonymBruker]

Beklager. Jeg antok at hun var enda en av dem som lurer på grunnen til at man går på nav bare for å kunne beskylde en for å være en lat snylter som lever på andre sine skattepenger. Jeg har vært for lenge på kvinneguiden merker jeg.

Anonym poster: c9e30f92be99db77dabde333451123ba

Du må ikke beklage, for jeg forstår veldig godt hva du føler. Er også lei av de som tror at alle som går på NAV og ikke har kommet langt i livet er tapere og uten ambisjoner osv ..

Men jeg følte Tibbie ikke mente noe vond med dette.

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

[AnonymBruker]

peppermø m1, f1 gammel jomfru

Anonym poster: adba02a96320f3cb75e29c4445002f73

[AnonymBruker]

Det var frekt og unødvendig.

TS skrev ikke at hun hadde helseproblemer! Og jeg skrev kanskje...

Jeg er så sinnsykt lei pirkere som deg her på KG. Dere gjør det så sinnsykt dritt å være her når man alltid må ende opp i en teit diskusjon.

Men alle som går på NAV har jo helseproblemer, psykisk og/eller fysisk.

Husk på denne denne AB-en er i en sår situasjon og har opplevd mye motgang. Og jeg vet selv hvor vondt og slitsomt det er med folk som setter en selv i bås ...

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

[AnonymBruker]

Er det da konsentrasjonen som er det største problemet?

Det er fortsatt ikke for sent å studere. Husk, dårlige karakterer er mye bedre enn ingen karakterer. Spesielt når utdanning i Norge er så sinnsykt billig som det er i dag

Men det høres egentlig mest ut som om du trenger en fresh start. Flytt en ny plass (da har du også en "unnskyldning" til å søke nye venner"), bli aktiv i samfunnet gjennom organisasjoner ol og se om det er noe du føler du kan klare å få en utdanning i (du er sikkert flink i noe? )...

Jeg syns du skal presse deg selv, selv om det kanskje er spesielt vanskelig for deg. Kan jeg spørre hvor du bor? Sånn fylkesmessig...?

Jeg bor i Oslo, og en del av familien min bor her.

Jeg har store problem med det sosiale, og ville vært veldig ensom uten familien, da jeg ikke klarer å få kontakt med andre.

Nå har jeg alltid fått gode karakterer, så det er ikke det som er problemet...men problemet er å fungere i det sosiale.

Sliter med å konsentrere meg om det er kjedelig, eller det er mye mas og bråk rundt meg, og om jeg tenker på andre ting.

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

[AnonymBruker]

Optimist og idealist - ja det skal hun ha.

Tibbie når man skal utredes for psykiske lidelser så må man gjennomføre det først, før man skal "karrière" seg gjennom livet med lykke og solskinn.

Man kan ikke bare flytte rundt omkring og begynne på nytt hele tiden for da blir man jo bare forverret? Greit når man er ung og idealistisk da er man formbar og lett på påvirke, men når man er voksen og kroppen har satt seg så man ikke like troene til å tro på illusjoner og skapte fantasier.

Mitt forslag er, - forsøk å endre kostholdet slik at du slipper å ta medisin som ritalin, conserta og hva de nå forskjellige amfetaminene man bruker mot diagnoser som adhd, og add og diverse.

Konsentrasjonproblemer kan skyldes mangel på fysisk aktivitet. Gå deg en spasertur på tyve minutter vil virke oppkvikkende slik en ritalin gjør, og spise heller lite, men ofte, helst hver tredje time.

Forresten, hva cøliaki?

Cøliaki er en kronisk sykdom i tynntarmen som gjør at tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt ... dette gjør at kroppen ikke får sugd opp den næringen den trenger, så man blir veldig dårlig.

Men nå spiser jeg helt glutenfritt, og da går det bedre. Og jeg spiser veldig sunt også, så det er ikke noe problem for meg.

Problemene mine er i forhold til eventuelt aspergers. Har diagnosen add, men har aldri tatt medisin, da jeg alltid har fokusert på glutenfritt, melkefritt og så og si sukkerfritt kosthold.

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

[AnonymBruker]

Hun er ikke så mye eldre enn meg, da..

Går du i det hele tatt på medisiner (TS)?

Jeg sliter også med konsentrasjonsproblemer, og det har gitt meg en del problemer in the long run... Men det er fremdeles verdt det, selv om det hadde vært bedre om jeg var "normal" (gash, føltes teit å si det).

Nei, jeg går ikke på medisiner. Har heller fokusert på et glutenfritt, melkefritt og så og si sukkerfritt kosthold. Spiser mye fett og protein og grønt og sånt.

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

[Tibbie]

Jeg bor i Oslo, og en del av familien min bor her.

Jeg har store problem med det sosiale, og ville vært veldig ensom uten familien, da jeg ikke klarer å få kontakt med andre.

Nå har jeg alltid fått gode karakterer, så det er ikke det som er problemet...men problemet er å fungere i det sosiale.

Sliter med å konsentrere meg om det er kjedelig, eller det er mye mas og bråk rundt meg, og om jeg tenker på andre ting.

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

Åh, du bor i Oslo. Så bra! Mulighetene er alltid mange når man bor i storby (etter min mening er Oslo Norges beste by ).

Det virker da som om at det første du bør ta tak i er å prøve å bli litt mer sosial. Det er veldig vanskelig om man er sjenert og ikke spesielt selvsikker, derfor bør du prøve å jobbe litt med det.

Hva ville gitt deg mer selvtillitt?

Du minner meg ganske mye om meg. Jeg har tilbragt mesteparten av livet mitt som en ensom nisse. Jeg var verdens mest sjenerte og sinnsykt usikker på meg selv. Hadde ingen venner, redd for å skille meg ut (og var heller ikke spesielt smart ) Den gang syns jeg livet bare var sinnsykt kjedelig, skummelt og trist...

Nå er jeg rake motsetning og elsker livet mitt.

Pga. mye vitaminmangel fungerer jeg heller ikke helt som jeg skal, så konsentrasjonen er langt fra på topp. Dette gjør at jeg alltid ligger en karakter under det jeg egentlig skulle vært (med mindre det er kreative fag). Et problem, men det gjør ikke studiene mindre verdt.

Jeg syns ikke du skal gi opp riktig enda. Prøv å kom deg ut av gjørma, selv om det krever mye.

Hva tror du om det? Føler du det er noe som vil hindre deg på det? : )

[Gjest Gunfreak]

Ja, hva tenker dere om damer som har passert 30, og som ikke har orden på noen ting?

Ingen utdannelse, ingen mann, ingen barn, ingen egen bolig, ikke lappen eller bil.

I mitt tilfelle lever jeg på AAP og er på vei til et normalt liv, men det tar jo litt tid.

Er det flere som meg der ute?

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

Er 28 og og mann, ellers er jeg i helt samme sitvasjon som deg.

[AnonymBruker]

Åh, du bor i Oslo. Så bra! Mulighetene er alltid mange når man bor i storby (etter min mening er Oslo Norges beste by ).

Det virker da som om at det første du bør ta tak i er å prøve å bli litt mer sosial. Det er veldig vanskelig om man er sjenert og ikke spesielt selvsikker, derfor bør du prøve å jobbe litt med det.

Hva ville gitt deg mer selvtillitt?

Du minner meg ganske mye om meg. Jeg har tilbragt mesteparten av livet mitt som en ensom nisse. Jeg var verdens mest sjenerte og sinnsykt usikker på meg selv. Hadde ingen venner, redd for å skille meg ut (og var heller ikke spesielt smart ) Den gang syns jeg livet bare var sinnsykt kjedelig, skummelt og trist...

Nå er jeg rake motsetning og elsker livet mitt.

Pga. mye vitaminmangel fungerer jeg heller ikke helt som jeg skal, så konsentrasjonen er langt fra på topp. Dette gjør at jeg alltid ligger en karakter under det jeg egentlig skulle vært (med mindre det er kreative fag). Et problem, men det gjør ikke studiene mindre verdt.

Jeg syns ikke du skal gi opp riktig enda. Prøv å kom deg ut av gjørma, selv om det krever mye.

Hva tror du om det? Føler du det er noe som vil hindre deg på det? : )

Så, du syns ikke noe om Oslo?

Problemt mitt er at folk ikke ønsker kontakt med meg og syns jeg er rar. Ofte sliter jeg i sosiale settinger, fordi jeg misforstår ting, og folk misforstår meg. Mange som blir sure og irriterte på meg og slikt..

Hvor gammel er du?

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

[Medlem]

Tenker i grunn ikke så mye, men om noe så må det være at hun enten har tatt sine valg eller vært litt uheldig.

I mine øyne er det positivt at hun ikke har mann, barn og bil. Dog er det ikke like positivt at hun ikke har skaffet seg en utdannelse og at det trolig har gitt henne vansker med å komme inn på boligmarkedet.

Når det er sagt er 30 år ingen alder og det er absolutt ikke for sent å gjøre noe med det.

[Tibbie]

Så, du syns ikke noe om Oslo?

Problemt mitt er at folk ikke ønsker kontakt med meg og syns jeg er rar. Ofte sliter jeg i sosiale settinger, fordi jeg misforstår ting, og folk misforstår meg. Mange som blir sure og irriterte på meg og slikt..

Hvor gammel er du?

Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19

Jo, jeg elsker Oslo!

Okey, prøv å finn ut nøyaktig hva de syns er rart med deg, og prøv å endre litt på det...

Siden dere misforstår hverandre slik at de blir irriterte på deg, legger du deg da opp i ting som egentlig ikke er noe å bry seg om?

Jeg er 21.

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å ta kontakt med mennesker pga alderen min og situasjonen min.

Hæ? Du føler folk ser rart på deg dersom du er 30+ og prøver å bli kjent med nye mennesker?

Det er ikke nok informasjon her til å si noe om "situasjonen", men det er definitivt ikke noe unormalt i at folk over 30 møter nye mennesker...

Anonym poster: e9af3a5a16b56c24e067d3fda4c28929

[AnonymBruker]

Hvis du har aspergers så ligger det vel litt dypere enn at man bare er litt sjenert og ikke har nok selvtillit.

Jeg tror at jo dypere noe ligger, jo vanskeligere blir det. Mener ikke at det er umulig, men at det krever ganske mye og ofte har man kommet i en ond sirkel som bare forsterker problemene.

Har ikke aspergers, men har sosial angst som har fått grodd seg fast. Jeg går i terapi og det har jeg gjort en stund. Må nok fortsette med det og jeg har gjort fremskritt. Jeg sliter fortsatt rundt andre mennesker, og ser ikke for meg at jeg skal bli kjent med noen i nærmeste fremtid. Betyr ikke at jeg ikke prøver, men realistisk sett så tror jeg ikke at jeg er helt der enda.

Noen ganger er problemer litt mer komplekse og dype enn at man bare kan fikse det selv.

Anonym poster: b472df19e545683fa8fa38be26ff43d4

[Gjest Skogkar]

ops, det var bra jeg spurte. For jeg hadde akkurat tenkt til å foreslå for henne å spise brødskiver med leverpostei til frokost. Men da hadde hun vel kanskje dødd? ops, ops, man må være påpasselig og heller spørre en gang for mye enn en gang for mye har jeg lært nå.

Hehe, nei så ille går det nok ikke. Hun hadde nok fått oppblåst mage og litt kvalme evnt. Ikke direkte farlig med cøliaki. Det betennelsesreaksjon i tykktarmen utløst av proteinet gluten (som finnes i bla hvete). Mange lever i årevis med det uten å få riktig diagnose. Det er ingen som dør AV cøliaki. Man dør MED cøliaki.

Endret 26. mai 2013 av Skogkar

[Klaine]

Ingenting.

[AnonymBruker]

tenker at de burde gies til de menn aldri vil klare å finne kone selv.

Anonymous poster hash: eb8fc...8a1

[79kreps]

En på over 30 som aldri har fullført utdanning eller hatt fast jobb er noe jeg aldri ville rotet meg bort i. Ikke interessert i å forsørge en på over 30!

Har full forståelse for dem som er i en slik situasjon på grunn av sykdom, men fortsatt ikke noen jeg ville vært sammen med.

Endret 29. desember 2014 av 79kreps

[AnonymBruker]

tenker at de burde gies til de menn aldri vil klare å finne kone selv. Anonymous poster hash: eb8fc...8a1

Ja, du virker meget intelligent. :irony: lær deg å skrive først, kanskje.

Anonymous poster hash: 1cf01...692