AnonymBruker Skrevet 24. mai 2013 #1 Skrevet 24. mai 2013 Ja, hva tenker dere om damer som har passert 30, og som ikke har orden på noen ting? Ingen utdannelse, ingen mann, ingen barn, ingen egen bolig, ikke lappen eller bil. I mitt tilfelle lever jeg på AAP og er på vei til et normalt liv, men det tar jo litt tid. Er det flere som meg der ute? Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19
Tibbie Skrevet 24. mai 2013 #2 Skrevet 24. mai 2013 Hva er AAP? Vell, det med mann, barn, lappen, egen bolig og det er ikke noe jeg reagerer på om man ikke har når man er fylt 30. Men jeg reagerer litt på de i den alderen som ikke har utdanning. Da har man kanskje mangel på ambisjoner, noe som er svært uflatterende hos et menneske. Menn kommer og går, og ikke alle vil gifte deg tidlig (eller i det hele tatt). Ikke alle vil ha barn. Noen trenger ikke lappen og noen vil ikke ha. Egen bolig trenger man ikke før man har slått seg ned. Om man lever av å leie er man et friere menneske til å flytte og styre på som man vil
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2013 #3 Skrevet 24. mai 2013 Hva er AAP? Vell, det med mann, barn, lappen, egen bolig og det er ikke noe jeg reagerer på om man ikke har når man er fylt 30. Men jeg reagerer litt på de i den alderen som ikke har utdanning. Da har man kanskje mangel på ambisjoner, noe som er svært uflatterende hos et menneske. Menn kommer og går, og ikke alle vil gifte deg tidlig (eller i det hele tatt). Ikke alle vil ha barn. Noen trenger ikke lappen og noen vil ikke ha. Egen bolig trenger man ikke før man har slått seg ned. Om man lever av å leie er man et friere menneske til å flytte og styre på som man vil AAP er ArbeidsAvklaringsPenger som man får av NAV når man er syk. Jeg er egentlig et veldig intelligent menneske som elsker å lære noe nytt. Jeg har store drømmer om å studere, men problemene mine hindrer meg i å utføre dette...så det er ikke ambisjonene det står på Jeg har ingen venner heller, for alle har snudd ryggen til meg og har nok med sine egne liv. Jeg er redd for å ta kontakt med mennesker pga alderen min og situasjonen min. Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19
Tibbie Skrevet 24. mai 2013 #4 Skrevet 24. mai 2013 AAP er ArbeidsAvklaringsPenger som man får av NAV når man er syk. Jeg er egentlig et veldig intelligent menneske som elsker å lære noe nytt. Jeg har store drømmer om å studere, men problemene mine hindrer meg i å utføre dette...så det er ikke ambisjonene det står på Jeg har ingen venner heller, for alle har snudd ryggen til meg og har nok med sine egne liv. Jeg er redd for å ta kontakt med mennesker pga alderen min og situasjonen min. Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19 Hva er problemene dine? Kanskje jeg har noen tips? 2
momo Skrevet 24. mai 2013 #6 Skrevet 24. mai 2013 Tenker ingenting om det. Jeg er selv 34 år og har ikke utdannelse, men starter på høyskole til høsten da, så om 3 år har jeg en utdannelse. 1
Uglen Skrevet 24. mai 2013 #7 Skrevet 24. mai 2013 Tenker veldig lite om det. Wow, kjedelig svar Men altså; det å være singel og barnløs i 30-årene er da ikke uvanlig? Og dessuten, med mindre det dreier seg om noen jeg kjenner, har ikke jeg utgangspunkt for å hvite hvorfor vedkommende ikke har utdanning/mann/banrn/bolig, etc. Så da tenker jeg egentlig ikke så mye om det. I ditt tilfelle forteller du at du har vært syk. Det kan skje alle. Ikke noe galt med det, og du er ikke alene i den båten. Det er heller ikke for sent til å skaffe seg alt du nevnte. 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2013 #8 Skrevet 24. mai 2013 Hva har det å si hvilken situasjon du er i? Eller alder for den del? Så lenge du er en hyggelig person har det vel ikke noe å si om du er utdannet eller ikke osv.. Har selv bikka 30, ikke utdannet, går også på AAP og vennene mine har jeg knapt kontakt med da de ikke virker særlig interesserte etter at jeg fant ut at jeg ville leve slik jeg mente var riktig for meg. Egen bolig? Nei, ikke ennå, men kjøper snart huset vi leier. Mann? Nei det har jeg heller ikke gitt, men ei flott dame har jeg i alle fall Barn har vi heller ikke, jeg vil ha, men hun er mindre gira...ikke at jeg ønsker meg barn nå, men om noen år. Føler verken jeg mangler drømmer eller ambisjoner av den grunn. Det er som oftest grunner til at man ikke har en utdanning, ikke alle har råd, ikke alle har lett for dette med skole uten at det har noe å si på hvor skarp en er i huet. Syns ikke selv jeg er en idiot selv om jeg ikke har en utdanning, jeg er bare så heldig å har slitt med ubehandlet adhd hele livet og dermed har det meste i livet blitt litt rotete Men nå får jeg hjelp da og jeg aner håp om et godt liv. Utdanning tror jeg neppe jeg begir meg ut på, men det fordi jeg p.g.a. andre helsemessige årsaker ikke kan ha en fulltids jobb...og da ser jeg ikke helt vitsen med å gå på skole i flere år, ta opp studielån jeg ikke har råd til å betale for så knapt kunne jobbe med det jeg har utdannet meg til. Men det er meg da Bare jeg ender opp med en jobb jeg kan mestre og trives i er jeg fornøyd, finnes mer i livet enn en karriere Såh, tror nok du er en like god person som noen andre, ikke bry deg så mye med hva andre tenker om deg, vær heller fornøyd med den du er og lev det livet som er riktig for deg Anonym poster: 96188cab8e4608591cf28384bc95374f 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2013 #9 Skrevet 24. mai 2013 Hva er problemene dine? Kanskje jeg har noen tips? Så hvis jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke klarer å jobbe eller ta utdanning så er det bare å si fra til deg så kan du hjelpe? Du høres naiv ut. Hvis det hadde vært så enkelt å løse helseproblemer så hadde ingen gått på nav. Anonym poster: c9e30f92be99db77dabde333451123ba 2
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2013 #10 Skrevet 24. mai 2013 Ja, hva tenker dere om damer som har passert 30, og som ikke har orden på noen ting? Ingen utdannelse, ingen mann, ingen barn, ingen egen bolig, ikke lappen eller bil. I mitt tilfelle lever jeg på AAP og er på vei til et normalt liv, men det tar jo litt tid. Er det flere som meg der ute? Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19 Jeg tenker at alt har en årsak. Og det kan være så mangt. Selv har jeg bare "orden på" noen av de tingene du nevner: Utdannelse, egen bolig og lappen. Resten har jeg ikke, men det er av eget ønske. Så for meg er det jo helt normalt Likevel får jeg stadig rare kommentarer på en del av det. Som mann og barn. Er temmelig lei av at folk mener jeg må forklare og forsvare meg på dette, som om jeg er den eneste som har det sånn. Tenk om jeg syntes det var kjipt, at det var noe jeg ikke fikk til, og som jeg savnet? Ville jeg hatt rett til å bli såret da? Nei. Sånne ting er visst helt legitime å spørre og grave om uansett om de vet årsaken eller ei, og når de skjønner at jeg har det sånn frivillig så følger det gjerne med et "Eeeh, javel.." og et rart blikk, eller et "Det er heeelt OK det altså!" med stivt smil og ivrig nikking. Jo takk, er klar over det, jeg spurte nemlig meg selv om tillatelse først Kanskje de har et behov for å få meg til å føle meg sær.. Anonym poster: 2cf7c8700421b2960df271c7f4534a8c
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2013 #11 Skrevet 24. mai 2013 Hva er problemene dine? Kanskje jeg har noen tips? Haha, du er søt da. Jo, om du har noen tips, må du gjerne komme med det - jeg er åpen for det meste Vel, først fikk jeg diagnosen cøliaki og adhd, eller add siden jeg ikke er hyper, da jeg var 25. Årene gikk og jeg slet meg frem, men klarte ingenting. Add-diagnosen var feil, og nå skal jeg utredes for aspegers. Eller kanskje jeg har begge, eller kanskje jeg har høytfungerende autisme. Dette er nok mitt hovedproblem som gjør at alt er vanskelig for meg. Jeg er litt trist fordi jeg ikke ble oppdaget da jeg var ung, men jeg var alltid et veldig pliktoppfyllende og intelligent barn, så ingen så noe problem ved meg. Det syns ikke utenpå, men inni meg er alt vanskelig... Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2013 #12 Skrevet 24. mai 2013 Så hvis jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke klarer å jobbe eller ta utdanning så er det bare å si fra til deg så kan du hjelpe? Du høres naiv ut. Hvis det hadde vært så enkelt å løse helseproblemer så hadde ingen gått på nav. Anonym poster: c9e30f92be99db77dabde333451123ba Hehe, hun prøver bare å hjelpe, og hun mener det nok bare godt. Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2013 #13 Skrevet 24. mai 2013 Hehe, hun prøver bare å hjelpe, og hun mener det nok bare godt. Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19 Beklager. Jeg antok at hun var enda en av dem som lurer på grunnen til at man går på nav bare for å kunne beskylde en for å være en lat snylter som lever på andre sine skattepenger. Jeg har vært for lenge på kvinneguiden merker jeg. Anonym poster: c9e30f92be99db77dabde333451123ba 2
Gjest Crazycatlady Skrevet 24. mai 2013 #14 Skrevet 24. mai 2013 Bryr meg ikke om det. Folk har forskjellige mål her i livet og ikke alle vet hva de vil studere når de er i 20-årene. Det kan være mange ulike grunner til at noen ikke har ditt og datt. Tåpelig å tenke at noen mangler ambisjoner bare fordi de ikke har studert selv om de har passert 30. Ikke alle ønsker det og noen tar utdanning senere. Alt må ikke gjøres i løpet av 20-årene. Virker jo som det er fra man er 20 til man er 30 at man skal leve og gjøre "alt",også skal man etablere seg,få mann og barn. Ikke noe galt i det,men ikke alle ønsker det og noen støter på diverse hinder som gjør at man ikke får gjort alt selv om man vil. Poenget er at hva andre mener egentlig er revnende likegyldig,og at man heller skal leve livet sitt slik man ønsker og ikke etter andres forventninger og meninger 1
Tibbie Skrevet 25. mai 2013 #15 Skrevet 25. mai 2013 Så hvis jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke klarer å jobbe eller ta utdanning så er det bare å si fra til deg så kan du hjelpe? Du høres naiv ut. Hvis det hadde vært så enkelt å løse helseproblemer så hadde ingen gått på nav. Anonym poster: c9e30f92be99db77dabde333451123ba Det var frekt og unødvendig. TS skrev ikke at hun hadde helseproblemer! Og jeg skrev kanskje... Jeg er så sinnsykt lei pirkere som deg her på KG. Dere gjør det så sinnsykt dritt å være her når man alltid må ende opp i en teit diskusjon. 3
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2013 #16 Skrevet 25. mai 2013 Er det ikke bare positivt å ikke ha mann og barn da? Mann og barn høres gørrkjedelig ut, uansett alder. Anonym poster: b945da95750ffd12cbb84215796071ca 3
Tibbie Skrevet 25. mai 2013 #17 Skrevet 25. mai 2013 Haha, du er søt da. Jo, om du har noen tips, må du gjerne komme med det - jeg er åpen for det meste Vel, først fikk jeg diagnosen cøliaki og adhd, eller add siden jeg ikke er hyper, da jeg var 25. Årene gikk og jeg slet meg frem, men klarte ingenting. Add-diagnosen var feil, og nå skal jeg utredes for aspegers. Eller kanskje jeg har begge, eller kanskje jeg har høytfungerende autisme. Dette er nok mitt hovedproblem som gjør at alt er vanskelig for meg. Jeg er litt trist fordi jeg ikke ble oppdaget da jeg var ung, men jeg var alltid et veldig pliktoppfyllende og intelligent barn, så ingen så noe problem ved meg. Det syns ikke utenpå, men inni meg er alt vanskelig... Anonym poster: 16e37f78b4f240e23a0eab3a016fca19 Er det da konsentrasjonen som er det største problemet? Det er fortsatt ikke for sent å studere. Husk, dårlige karakterer er mye bedre enn ingen karakterer. Spesielt når utdanning i Norge er så sinnsykt billig som det er i dag Men det høres egentlig mest ut som om du trenger en fresh start. Flytt en ny plass (da har du også en "unnskyldning" til å søke nye venner"), bli aktiv i samfunnet gjennom organisasjoner ol og se om det er noe du føler du kan klare å få en utdanning i (du er sikkert flink i noe? )... Jeg syns du skal presse deg selv, selv om det kanskje er spesielt vanskelig for deg. Kan jeg spørre hvor du bor? Sånn fylkesmessig...?
waco Skrevet 25. mai 2013 #18 Skrevet 25. mai 2013 Er det da konsentrasjonen som er det største problemet? Det er fortsatt ikke for sent å studere. Husk, dårlige karakterer er mye bedre enn ingen karakterer. Spesielt når utdanning i Norge er så sinnsykt billig som det er i dag Men det høres egentlig mest ut som om du trenger en fresh start. Flytt en ny plass (da har du også en "unnskyldning" til å søke nye venner"), bli aktiv i samfunnet gjennom organisasjoner ol og se om det er noe du føler du kan klare å få en utdanning i (du er sikkert flink i noe? )... Jeg syns du skal presse deg selv, selv om det kanskje er spesielt vanskelig for deg. Kan jeg spørre hvor du bor? Sånn fylkesmessig...? Optimist og idealist - ja det skal hun ha. Tibbie når man skal utredes for psykiske lidelser så må man gjennomføre det først, før man skal "karrière" seg gjennom livet med lykke og solskinn. Man kan ikke bare flytte rundt omkring og begynne på nytt hele tiden for da blir man jo bare forverret? Greit når man er ung og idealistisk da er man formbar og lett på påvirke, men når man er voksen og kroppen har satt seg så man ikke like troene til å tro på illusjoner og skapte fantasier. Mitt forslag er, - forsøk å endre kostholdet slik at du slipper å ta medisin som ritalin, conserta og hva de nå forskjellige amfetaminene man bruker mot diagnoser som adhd, og add og diverse. Konsentrasjonproblemer kan skyldes mangel på fysisk aktivitet. Gå deg en spasertur på tyve minutter vil virke oppkvikkende slik en ritalin gjør, og spise heller lite, men ofte, helst hver tredje time. Forresten, hva cøliaki?
For the ladies Skrevet 25. mai 2013 #19 Skrevet 25. mai 2013 Har ingenting å si for min del, eneste jeg hadde reagert på er en voksen kvinne uten lappen egentlig. Men for min del er det utseende og personlighet som teller, alt annet er bagateller. Å kansje blir jo jeg løsningen på mann og barn
Tibbie Skrevet 25. mai 2013 #20 Skrevet 25. mai 2013 Optimist og idealist - ja det skal hun ha. Tibbie når man skal utredes for psykiske lidelser så må man gjennomføre det først, før man skal "karrière" seg gjennom livet med lykke og solskinn. Man kan ikke bare flytte rundt omkring og begynne på nytt hele tiden for da blir man jo bare forverret? Greit når man er ung og idealistisk da er man formbar og lett på påvirke, men når man er voksen og kroppen har satt seg så man ikke like troene til å tro på illusjoner og skapte fantasier. Mitt forslag er, - forsøk å endre kostholdet slik at du slipper å ta medisin som ritalin, conserta og hva de nå forskjellige amfetaminene man bruker mot diagnoser som adhd, og add og diverse. Konsentrasjonproblemer kan skyldes mangel på fysisk aktivitet. Gå deg en spasertur på tyve minutter vil virke oppkvikkende slik en ritalin gjør, og spise heller lite, men ofte, helst hver tredje time. Forresten, hva cøliaki? Hun er ikke så mye eldre enn meg, da.. Går du i det hele tatt på medisiner (TS)? Jeg sliter også med konsentrasjonsproblemer, og det har gitt meg en del problemer in the long run... Men det er fremdeles verdt det, selv om det hadde vært bedre om jeg var "normal" (gash, føltes teit å si det).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå