Gruer meg til å stille opp på ting med eksen..

[AnonymBruker]

Eksen min gikk ut av forholdet for et halvt år siden, og vi har hatt lite kontakt. Han har også hatt lite kontakt med barna, og det er hans egen vilje. Han har bodd med ny dame siden bruddet.

Et nytt liv har jo begynt, og siden vi har barn sammen må vi jo begge møte opp på avslutninger o.l. Det er så rart å tenke på at vi nå ikke bor sammen lenger, og at vi må møte på mye felles pga barna. Veldig uvant.. Jeg gruer meg til det. Skal vi sitte sammen, selv om vi har liten kontakt? Skal vi gjøre det for barnas skyld? Tenk alle blikkene som blir rettet mot oss.. Ja, jeg gruer meg, legger ikke skjul på det.

Kom med erfaringer!

Anonym poster: a8e48e0399675390e20a82c27f70bd95

[Gjest Gjest]

Dette er en ganske vanlig situasjon, og folk kommer garantert ikke til å stirre på dere. Prøv å sitte sammen om mulig, alt annet virker rart. Hvis han har lite kontakt med barna, kommer han trolig ikke til å stille opp på så mye vedr. avslutninger o.l. Ting går seg alltid til..

[Gjest Dina]

Ja, skoleavslutninger, fotballkamper, foreldremøter, foreldresamtaler etc skal dere gå på sammen, uten hans nye kone. Det er FORELDRE-oppgaver, som dere er forpliktet til å skjøtte til det beste for barna, uavhengig av om dere er kjærester og bor i samme hus.

Her må du bare la blikk være blikk og heve hodet og gå med din eksmann. I disse settingene er dere foreldre og viser alle at den oppgaven prioriterer dere mest av alt.

[AnonymBruker]

Jeg tror det samme som ble skrevet over meg her, at han trolig ikke vil stille opp på sånt dersom han allerede nå ikke har noe god kontakt med barna.. Mine foreldre skilte seg når jeg gikk i 5.klasse, og det har alltid vært mamma som har vært med på slike ting. Dersom det en sjelden gang ikke lot seg gjøre, ble pappa overtalt til å dra, men han har bare stilt opp fordi han har måttet det, og ikke fordi han har ønsket det..

Anonym poster: a784f8e1040f8913f51ba76254baab67

[AnonymBruker]

Ser på det som helt håpløst om han drasser med seg den nye dama. Men tror ikke han gjør det ennå, for barna har ikke truffet henne. Eksen min har ikke i det hele tatt vært samarbeidsvillig etter bruddet, men det at han nå kanskje blir med på slike ting (Han har ytret det til et av barna), fører forhåpentligvis til at han skjerper seg og klarer bedre forholdet til meg. Det at han har vært så amper, er nok fordi han egentlig har hatt dårlig samvittighet overfor meg..

For barnas skyld er det best vi sitter sammen, selv om jeg aller helst kunne tenkt meg å sitte milevis unna han akkurat nå.. Det er sant som det blir sagt lenger opp, vi møter begge opp som foreldre.

Selv har jeg sett foreldre sitte langt fra hverandre etter brudd, og jeg har også sett at en av partene har møtt opp med ny partner, og det er skikkelig dårlig gjort overfor den andre forelderen, spesielt når han var utro med den nye.

Det er jo trist at det blir slik, skulle gjerne vært situasjonen foruten..

Anonym poster: a8e48e0399675390e20a82c27f70bd95

[Gjest Gjest]

Ser på det som helt håpløst om han drasser med seg den nye dama. Men tror ikke han gjør det ennå, for barna har ikke truffet henne. Eksen min har ikke i det hele tatt vært samarbeidsvillig etter bruddet, men det at han nå kanskje blir med på slike ting (Han har ytret det til et av barna), fører forhåpentligvis til at han skjerper seg og klarer bedre forholdet til meg. Det at han har vært så amper, er nok fordi han egentlig har hatt dårlig samvittighet overfor meg..

For barnas skyld er det best vi sitter sammen, selv om jeg aller helst kunne tenkt meg å sitte milevis unna han akkurat nå.. Det er sant som det blir sagt lenger opp, vi møter begge opp som foreldre.

Selv har jeg sett foreldre sitte langt fra hverandre etter brudd, og jeg har også sett at en av partene har møtt opp med ny partner, og det er skikkelig dårlig gjort overfor den andre forelderen, spesielt når han var utro med den nye.

Det er jo trist at det blir slik, skulle gjerne vært situasjonen foruten..

Anonym poster: a8e48e0399675390e20a82c27f70bd95

1. Det ser verre ut om man sitter på hver sin plass på f.eks. skoleavslutninger enn hvis man sitter sammen. For barna er dere mor og far selv om dere ikke lenger er kjærester, og foreldre har felles ansvar. Sett deg sammen med han, eller kom tidlig og hold av plass til han.

2. Hvis ny dame er med er det bare provoserende, og spesielt hvis det har vært utroskap. Stort sett vet alle når et forhold har startet med utroskap, og da kan man godt respektere barn og eks-partner nok til å ikke komme trekkende med den som ødela familien.

[Gjest gjest]

Føler med deg, er oppe i det samme. Mannen ville ut av ekteskapet etter lang tid - å jada, det var selvsagt en ny dame inni bildet selv om han bedyret noe annet i starten. Mistet følelsene, det klassiske..

Så jeg også gruer meg til alle avslutninger og sammenkomster i forbindelse med foreldrerollen, føler at alle stirrer og vet hva som har skjedd. Jeg sliter veldig, og har gått ned 20 kg - det synes jo - og har det vanskelig som skilt i 40-årene. Å ikke se barna mer enn 50% av tiden er grusomt, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal greie å finne et meningsfylt liv den uken jeg ikke har dem. Alt føles tomt - noen ny mann kan jeg vel bare se langt etter også..de på min egen alder vil jo ha yngre damer og jeg føler meg for ung til å finne en mann 50+. Triste greier dette - dessverre altfor vanlig også, å knuse en familie pga 40-årskrisen. Dette kommer vi til å lide for både jeg og barna i årevis :-( .. mens mannen har en ny vår der ny dame og trening står i høysetet. Dritt. Du har all min sympati og forståelse.

[AnonymBruker]

Føler med deg, er oppe i det samme. Mannen ville ut av ekteskapet etter lang tid - å jada, det var selvsagt en ny dame inni bildet selv om han bedyret noe annet i starten. Mistet følelsene, det klassiske..

Så jeg også gruer meg til alle avslutninger og sammenkomster i forbindelse med foreldrerollen, føler at alle stirrer og vet hva som har skjedd. Jeg sliter veldig, og har gått ned 20 kg - det synes jo - og har det vanskelig som skilt i 40-årene. Å ikke se barna mer enn 50% av tiden er grusomt, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal greie å finne et meningsfylt liv den uken jeg ikke har dem. Alt føles tomt - noen ny mann kan jeg vel bare se langt etter også..de på min egen alder vil jo ha yngre damer og jeg føler meg for ung til å finne en mann 50+. Triste greier dette - dessverre altfor vanlig også, å knuse en familie pga 40-årskrisen. Dette kommer vi til å lide for både jeg og barna i årevis :-( .. mens mannen har en ny vår der ny dame og trening står i høysetet. Dritt. Du har all min sympati og forståelse.

Hvor lenge siden er det han flyttet ut? Jeg har hatt det som i helvete i mange måneder, nå er det 1 år siden bruddet og det går faktisk mye bedre. Vi kan omgås med barna, går på møter, kamper etc sammen og samarbeider greit. Ting blir bedre, tar lang tid og mange tårer.

Men det er fremdeles ensomt, og jeg har ingen som helst tro på at jeg skal møte noen. Det må jeg nok bare håpe at skjer uten at jeg har regnet med det.

Anonym poster: 41a5b95f45615f0694e3064d06f2ae61

[AnonymBruker]

Føler med deg, er oppe i det samme. Mannen ville ut av ekteskapet etter lang tid - å jada, det var selvsagt en ny dame inni bildet selv om han bedyret noe annet i starten. Mistet følelsene, det klassiske..

Så jeg også gruer meg til alle avslutninger og sammenkomster i forbindelse med foreldrerollen, føler at alle stirrer og vet hva som har skjedd. Jeg sliter veldig, og har gått ned 20 kg - det synes jo - og har det vanskelig som skilt i 40-årene. Å ikke se barna mer enn 50% av tiden er grusomt, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal greie å finne et meningsfylt liv den uken jeg ikke har dem. Alt føles tomt - noen ny mann kan jeg vel bare se langt etter også..de på min egen alder vil jo ha yngre damer og jeg føler meg for ung til å finne en mann 50+. Triste greier dette - dessverre altfor vanlig også, å knuse en familie pga 40-årskrisen. Dette kommer vi til å lide for både jeg og barna i årevis :-( .. mens mannen har en ny vår der ny dame og trening står i høysetet. Dritt. Du har all min sympati og forståelse.

Vet ikke om du føler for det, men vi er i samme situasjon og jeg kunne tenkt meg å utveksle erfaringer, snakke sammen osv, men om du vil, aner jeg ikke hvordan vi får det til her.. Tror vi har svart på hverandres innlegg flere ganger.

Anonym poster: a8e48e0399675390e20a82c27f70bd95

[Gjest Gjest]

Er du fra Oslo? Det var jeg som måtte flytte ut også, da jeg ikke hadde råd til å bli sittende med huset. Det er jo sinnsyke priser her :-( ... så jeg fikk svarteper på alt.

Jeg aner heller ikke hvordan man evt kan snakke/mailes herfra..

[absinthia]

Jeg syntes at det var merkeligere å tenke på at vi skulle være på avslutninger, dugnader osv. sammen enn det virkelig var, - jeg insisterte forresten på at hun som han bedro meg med skulle stille opp på dugnader og ta sin del ( men jeg hadde riktignok fundert på hvordan jeg skulle forlate denne fyren i flere år før de gikk bak ryggen min, kjente henne svært godt fra før, selv om jeg ikke synes noe om å bli bedratt og at jeg naturlig nok var temmelig sint. Kanskje spesielt fordi han alltid hadde vært sykelig sjalu og at jeg stadig ble beskyldt for både det ene og det andre uten grunn)

. Litt av grunnen til at jeg ville vise verden at vi kunne omgås på en bra måte, var at dette var en slags lokal skandale, der alle var litt slitsomt mye på " min side" og nærmest plaget meg med å synes synd på meg, så jeg syntes at det var greit å forvirre dem litt. Fikk mange rare blikk der vi sto side om side og syslet med ting på juleverksted, men dessverre syntes ikke folk mindre synd på meg likevel - jg hadde nærmest en litt slitsom martyr/ helgenstatus en lang stund og ble hver eneste dag utsatt for velmenende folk som skulle fortelle meg hvor synd det var på meg ( hadde et par andre livskriser som skjedde omtrent samtidig) og fikk nesten angst for å gå ut, i fall at jeg traff noen som skulle minne meg på hvor forferdelig livet mitt var.

Eh... Hva var poenget her? ... Vel... Hovedpoenget er kanskje at du kommer til å finne mye glede i å samarbeide så godt det lar seg gjøre for barnas del. På slike ting, bør dere helst legge alt som har hendt til side, fordi det er faktisk ikke dere det dreier seg om, men barna!

[AnonymBruker]

Er du fra Oslo? Det var jeg som måtte flytte ut også, da jeg ikke hadde råd til å bli sittende med huset. Det er jo sinnsyke priser her :-( ... så jeg fikk svarteper på alt.

Jeg aner heller ikke hvordan man evt kan snakke/mailes herfra..

Man kan sende personlige meldinger, men da må du registrere deg og skrive uten å bruke anonymfunksjonen.

Anonym poster: 8a5a9ffda0438b40764cdae2ec1ec83f

[Sign]

I starten unngikk jeg å sitte sammen med han når det var på arrangement hvor ungene ikke var med, for eksempel foreldremøter etc. Allierte meg med en venninne med unge i samme klasse og satt sammen med henne. Men passet på å alltid hilse på min x når han kom (de gangene han kom), det ble for tøvete å overse han. Dersom det var arrangement hvor ungene var med satt vi alltid sammen, selv om jeg syntes det var tungt og hadde mest lyst å sitte langt unna han og helst med ryggen mot, så visste jeg at det ville vært urettferdig overfor ungene.

Nå er jeg over alt sånn, vi sitter/står sammen på både møter hvor ungene er med og der hvor de ikke er med. Fungerer greit.

[AnonymBruker]

I starten unngikk jeg å sitte sammen med han når det var på arrangement hvor ungene ikke var med, for eksempel foreldremøter etc. Allierte meg med en venninne med unge i samme klasse og satt sammen med henne. Men passet på å alltid hilse på min x når han kom (de gangene han kom), det ble for tøvete å overse han. Dersom det var arrangement hvor ungene var med satt vi alltid sammen, selv om jeg syntes det var tungt og hadde mest lyst å sitte langt unna han og helst med ryggen mot, så visste jeg at det ville vært urettferdig overfor ungene.

Nå er jeg over alt sånn, vi sitter/står sammen på både møter hvor ungene er med og der hvor de ikke er med. Fungerer greit.

Rgner med det går seg til etter hvert, men det føls eldig sårt nå.. Hvor gamle er barna dine? Og er det lenge siden bruddet ?

Anonym poster: a8e48e0399675390e20a82c27f70bd95

[Sign]

Rgner med det går seg til etter hvert, men det føls eldig sårt nå.. Hvor gamle er barna dine? Og er det lenge siden bruddet ?

Anonym poster: a8e48e0399675390e20a82c27f70bd95

Det er 3 år siden og barna er 11 og 16 år gamle. Og ja, det går seg til etterhvert. Legger ikke skjul på at det var tungt i starten, var så sinna på fyren at dersom vi ikke hadde hatt barn hadde jeg nok aldri snakket til han igjen. Men når man har barn må man forholde seg til hverandre og på beste mulige måte for barnas skyld.

I dag gjør det meg ingenting å omgås han. Jeg kan vel ikke påstå jeg er så veldig begeistret for han , til det skuffet han meg for mye i forbindelse med bruddet. Men det er helt ok å møtes sammen med barna og det hender vi tar en kaffe sammen enten hos han eller meg eller at vi spiser middag sammen. Ungene setter pris på det og det er et lite offer for meg.

[Sign]

Glemte en ting; tror ikke du skal tenke så mye på hva de andre tenker. Det er jo (dessverre) ganske vanlig at folk går fra hverandre, i allefall er det ganske mange unger i klassene til begge ungene mine som har skilte foreldre. Før dette hendte med oss tenkte jeg aldri over om noen av disse satt sammen eller hver for seg. De aller fleste har nok med sitt.

Når det gjelder om den nye partneren skal stille i slike møter trodde jeg begge foreldrene måtte "godkjenne" det? Jeg sa i allfall i fra med en gang dette skjeddde at det var utelukket at hans nye flamme skulle møte på foreldremøter og samtaler og det var vi heldigvis enige om.

Synes det er litt annerledes dersom det er forhold som har vart lenge og ny partner har oppgaver eller hjelper til for eksempel med lekser og sånt. Ser at noen ganger sitter foreldre og deres nye partnere sammen på slike møter, synes det er fint dersom alle er komfortable med det.

[AnonymBruker]

Det er godt å høre at det blir bedre etter hvert.. Syns bare det siste halvåret har vært helt forferdelig,for det er en veldig uvant situsjon. Er selvsagt skuffet over eksen, som har oppført seg helt hodeløst etter bruddet. Så jeg hadde hatt mest lyst til å aldri se han mer, men det går jo ikke, siden vi har flere barn sammen.

Anonym poster: a8e48e0399675390e20a82c27f70bd95

[makkapakka]

Vi begynte først å være begge to på avslutningene og alt annet av felles aktiviteter for barn i barnehage/skole til krigen hadde lagt seg mellom oss. Da kunne vi være der tilstede for barnet vårt.

Ser ikke for meg at jeg skulle begynt med dette før. Da foreslo jeg heller at enten han skulle gå eller jeg skulle være der.