Lei av presset om å skulle bli solbrun!

[AnonymBruker]

Begynner å bli så lei av maset om at alle skal bli brunest mulig. Bladene fylles opp med "Hvordan få den perfekte fargen", gutter roper etter en på gata fordi man ikke er brun(som jeg har opplevd,og nå er jeg laaangt fra albino(ikke at det er noe som helst galt med å være albino, men jeg var ikke så hvit at det kunne vært oppsiktsvekkende)), både i dagligtale og her på nettet har man "frisk brunfarge" og "sommerglød", alternativt er "kritthvit" og "likbleik", og kommentarfelt på blogger fylles opp med spørsmål om melanotan og ""Føler meg stygg hvis jeg mister fargen :(".

Selv kunne jeg blitt ganske mye mørkere om jeg hadde villet det(store deler av familien får en nærmest sydlandsk farge etter sommeren), men jeg velger å ikke sole meg av flere grunner.

*Synes sterk varme er ubehagelig(selvskreven deltager i "hater varme"-tråden)

*Vil beskytte huden mot rynker, føflekker, og ikke minst hudkreftfaren.

*Synes at mine ansiktstrekk og naturlige farger ikke kler sterk brunfarge(ikke klesstilen min heller).

I mitt tilfelle er det snakk om et bevisst valg, men jeg leser om andre som kvier seg til sommersesongen fordi de ikke får farge, og det blir lagt merke til. Uansett kan man bli utsatt for kjipe kommentarer, fordi andre ikke aksepterer dette. Jeg synes det mange der ute som soler seg styggere(spesielt overdrevet soling), men jeg driver ikke og prediker til dem om det! (Ok, akkurat her i tråden nevnte jeg det, for å komme med et poeng! Men det er ikke noe jeg sier til enkeltpersoner, verken IRL eller på nettet.)

Andre som er lei av dette?

For ordens skyld, jeg har ingenting imot medfødt brunere hud, mange med det har helt nydelig hud.

Jeg vil heller ikke angripe de som liker å sole seg selv, men ikke mener at andre skal måtte gjøre det samme.

Anonym poster: add0cbabec4f9f611ff9a253f9b36a38

[Stegene]

Ny forskning viser at det å ikke bry seg fungerer mot disse avisene og menneskene.

[Gjest C4r1n3]

Jeg bryr meg lite om sånt og jeg føler intet press selv om folk og medier maser om brunfarge og whatnot. Jeg er blek og jeg liker det, jeg har ingen ønsker om å bli brun og har heller ingen tålmodighet til å ligge i sola i flere timer for å oppnå rett brunfarge.

[Fantomina]

.

Endret 29. oktober 2015 av Fantomina

[AnonymBruker]

For meg er nok det å "ikke bry seg i det hele tatt" svært vanskelig(jeg er vel en følsom person, reagerer fort på kommentarer på utseende og prestasjoner ellers). Samtidig har jeg aldri direkte solt meg eller gått inn for å skaffe meg mer farge, så jeg lever vel ikke etter deres meninger akkurat.

Så gir ikke etter for presset, men kan bli sliten/irritert om det blir for mye.

Anonym poster: add0cbabec4f9f611ff9a253f9b36a38

[Gjest ZZZZZ]

Føler med de som kjenner på presset om å være brun, men på et eller annet tidspunkt må man bare slutte å bry seg. Selv blir jeg lett brun, men er alt for rastløs til å sole meg. Gidder ikke å ligge i solen og torturere huden min imens jeg ligger og tenker på hvorfor i h jeg ligger og torturerer huden min.

[Gjest Valiumsjunkie]

Jeg som trodde det var så mange som likte melkehvit hud? Jeg blir også raskt brun, men gidder ikke å sole meg. Solte meg litt i vinter, hovedsakelig for D-vitaminenes skyld.

[Stegene]

Så gir ikke etter for presset, men kan bli sliten/irritert om det blir for mye.

Anonym poster: add0cbabec4f9f611ff9a253f9b36a38

Øreplugger?

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke bry meg. Jeg er melkehvit, på randen til gjennomsiktig og har slått meg til ro med det. I tillegg til å faktisk ikke bli noe særlig brun av å være i sol (får heeeerlig, kløete soleksem) tilbringer jeg sommeren på finnmarkskysten hvor det sjelden er vær for å bli brun. Får farge i kinnene og litt fregner og er helt fornøyd med det. En av fordelene med å være komfortabel med hvite ben er at jeg sparer penger på strømpebukser. Mine solslikkende venninner blir aldri brune nok og må ha "solbrune" strømpebukser, jeg går heller uten

Jeg tilbringer hele året her. Det jeg legger merke til er at soltilbederne kaster klærne og steker seg i sola så det omtrent lukter svidd her i nabolaget.

Resultatet er hummerrøde mennesker som knapt klarer å ha klær på fordi det svir så.

Anonym poster: bb6f03e9331c80c5eda3cadaf16d6180

[Ophelia85]

Jeg er også blek og blir sjelden brun (mest fordi jeg bruker solfaktor og ikke er interessert i å sole meg), men har da aldri opplevd at noen har ropt etter meg på gaten. Jeg vil tippe at du er ganske ung, TS? I så fall kan du trøste deg med at man stort sett lærer seg å ikke bry seg om hva "alle andre" gjør når man runder noenogtjue.

Faktum er jo at dersom man griller seg på stranda og i solarium i årevis, kommer man til slutt til å se ut som en skrukkete rumpetaske med parykk. Pale and proud!

[plix]

Jeg er også litt lei dette fokuset på å skulle bli så brun som mulig, selv om jeg synes det ser friskt ut med de som har fått litt farge. På den naturlige måten selvsagt, og helst i brunskalaen

Er veldig lys i huden selv, og har absolutt ingen planer om å gjøre noe aktivt med fargen.

Har samme grunner som deg, samt at det å ligge i solen er for meg ubehagelig varmt og.. kjedelig

Har merket til det du nevner, TS, og det har aldri irritert meg. Men det er ikke det morsomste å skulle overbevise om at jeg er fornøyd med fargen, og streber aldri etter å bli så brun som mulig. Ikke alle skjønner det

[AnonymBruker]

Jeg blir knapt nok brun selv på sydentur. Er jeg brun er det fordi jeg har holdt på med artige utendørsaktiviteter, ikke fordi jeg har gått inn for å bli brun. Siden jeg er et inne-menneske av natur, kan det går mange år mellom hver gang jeg nærmer meg det andre ville anse som brun.

Anonym poster: a7df0f382124f864c77e8c84bc3a18bf

[AnonymBruker]

Jeg blir heller ikke brun. Ikke om jeg virkelig går inn for det heller. Skulle gjerne ønsket at jeg kunne få litt farge. Bare pittelitt i det minste. Men nei. Jeg blir i beste fall solbrent, og da sier jo alle at når det røde går bort så blir jeg brun. Nope, ikke denne jenta, nei. Og soleksem er jeg godt kjent med. Bare jeg stikker nesen utenfor døra så er det der. Og jeg bruker solkrem, så klart. Men selv uten det blir jeg ikke brun.

Irriterende at det er sånt fokus på det? Tja. Jo. Litt. Men jeg er som jeg er, og det er tydeligvis sånn det skal være. Så får heller disse "solbrune" menneskene sprade rundt og nyte dagene før de ser ut som rosiner. De ser forresten mer skitten ut enn noe annet. Ikke alle da, men veldig mange.

Anonym poster: 2fcddeb988ab2dd8ce6b434c69946354

[AnonymBruker]

Jeg har aldri følt et press for å være solbrun jeg. Blek og stolt.

Anonym poster: 78501bd3ff23955189ed1757e9bbd9e1

[Gjest Crazycatlady]

Det er jo litt mas om det, men jeg er ikke så opptatt av å bli brun. Jeg er ikke sånn som gidder å ligge timesvis i solsteiken for å bli brun. På stranden går jeg for å bade og ikke for å sole meg. Syns det er gørrkjedelig og blir utålmodig etter 5 minutt så det gidder jeg ikke.

Det som kan være irriterende er at når man kommer tilbake fra ferie så begynner noen å mase om at man ikke er brun nok.

Jeg bruker veldig høy faktor for jeg blir lett rød og hvis jeg da er en uke en eller annen plass så blir jeg jo ikke så brun da.

Uansett så syns jeg faktisk at det er pent å være blek. Det kan være fint med en naturlig brunfarge, men det er ikke fint når folk overdriver.

[Gjest Snyltefluen]

Jeg kan kke si jeg noengang har merket noe press for å få brunfarge, selv om jeg tilhører den melkehvite kategorien året rundt.

[AnonymBruker]

presset om å bli solbrun må ha gått meg hus forbi. Hvor er det dere leser dette?

Anonym poster: 64bad5b1b3e64e623505c86e44fa0f77

[AnonymBruker]

Å bli ropt etter på gaten har bare vært ved enkelttilfeller, men det er kjedelig uansett, når det er snakk om vilt fremmede. (Kan ha noe med at jeg bor på et lite sted, med ikke så trivelig miljø.)

Synes at jeg stadig vekk ser tråder der folk klager på at de ikke blir brune nok, og slenger ut av seg påstander som "Man er ikke fin hvis ikke man har farge på kroppen", eller "Føler meg så STYGG hvis jeg er blek" (Jo, takk, hvordan tror du andre som er like lyse føler seg etter å ha lest dette mange steder?) Søker ikke bevisst etter slike tråder heller, bare registrerer dem når jeg blar igjennom nye mote/skjønnhet/helse-tråder heller på andre forum.

Dere som enten ikke bryr dere i det hele tatt, eller ikke registrerer dette, er i alle fall heldige

(TS).

Anonym poster: add0cbabec4f9f611ff9a253f9b36a38

[AnonymBruker]

HAHA!

En ting jeg synes er morsomt er å se klassevenninner fra videregående nå når vi er 30-åra. Den gang var mange av de veeeldig opptatt av å være brun brune i huden.

I dag ser de ikke ut! Huden er jo ødelagt. Heller hvit hud som har holdt seg ung enn et tryne fullt av rynker (sinterynker!) i 30-årene.

Anonym poster: 79509cab1f71f8fc5ffb620b89a936d6

[Avalon]

Jeg kunne forsåvidt tenkt meg å fått litt farge, men eneste fargen jeg får, er rød.

Mine grunner til at jeg ikke får noe farge er:

- Sterk pollenallergi. Føles som ren tortur å være ute enkelte dager.

- Det kan fort bli ubehagelig varmt for min del.

- Plaget med mye soleksem da jeg var yngre, derfor blitt litt hypokonder akkurat der.

- Grunnet p-pillene mine, blir jeg fortere solbrent

- Orker ikke ligge å steike meg i timesvis heller, tenker mye på kreftfaren også.

- Har heller ikke selvtillit til å ha lite klær på.

- Vil heller ikke se ut som en rosin når jeg nærmer meg 35-40år.

Joda, jeg er blekere enn blekest, kanskje til og med litt lyseblå. Men, en rosin vil jeg ikke bli