Stebarn på en annen kant av landet.

[AnonymBruker]

Vi har hvert vårt barn. Et av barna bor hos oss femti prosent av tiden, mens det andre bor på en annen kant av landet og dermed er hos oss i langhelger/ferier, samt at vi besøker i barnets hjemby.

Hvordan løser dere det med rom til barna når det er på den måten?

Vi er enige om at barnet som er hos oss femti prosent av tiden trenger et eget rom.

Har barnet som er hos dere 6-7 ganger i året eget rom, eller har dere et mer "universelt" gjesterom som barnet bruker når h*n er hos dere?

Deler barna rom? De er like gamle, men av ulikt kjønn, så jeg tenker det er begrenset hvor lenge det er OK. De er nå i småskolealder.

Hvordan ville dere tenkt i forhold til å løse det på en god måte for begge barna?

Anonym poster: c13dfb4100889135fbf7b1767cd68b61

[Inertia]

Jeg vet ikke hvor god plass dere har, men om dere har mulighet til det burde dere ha et eget rom til begge barna, eventuelt bruke dette rommet som hobbyrom/datarom eller lignende i periodene barnet ikke er der.

Det er viktig å føle at man har sin plass i hjemmet selv om man ikke der ofte.

Endret 24. mai 2013 av Inertia

[AnonymBruker]

Min stesønn bor i samme by som oss, men han er så gammel nå at han velger selv hvor han skal bo og han velger å bo hos mor. I perioder er han en del hos oss, men ofte kan det gå et par måneder mellom hver helg han er her. Han har likevel sitt eget rom her med sine egne ting. Men vi bruker rommet til andre ting også (hobby, data osv) når han ikke er her. Det blir for dumt om et rom skal stå ubrukt store deler av året, men samtidig er det viktig at han føler at han har et sted som er sitt her.

Anonym poster: 5d1d5a839f0e5e22392ba81c7b8b2107

[AnonymBruker]

Takk for svar. Om barnet som bor langt borte skal ha eget rom "bare" til seg, så vil det gjøre at vi må ha hobby og datating på stua, så vi har ikke plass til både soverom til alle og et eget "kontor".

Det er denne balansen mellom å ha et rom stående ubrukt og det å få barnet til å føle seg hjemme vi stårog vipper på, for vi vil gjerne at h*n skal føle at h*n alltid har et sted å komme til her hos oss også selv om vi bor langt unne.

Anonym poster: c13dfb4100889135fbf7b1767cd68b61

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Om barnet som bor langt borte skal ha eget rom "bare" til seg, så vil det gjøre at vi må ha hobby og datating på stua, så vi har ikke plass til både soverom til alle og et eget "kontor".

Det er denne balansen mellom å ha et rom stående ubrukt og det å få barnet til å føle seg hjemme vi stårog vipper på, for vi vil gjerne at h*n skal føle at h*n alltid har et sted å komme til her hos oss også selv om vi bor langt unne.

Anonym poster: c13dfb4100889135fbf7b1767cd68b61

Bytt ut stasjonær pc m bærbar, innred rommet litt slik barnet ønsker, og bruk det som et fancy kontor når barnet ikke er det , og ta pc'n i stua de dagene barnet er der.. Omtal rommet som barnets rom, gjerne m hans navn på døren, men bruk det i den tiden han ikke er der..

[Gjest Gjest]

Litt utenfor temaet, men er det ikke fryktelig sårt for partneren din å ha et barn som er der så lite? Og et som er der mye? Har barna søskenfølelse?

[AnonymBruker]

Om dere bruker litt tid sammen med barnet til å finne maling og gardiner som ha'n liker, henger opp noen fine bilder på veggene sammen og slikt tror jeg barnet ser på det som sitt rom selvom det står en Pc og noen andre ting der. Og enig i det med navneskilt på døren!

Anonym poster: 3a0c7b66d6358f070428f9dfe57c0911

[Gjest Gjest]

Fra en som har barn som "bare var gjester i sin fars hus", de har ikke giddet å besøke ham på fem år nå.. De har ingenting der og han poengterer det ved å ikke engang sørge for at de har sitt eget rom. De NYE barna derimot.. og stebarna hans..

[Gjest Gjest]

Fra en som har barn som "bare var gjester i sin fars hus", de har ikke giddet å besøke ham på fem år nå.. De har ingenting der og han poengterer det ved å ikke engang sørge for at de har sitt eget rom. De NYE barna derimot.. og stebarna hans..

Er ikke sikkert det er for å poengtere at de ikke bor det at de ikke har eget rom, men rett og slett fordi de ikke har råd..

Om det er snakk om at det er felles barn og stebarn som bor der så er det allerede snakk om behov for minst tre soverom. At de som bor der har eget er vel helt kurant.. Soverommet til dine barn betales også av eksen din via barnebidraget, så det bidrar ytterligere med at å ha eget rom til dine barn blir vanskelig ...

[Frøken Smilla]

Jeg fikk aldri noe eget rom hos min far og stemor etter at mine foreldre skilte seg. Stesøsknene mine hadde hvert sitt rom, jeg sov på en madrass på et kontor -og jeg var der opprinnelig onsdag til mandag annenhver uke ... Det ble fort slutt på det da jeg innså at jeg hadde mulighet til å velge det bort!

I dag er jeg "stemor" for min manns tenåringsbarn. Denne tenåringen bor også på en annen kant av landet enn oss, dog ikke så langt unna at "vanlig helgesamvær" ikke blir gjennomført (etter barnets ønske), men så langt unna at hverdagssamværet utgår. At barnet ikke skal ha et eget rom her er helt uaktuelt for oss. Det er først den dagen barnet er voksen og har flyttet hjemmefra at det rommet ikke lenger er barnets her.

I det øyeblikket man ikke har noe "eget", slutter foreldrenes hjem å være "hjemme". Da går man over fra å være beboer der til å være på besøk -og da er veien til avlysninger av samvær fryktelig kort. Det er i alle fall min erfaring.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk aldri noe eget rom hos min far og stemor etter at mine foreldre skilte seg. Stesøsknene mine hadde hvert sitt rom, jeg sov på en madrass på et kontor -og jeg var der opprinnelig onsdag til mandag annenhver uke ... Det ble fort slutt på det da jeg innså at jeg hadde mulighet til å velge det bort!

I dag er jeg "stemor" for min manns tenåringsbarn. Denne tenåringen bor også på en annen kant av landet enn oss, dog ikke så langt unna at "vanlig helgesamvær" ikke blir gjennomført (etter barnets ønske), men så langt unna at hverdagssamværet utgår. At barnet ikke skal ha et eget rom her er helt uaktuelt for oss. Det er først den dagen barnet er voksen og har flyttet hjemmefra at det rommet ikke lenger er barnets her.

I det øyeblikket man ikke har noe "eget", slutter foreldrenes hjem å være "hjemme". Da går man over fra å være beboer der til å være på besøk -og da er veien til avlysninger av samvær fryktelig kort. Det er i alle fall min erfaring.

Men om det var det var ditt rom m seng og de lånte det til kontor når du ikke var der, ville du følt det på samme måte da?

[Frøken Smilla]

Men om det var det var ditt rom m seng og de lånte det til kontor når du ikke var der, ville du følt det på samme måte da?

Nei, det ville jeg nok ikke, i alle fall ikke hvis jeg fikk være med på å innrede det, og ha mine ting der -fortrinnsvis med en låsbar skuff el.l som jeg kunne hatt ting i som jeg ikke ville at de skulle "snoke i" når de brukte rommet.