Vg2 og gravid

[Livskåt95]

Jeg lurer på om det er mulig å gå bare første halvår av Vg2 dersom man er gravid og ikke rekker å fullføre hele året, og ta opp det andre halvåret etter permisjon? Jeg går nå på Vg1 elektro, så i august begynner jeg på mitt siste år. Vil ikke gå 70% av skoleåret bare for å gå det om igjen, og vil heller ikke gå under hele graviditeten uten å gjøre noe.

Så hvis noen vet om det er mulig å dele opp året så hadde jeg vært svært takknemmelig for all hjelp og svar!

Dette med skole blir jo en del vanskeligere når jeg går yrkeslinjen å vi har mye praktiske oppgaver, slik at det blir umulig å gjøre ferdi skolen hjemmefra:/

Endret 24. mai 2013 av Livskåt95

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med skolen rådgiver for å få hjelp og svar på spørsmålene. De har sikkert opplevd dette med elever tidligere, og kan gi deg veiledning.

Anonym poster: 3567f72fb1cb390c6bd48eb9b05290bf

[Gjest Offensive Pie]

Jeg er ikke sikker, men ser for meg at det kan bli vanskelig. Dette med tanke på vurderingsgrunnlag i de enkelte fagene, siden du ikke er garantert å få samme lærere neste år. Har du vurdert å ta allmennfagene som privatist mens du er gravid, og ta de praktiske fagene senere?

[Gjest oreokaka]

Har ei venninne som også ble gravid mens hun gikk på yrkeslinje på vgs. Hun hadde termin i slutten av januar, men gikk på skolen likevel. Etter at hun hadde født den vakre jenta si, så fikk hun noen uker fri med hjemmeoppgaver istedenfor. I tillegg fikk hun lov til å gjøre mye av det praktiske hjemme, og fikk masse støtte fra skolen Hun fullførte skoleåret! Snakk med skolen, det kan godt hende at de kan lage en ordning for deg også!

[Livskåt95]

Jeg er ikke sikker, men ser for meg at det kan bli vanskelig. Dette med tanke på vurderingsgrunnlag i de enkelte fagene, siden du ikke er garantert å få samme lærere neste år. Har du vurdert å ta allmennfagene som privatist mens du er gravid, og ta de praktiske fagene senere?

Det var en god idè! har vært sterk teoretisk sett, så å bli ferdi med det mens jeg er gravid skal gå ganske greit. Definitivt noe jeg skal ta opp med rådgiver, og høre om dette er en mulighet. Tusen takk for at du gir meg løsninger i en vanskelig situasjon istedet for å bare be meg fjerne "problemet".

[LillaFrosk]

Det er da vel flere som har tatt bare et halvt skoleår av gangen..?

Men, prat med rådgiverne på skolen! De vet det nok

Jeg ble gravid på VG1 selv. Det jeg gjorde, var å begynne å jobbe så snart skoleåret var ferdig, og ta meg et friår året etterpå.

Da det året var omme, begynte jeg på en ny linje, og den dag i dag har jeg en datter på tre år og er snart ferdig med påbygningsåret mitt - og skal forhåpentligvis gå høyskole til neste skoleår.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er mulig å gå bare første halvår av Vg2 dersom man er gravid og ikke rekker å fullføre hele året, og ta opp det andre halvåret etter permisjon? Jeg går nå på Vg1 elektro, så i august begynner jeg på mitt siste år. Vil ikke gå 70% av skoleåret bare for å gå det om igjen, og vil heller ikke gå under hele graviditeten uten å gjøre noe.

Så hvis noen vet om det er mulig å dele opp året så hadde jeg vært svært takknemmelig for all hjelp og svar!

Dette med skole blir jo en del vanskeligere når jeg går yrkeslinjen å vi har mye praktiske oppgaver, slik at det blir umulig å gjøre ferdi skolen hjemmefra:/

Først av alt; Gratulerer så mye med å vente baby!!!

Jeg vil anbefale deg å oppsøke rådgiver på din skole, og lage en individuell plan for akkurat deg.

Kanskje du får tilrettelagt i forhold til om du er syk en del under graviditeten.

Også kan du få svar på om det lureste vil være å gå ferdig et semester på høsten, noe jeg tror går helt fint. Hvis du står i alle fagene til jul, så har du jo kun de som går på våren igjen Så har du perimisjon kun et år, i stedet for et og et halvt unødvendig!

Håper du har familie rundt deg, og at barnefaren støtter deg da, det vil være til ekstra hjelp

Kjenner flere par som ble gravide siste året på vgs, og i dag flere år senere har et av dem 3 barn, er gift med hus, bil og jobber. Det andre paret er også sammen, mannen har nå tatt utdannelse og jobber, mens hun fortsatt er i høyere utdannelse.

Er også veldig mange som blir gravide som studenter, og herregud, vi bor i Norge, det går bra.

Synes det viktigste er å ha en fyr man satser med, som ikke stikker av.

Anonym poster: d1b798ded53134765462041a9d26c9a1

[Livskåt95]

Har ei venninne som også ble gravid mens hun gikk på yrkeslinje på vgs. Hun hadde termin i slutten av januar, men gikk på skolen likevel. Etter at hun hadde født den vakre jenta si, så fikk hun noen uker fri med hjemmeoppgaver istedenfor. I tillegg fikk hun lov til å gjøre mye av det praktiske hjemme, og fikk masse støtte fra skolen Hun fullførte skoleåret! Snakk med skolen, det kan godt hende at de kan lage en ordning for deg også!

Så godt å høre! Å fullføre skolen er et stort pluss, det å være mor handler vell om det å sette barnet før seg selv. Har stor respekt for mødre som er villig til å jobbe hardt for både skole og barn:)

[Gjest Phoenix]

Jeg vet om to stykker som gjorde dette. De gikk det første halvåret (termin i desember, og januar), også hadde et års permisjon. De startet igjen på samme sted med kullet som var et år yngre. Det var ikke noe problemer med skolen, ikke noe oppgaver i permisjonen eller annet å tenke på, kun babyen

[AnonymBruker]

Nei, for her på KG er det alltid helt fantastisk ifølge alle sammen å få barn mens man utdanner seg. Ikke et ord om de negative aspektene, kjør på og bli gravide før man er tjue, det er superflott!

Anonym poster: 400f359e86dd02007d4b1aca6356fca3

[AnonymBruker]

Nei, for her på KG er det alltid helt fantastisk ifølge alle sammen å få barn mens man utdanner seg. Ikke et ord om de negative aspektene, kjør på og bli gravide før man er tjue, det er superflott!

Anonym poster: 400f359e86dd02007d4b1aca6356fca3

Det er jo kjempemange som fortsatt går "skole/utdanning" og blir gravide når de er over 20 da.

Hva med dem?

Kjenner mange studenter som blir gravide når de er 24, 25, 26? Hva tenker du om dette?

Folk som tar master, eller kanskje har gått høyskole, militæret, folkehøgskole, for så å ta en master på 5 år innen noe. Det kræsjer fort med graviditet da.

Skal alle bare ta abort i følge deg da?

Anonym poster: d1b798ded53134765462041a9d26c9a1

[AnonymBruker]

Det er jo kjempemange som fortsatt går "skole/utdanning" og blir gravide når de er over 20 da.

Hva med dem?

Kjenner mange studenter som blir gravide når de er 24, 25, 26? Hva tenker du om dette?

Folk som tar master, eller kanskje har gått høyskole, militæret, folkehøgskole, for så å ta en master på 5 år innen noe. Det kræsjer fort med graviditet da.

Skal alle bare ta abort i følge deg da?

Anonym poster: d1b798ded53134765462041a9d26c9a1

Stråmannsargumentering, nei takk.

Anonym poster: 400f359e86dd02007d4b1aca6356fca3

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og upassende innlegg

Sophie-Ann, mod

[AnonymBruker]

Nei, for her på KG er det alltid helt fantastisk ifølge alle sammen å få barn mens man utdanner seg. Ikke et ord om de negative aspektene, kjør på og bli gravide før man er tjue, det er superflott!

Anonym poster: 400f359e86dd02007d4b1aca6356fca3

Vil også nevne ei som gikk en 5-årig utdanning. Hun ble gravid med tvillinger. Barnefaren stakk.

Hun endte med å klare å fullføre den lange utdannelsen samtidig som hun beholdt barna.

Har en godt betalt jobb i dag, og barna hennes er unge voksne.

Skulle hun bare tatt abort fordi livet slengte en bølge i trynet hennes som var vanskelig der og da? Du må jo tenke langsiktig. Fordi jenter kan slite på ett tidspunkt, betyr ikke det at situasjonen vil være like vanskelig 10 år frem i tid.

Og igjen; vi bor i Norge, her finnes det støtteordninger.

Du virker så svak.

Hva gjør du hvis du får en kronisk sykdom? Livet ditt er ikke perfekt lengre? Bare å hoppe i sjøen da, eller?

Det handler om å klare å ta en utfordring vettu!

Anonym poster: d1b798ded53134765462041a9d26c9a1

[AnonymBruker]

Du virker så svak.

Hva gjør du hvis du får en kronisk sykdom? Livet ditt er ikke perfekt lengre? Bare å hoppe i sjøen da, eller?

Det handler om å klare å ta en utfordring vettu!

Anonym poster: d1b798ded53134765462041a9d26c9a1

Herlig argumentasjonsevne du har Persondebatt er din sterke side, eller hva?

Anonym poster: 400f359e86dd02007d4b1aca6356fca3

[Gjest oreokaka]

Så godt å høre! Å fullføre skolen er et stort pluss, det å være mor handler vell om det å sette barnet før seg selv. Har stor respekt for mødre som er villig til å jobbe hardt for både skole og barn:)

Du kommer til å klare dette! Lykke til med graviditeten, og gratulerer med en baby i vente Superstas!

[Livskåt95]

Du kommer til å klare dette! Lykke til med graviditeten, og gratulerer med en baby i vente Superstas!

Takktakk!

[Livskåt95]

Nei, for her på KG er det alltid helt fantastisk ifølge alle sammen å få barn mens man utdanner seg. Ikke et ord om de negative aspektene, kjør på og bli gravide før man er tjue, det er superflott!

Anonym poster: 400f359e86dd02007d4b1aca6356fca3

Jeg forstår at det er mange som ser det slikt. Alle kan ikke være enige i alt. Jeg som person velger å putte meg selv til side denne gangen, å jobbe hardt. Vet også at selv om at jeg ikke har jobbet i ti år å kommet til topplønn, så har jeg evner til oppdra et barn ansvarsfullt. Barnefar er allerede ut i byggebransjen. Kan se du vil rakke ned på de som velger å få barn uten utdanning, men med min livserfaring der jeg har sett nære blitt oppdratt i alkoholisert hjem, med mye bråk, og ingen grenser, finner jeg styrken til å se at ok, kanskje får ikke barne de dyreste klærne og tingene til å begynne med, men han/hun vil vokse opp i et trygt og godt hjem, med mange gode minner, og en fast oppdragelse, akkurat som jeg fikk av min mor som var 3barnsmor i en alder av 25.

Altså-takk for din mening, men selv mener jeg at det er ikke aldern som avgjør hvor gode foreldre man blir, men hvilke opplevelser man selv har oppvokst med, og om man har en partner som man kan samarbeide med, selv om det skulle ende i brudd engang, at man allikavell klarer å ha det innsynet av å sette barna før man selv. Det er det jeg har vokst opp med, og det er det jeg tar med meg videre.(såklart håper jeg ikke å bli skilt, men du tar vell poenget?)