Kan man bare miste følelsene, og så er det slik resten?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i ca 2 år, samboere i ca 1 år. Det er akkurat som om følelsene har forsvunnet like fort som de kom...

Er jo selvsagt glad i ham, men han "elsker" meg sier han, og jeg vet med sikkerhet at jeg ikke elsker ham på samme måte som jeg elsker feks mamma, mormor, katten min eller bestevennen min. Det er faktisk gått såpass langt at vi ikke har hatt sex på 3mnd, og ikke har jeg noen interesse av det heller...

Er kommet til det punktet at jeg føler vi er sammen av praktiske grunner. Nå er vi begge over 30, og har hatt forhold oppigjennom årene, men var det her det skulle ende?

Er det meningen at vi skal fortsette med dette forholdet?

Anonym poster: cecaa3d61a4de6ba1eb96e4931c35d1c

[Broken_1988]

Det jeg lurer på er om dere har snakket om disse forsvunne følelsene?

Vet han at du ikke er like forelsket i han enda? Hvis ikke bør du kanskje fortelle han det? Det samme skjedde med meg. Min samboer fortalte plutselig en dag at han ikke hadde noen følelser for meg lenger, gjorde det slutt og flyttet ut.

Jeg hadde foretrukket at han hadde fortalt med om dette før han plutselig bare gikk hen å gjorde det slutt med meg. Jeg har utrolig sterke følelser for han og vet at vi er ment til å være sammen. Jeg vil ha han tilbake. Men vi får la tiden å gå se hva som skjer.

[AnonymBruker]

Jeg synes også du burde snakke med ham. Noen ganger er det for sent, men kanskje dere sammen kan redde forholdet. Gjør noe hyggelig sammen, reis på ferie sammen, prøv å få tilbake den følelsen som var der før.

Anonym poster: 0bdfc4ee0304fa6fb9820866ed2fb911

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er om dere har snakket om disse forsvunne følelsene?

Vet han at du ikke er like forelsket i han enda? Hvis ikke bør du kanskje fortelle han det? Det samme skjedde med meg. Min samboer fortalte plutselig en dag at han ikke hadde noen følelser for meg lenger, gjorde det slutt og flyttet ut.

Jeg hadde foretrukket at han hadde fortalt med om dette før han plutselig bare gikk hen å gjorde det slutt med meg. Jeg har utrolig sterke følelser for han og vet at vi er ment til å være sammen. Jeg vil ha han tilbake. Men vi får la tiden å gå se hva som skjer.

Jeg har ikke sagt det direkte til ham, men han vet vel egentlig om det likevel. Det er en nesten bisarr stemning mellom oss, og jeg tar ikke initiativ over hodet.

Ikke savner jeg ham når han er noe sted heller, og jeg "gleder" meg til han skal noe osv osv. Nå skal det nevnes at jeg fikk en psykisk knekk før jul, og det gjorde at jeg trakk meg inn i meg selv, og ikke brydde meg så mye om andre, men tror ikke det hadde vært annerledes om jeg ikke hadde fått den knekken...

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Han tenker på barn og båt og hytte og det der, og jeg har mine øyeblikk jeg og, men det er bare fordi det virker så "dette er slik det skal være".

Kan følelsene komme tilbake? Om jeg ikke har følelser, er det da best å bare gi opp, eller er det noe annet fornuftig å gjøre?

ts

Anonym poster: cecaa3d61a4de6ba1eb96e4931c35d1c

[AnonymBruker]

Det kommer an på hva du gjør aktivt for å finne følelsene igjen det.

Anonym poster: c59f70001c933f239ab3277d8fd20627

[AnonymBruker]

Jeg synes også du burde snakke med ham. Noen ganger er det for sent, men kanskje dere sammen kan redde forholdet. Gjør noe hyggelig sammen, reis på ferie sammen, prøv å få tilbake den følelsen som var der før.

Anonym poster: 0bdfc4ee0304fa6fb9820866ed2fb911

Jeg burde kanskje si noe, direkte, men om det er noe jeg kan finne tilbake, vil jeg ikke da ødelegge det mer om jeg sårer ham unødig? Han kommer til å bli helt i fra seg om han hører det han har merket.. Jeg VIL at det skal fungere, men hva om det ikke kommer til å gjøre det?

Ferie ja..Han har planlagt neste års ferie også. Da kan vi slappe av og bli kjærester igjen, sier han.

ts

Anonym poster: cecaa3d61a4de6ba1eb96e4931c35d1c

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i ca 2 år, samboere i ca 1 år. Det er akkurat som om følelsene har forsvunnet like fort som de kom...

Er jo selvsagt glad i ham, men han "elsker" meg sier han, og jeg vet med sikkerhet at jeg ikke elsker ham på samme måte som jeg elsker feks mamma, mormor, katten min eller bestevennen min. Det er faktisk gått såpass langt at vi ikke har hatt sex på 3mnd, og ikke har jeg noen interesse av det heller...

Er kommet til det punktet at jeg føler vi er sammen av praktiske grunner. Nå er vi begge over 30, og har hatt forhold oppigjennom årene, men var det her det skulle ende?

Er det meningen at vi skal fortsette med dette forholdet?

Anonym poster: cecaa3d61a4de6ba1eb96e4931c35d1c

Nei, og slik skal det også være.

Kjærligheten til en mann hverken skal eller bør være den samme som du føler for moren, bestemoren og katten din.

Ellers kan du spørre deg selv om du kan se deg selv sammen med han om 2 år, 5 år, 20 år.

Hvis det skriker "nei" i hodet ditt så er det greit å avslutte forholdet først som sist.

Anonym poster: 856ca31b5e4152a55ff943cfea2eeb10

[Gjest Gjest]

Er vel ikke mye å gjøre med følelser som blir borte. Du kan jo liksom ikke tvinge deg til å ha de.

Vet ikke om det er noe å gjøre med det, du kan bli i forholdet og være mellomfornøyd eller gå å kanskje bli fornøyd.

[Gjest C4r1n3]

Følelser kan komme tilbake, men dere er nødt til å jobbe med forholdet for å få det til. Det betyr at dere MÅ snakke sammen og du må legge kortene på bordet slik at han er klar over "problemet" og med på lasset når dere prøver å få ting til å bli som før. Jeg og mannen hadde en dårlig periode der jeg var usikker på følelser og forhold, men vi snakket sammen og jobbet med forholdet og følelsene mine blusset opp igjen - vi hadde gått i en felle der vi aldri gjorde noe sammen lenger og stort sett holdt på med egne ting hver eneste dag, jeg spilte xbox eller pc-spill og han såg på filmer og serier i en annen del av huset, det ble kjedelig og forutsigbart og gikk absolutt ikke i lengden. Nå gjør vi kjæreste-ting og koser oss sammen så ofte vi kan. Og det samme bør dere forsøke - gjør kjæreste-ting sammen, slikt som dere gjorde før i tiden; ha en piknik, gå å spis ute, dra på telttur i fjellet om det går, reis på romantisk ferie, gå tur hånd i hånd og kjøp dere en is, lag middag sammen hjemme en kveld og kos dere med en god film, bare finn på noe dere liker å gjøre sammen.

Gi det litt tid, men om du ikke føler noe mer for samboeren din, så er nok det beste for dere begge at dere går hver deres vei - dessverre.

Endret 24. mai 2013 av C4r1n3

[Steinar40]

Følelsen av å være forelsket går over, ja.

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt betnkt over deg når du sier at du har mistet følelser. Det kan ha noe med deg selvå gjøre. Kanskje det alltid har vært slik at du går lei etter en stund. Kan godt være jeg tar feil, men hvis du har hatt fler forhold, og det har endt på samme vis, da kan det være noe med ditt følelsesliv??

Jeg har tro på at følelsene er der, så fremt det kke har vært vold eller utroskap. Kan hende ting blir rutine, men da er det viktig å gjøre kjæresteting sammen. Føleleser kan vare livet ut i de fleste forhold. Det blir for enkelt å si at følelsene bare tok slutt.. Kjærligheten må pleies og det krever innsats av begge to.

[Gjest Gjest]

Nei, og slik skal det også være.

Kjærligheten til en mann hverken skal eller bør være den samme som du føler for moren, bestemoren og katten din.

Ellers kan du spørre deg selv om du kan se deg selv sammen med han om 2 år, 5 år, 20 år.

Hvis det skriker "nei" i hodet ditt så er det greit å avslutte forholdet først som sist.

Anonym poster: 856ca31b5e4152a55ff943cfea2eeb10

Er forsåvidt enig i hovedbudskapet ditt og det er helt sant at det er like greit å avslutte forholdet om en ikke har tro på det på sikt.

Men katten ? Skal ærlig inrømme at jeg hadde blitt rimelig skuffet om kjæresten min elsker et dyr mer enn meg, spesielt et dyr som ikke ser noe annet i eieren enn et fast sted for mat og oppmerksom og som ikke ville nølt med å knaske i seg eierens lik om h*n skulle dø i nærheten av katten (som er sjebnen noen "gale kattedamer" får "smake på").

[AnonymBruker]

Er forsåvidt enig i hovedbudskapet ditt og det er helt sant at det er like greit å avslutte forholdet om en ikke har tro på det på sikt.

Men katten ? Skal ærlig inrømme at jeg hadde blitt rimelig skuffet om kjæresten min elsker et dyr mer enn meg, spesielt et dyr som ikke ser noe annet i eieren enn et fast sted for mat og oppmerksom og som ikke ville nølt med å knaske i seg eierens lik om h*n skulle dø i nærheten av katten (som er sjebnen noen "gale kattedamer" får "smake på").

Skaff deg litt kunnskap om katter du.

Anonym poster: 0bdfc4ee0304fa6fb9820866ed2fb911

[AnonymBruker]

Man kan miste følelsene. Man kan jo også vekke dem til live igjen.

Utover det avhenger det jo av hva man aktivt gjør med det. Og man burde definitivt fortelle partneren sin om det, i likhet med det meste, slik at forholdet er to om det. (La den synke inn litt.)

Det er jo avgjørende hvordan utsikter man selv ønsker seg og da. Skriker det 'nei', er vel saken biff.

Anonym poster: 3093ebdf154f414d8c94413ed408d69a

[Gjest Gjest]

Skaff deg litt kunnskap om katter du.

Anonym poster: 0bdfc4ee0304fa6fb9820866ed2fb911

Om du først skulle komentere inlegget mitt så kunne du ha belært meg eller korrigert meg, istedenfor å komme med en påstand som ikke inneholder noe informasjon.

Jeg er ikke noen ekspert på katter nei, men jeg vet at hunders forhold til mennesker er i stor grad avhengig av hundens evne til å tilhøre en flokk. Huskatten er ikke et flokkdyr og har dermed ikke utviklet like høy grad av empati, lojalitet og sosialt hierarki som mennesker og andre flokkdyr (som f eks hunder). En kan ikke forvente at et dyr som lever som en ensom jeger av natur skal i noen særlig grad knytte tette bånd til andre individer med unntak av morsinstinkt. Derfor jeg ordla meg som at katter kun ser mat og oppmerksomhet i eieren og dette stemmer godt med at katter slutter å komme til huset om du slutter å sette ut mat til dem. Min søster sin katt "byttet" eier da den ble mer bortsjemt hos en av naboene som i utgangspunktet skulle sette ut mat til katten når hun avr borte, snakk om lojalitet og gjensidig kjærlighet

Den siste setningen jeg skrev, ja det første treffet på google "eaten by cats" http://metro.co.uk/2...her-cats-11038/ beviser at dette kan skje.

Var ikke meningen å spore av diskusjonen til å omhandle katter, utrykte bare at jeg var overasket over prioriteringene til enekelte når det kom til hvem en satt høyest i livet

[AnonymBruker]

Jeg tror din psykiske knekk kan være årsaken til at du har mistet følelsene. Når man havner litt nedpå er man veldig selvopptatt, dvs. at man har mer enn nok med seg selv og sine egne problemer. Jeg har vært der selv, og det var slik jeg hadde det.

Jeg synes du skal gi "dere" en sjanse. Du har ikke vært helt deg selv, og derfor bør du ikke gi opp helt ennå. Snakk med kjæresten din og si at du sliter. Han vil nok forstå det siden han vet at du hadde en knekk. Jeg synes ikke du skal gi opp. Prøv å finn tilbake til det dere engang hadde, for det var nok kjempeflott siden du valgte å flytte sammen med han. Det er bedre å ha prøvd, enn å angre seg siden. Da kan det være forsent.

Lykke til, TS!

Anonym poster: 8de1985e5cbbecc1dc89477b74a9c451

[AnonymBruker]

Jeg tror din psykiske knekk kan være årsaken til at du har mistet følelsene. Når man havner litt nedpå er man veldig selvopptatt, dvs. at man har mer enn nok med seg selv og sine egne problemer. Jeg har vært der selv, og det var slik jeg hadde det.

Anonym poster: 8de1985e5cbbecc1dc89477b74a9c451

Kan du utdype dette litt? Var det slik at du mistet følelser pga at du selv opplevde en krise, men fikk de tilbake? Hvordan kom de tilbake?

Anonym poster: 2f38b361b220da44eebac9d2c0a23f3f

[Gamerfrue]

Det C4r1n3 sa, var veldig bra:

Som mange sier så går det an å vekke følelser til live igjen!

Men hvis du bare ønsker at de skal dukke opp igjen på magisk vis ved å "unngå" ham... Det blir jo litt som å håpe på at tornerose skal våkne av seg selv uten å være villig til å kysse henne