gravid - han vil at jeg skal ta abort

[ilsr]

Sitter i en vanskelig situasjon. Jeg er gravid og han ønsker at jeg skal ta abort. Jeg har tatt abort en gang tidligere for 4 år siden da min daværende kjæreste presset meg til det. Det er noe av det verste jeg noen gang har opplevd og det siste jeg ønsker å gjøre igjen. Men nå sitter jeg altså her igjen og føler at jeg ikke har noe annet valg ettersom barnets far ikke ønsker dette barnet, han mener at han ikke engang kommer til å overleve de 9 månedene til barnet kommer, på samme måte som jeg mener at jeg ikke kommer til å overleve å ta en abort til. Sterke ord fra begge sider. Men hva gjør vi da? Når vi føler det samme i helt motsatt retning?

[Silfen]

Din kropp, ditt valg. Så enkelt er det.

[AnonymBruker]

Han bruker døden som pressmiddel for at han skal få viljen sin?

Når dere er så uenige om dette og det gjelder et alvorlig tema som uansett avgjørelse kommer til å gå uyover din kropp og psyke så er det selvfølgelig du som sitter med det siste og avgjørende ordet.

Din kropp-din avgjørelse.

Anonym poster: bde8dc2e039be51780fae15e90b14ce7

[skruf]

Hvis du virkelig ikke vil ta abort, så ikke la deg presse til det!

To ting kan skje; enten så snur han helt og dere blir en familie, eller så går han fra deg og du blir alenemor. For å være ærlig så tviler jeg på at forholdet vil overleve at du tar en ufrivillig abort uansett.

[ilsr]

jeg føler liksom at jeg sitter her og må velge hvem som skal overleve..

[Gjest Morteno]

Han bruker døden som pressmiddel for at han skal få viljen sin?

Anonym poster: bde8dc2e039be51780fae15e90b14ce7

Det gjorde jo hun også.

Uansett så er det jo ditt valg. Du kan jo beholde barnet og tvinge karen til å betale barnebidrag, som de fleste i din situasjon pleier å gjøre.

Det er jo kjedelig for barnet å vokse opp uten far. Du får spørre deg selv om du vil at barnet skal vokse opp med kun deg og en trang økonomisk situasjon, eller om du ønsker økonomisk stabilitet der faren også bidrar.

[ilsr]

Ja, grunnen til at dette er så vanskelig er jo fordi sånne som meg og deg og han ser helt forskjellig på det. Du tenker at barnet har det bedre med å ikke komme til verden fordi faren ikke ønsker det og det blir vanskelig økonomisk, mens jeg tenker at ingen har det bedre med å aldri bli født? Og verken du eller jeg har mer rett enn den andre siden det uansett bare handler om hvordan man føler det. Derfor sitter jeg og lurer på om jeg skal ta hensyn til hva jeg føler, eller til hva han føler siden vi helt sikkert uansett ikke kommer til å nærme oss den andre i hva vi ønsker å gjøre med situasjonen.

[AnonymBruker]

jeg føler liksom at jeg sitter her og må velge hvem som skal overleve..

Hør her.

Du kan ikke annet enn å ta ansvar for deg selv og ditt eget liv.

Du har tatt abort før og vet nøyaktig hva det innebærer og har derfor et grunnlag for å vite om dette er noe du overlever eller ikke. Noe du selvsagt gjør.

Om han kommer med påståelser om at han ikke kommer til å overleve de neste 9 mnd fordi han skal bli pappa kan ikke du gjøre noe med.

Hvis ikke overlevelsesinstinktet er større enn det...skal han true med selvmord hver gang livet butter i mot?

Du er i en situasjon der du må tenke på hva som er best for deg. Abort eller ikke? Det er du som uansett kjenner avgjørelsen på kroppen, ikke han.

Anonym poster: bde8dc2e039be51780fae15e90b14ce7

[AnonymBruker]

Det gjorde jo hun også.

Uansett så er det jo ditt valg. Du kan jo beholde barnet og tvinge karen til å betale barnebidrag, som de fleste i din situasjon pleier å gjøre.

Det er jo kjedelig for barnet å vokse opp uten far. Du får spørre deg selv om du vil at barnet skal vokse opp med kun deg og en trang økonomisk situasjon, eller om du ønsker økonomisk stabilitet der faren også bidrar.

Men hun vet iallefall hva hun snakker om da hun har tatt abort før.

Anonym poster: bde8dc2e039be51780fae15e90b14ce7

[AnonymBruker]

Tror du at du kommer til å angre på at en idiot presset og truslet seg til at du skulle ta abort?

Anonym poster: 8ff18267085d7d236be19b53d722760d

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg ble presset til abort av typen sin for 11 år siden. Forholdet til typen tok slutt rett etter aborten da hun ikke klarte å leve med han lengre.

Hun fikk et barn tre år etterpå med sin nye mann, men enda så tenker hun på at hun kunne hatt et barn til.

Anonym poster: 05705cd654ab2e3c6759a1d5ff10e3d5

[ilsr]

Ei venninne av meg ble presset til abort av typen sin for 11 år siden. Forholdet til typen tok slutt rett etter aborten da hun ikke klarte å leve med han lengre.

Hun fikk et barn tre år etterpå med sin nye mann, men enda så tenker hun på at hun kunne hatt et barn til.

Anonym poster: 05705cd654ab2e3c6759a1d5ff10e3d5

Ja, de tingene der vet jeg jo. Siden jeg har opplevd akkurat det samme en gang før, forrige gang var eneste forskjellen i pipen at det var jeg og barnet som skulle dø av at jeg beholdt det og ikke han.

[AnonymBruker]

Jeg er imot abort, med mindre det er en god grunn til det. Ble barnet unnfanget under en voldtekt, klart jeg skjønner man tar abort...eller om mor overhodet ikke er skikket til å bære frem et barn.

Dere har klart å unnfange dette barnet sammen, så han har jo noe han skulle ha sagt han også. MEN han kan ikke presse deg til noe du selv ikke ønsker/er komfortabel med.

Abort er en stor påkjenning for kroppen det også, kanskje ikke så mye fysisk, men psykisk. Dersom du vet med deg selv at du ikke vil takle det, syns jeg heller ikke du skal utføre det. Ønsker du barnet, bær det frem. Dersom du ikke ønsker barnet, men sliter med abort er jo adopsjon også et alternativ.

At han sier han ikke overlever tror jeg nok er bare tull, mest sansynlig er han bare redd det ansvaret det innebærer å ha barn.

De aller fleste som ønsker å knerte seg selv bare gjør det, uten å sutre om det på forhånd. Så med mindre han virkelig er psykisk ustabil tror jeg ikke du skal tenke for mye på akkurat det.

Kjip situasjon du er i, men nå har dere jo klart dette sammen som sagt. Denne gangen fikk sengekosen en konsekvens, du virker villig til å stå for den, jeg mener også han burde ta seg selv i nakken og tenke litt lenger enn sin egen nesetipp.

Det er ikke han som har et begynnende liv i magen, ikke han som må slite med forandringene kroppen må gjennom ved en graviditet eller abort.

Mener på ingen måte å være frekk, men dette med barn er jo ingen lek. Gjør det som føles riktig for deg, men la han også få si sin mening..han er jo tross alt barnets far, selv om han ikke ønsker å vite av det.

Anonym poster: 20847c13eff78fc703a344c644fb7a58

[AnonymBruker]

Ja, de tingene der vet jeg jo. Siden jeg har opplevd akkurat det samme en gang før, forrige gang var eneste forskjellen i pipen at det var jeg og barnet som skulle dø av at jeg beholdt det og ikke han.

Forstår jeg det rett når jeg leser at eksen truet med å ta livet av deg?

Anonym poster: bde8dc2e039be51780fae15e90b14ce7

[ilsr]

Forstår jeg det rett når jeg leser at eksen truet med å ta livet av deg?

Anonym poster: bde8dc2e039be51780fae15e90b14ce7

Ja, eksen. Forrige gang jeg var i denne situasjonen. Men det er ikke slik det er denne gangen.

[AnonymBruker]

Ja, eksen. Forrige gang jeg var i denne situasjonen. Men det er ikke slik det er denne gangen.

Nei, denne gangen truer faren med selvmord. Du er likefullt i en presset situasjon og kan da ende med å ta en avgjørelse basert på hans ve og vel.

Har du muligheter til å reise bort en stund? Slik at du får ro og fred rundt deg så du får tenkt skikkelig gjennom tingene?

Anonym poster: bde8dc2e039be51780fae15e90b14ce7

[GammelKaktus]

Din kropp, ditt valg

[Favole]

jeg føler liksom at jeg sitter her og må velge hvem som skal overleve..

Da velger du deg selv!

[Gjest Allergikeren]

Slik jeg ser det, risikerer du å bli alene og i en utakknemlig situasjon uansett hva du gjør her. Enten tar forholdet slutt fordi du blir bitter av å ha blitt presset atter en gang, eller så tar forholdet slutt fordi han ikke vil ha noe med deg og barnet å gjøre. Jeg har også en følelse av at hvis du lar deg presse, kommer han ikke til å takke deg heller, for at du "lot ham få overleve" ... Det er ikke sikkert han begriper hva du må gjennomgå engang, og ikke skjønner hva du er så vanskelig for. (Jeg sier ikke at du er det! Men at han kanskje mener at du er den vanskelige av dere.) Med andre ord tror jeg det er like greit å ta størst hensyn til egen situasjon. Noen ganger må man bare være egoist.

[AnonymBruker]

jeg føler liksom at jeg sitter her og må velge hvem som skal overleve..

Hvorfor det? Far kommer da til å overleve at DU går gravid.

Hvis han absolutt ikke vil ha barn, må han avstå fra sex eller bruke beskyttelse (kondom). Alle forstår at barn kan bli resulatet av sex. Hvis han har gjort alt han kunne for å ikke gjøre deg gravid, så bør du vurdere hans ønske. Hvis han derimot har latt prevensjon være helt opp til deg, og ikke tatt ansvar selv, så har han selv valgt å ta denne risikoen.

På en annen side, vil du ha en slik idiot som far til ditt barn?

Anonym poster: fb233a74415d66f2e59bd2e7203c1c93