Føler meg ensom, men har mange venner

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt mange venner helt fra jeg gikk på barneskolen. Etter å ha studert i mange år, vært aktiv i studentorganisasjoner og lignende har jeg fått en stor omgangskrets. Problemet er at jeg har færre nære venner. Selv om jeg har kontakt med flere av barndomsvennene mine, er vi ikke så nære som vi en gang var. Mange av mine nye bekjentskaper er ikke folk jeg bare kan ringe en kveld for å snakke med, de er mer sånne jeg er på kafé med og tar en øl med.

Etter at jeg fikk kjæreste (for mange år siden) har jeg logisk nok blitt mindre sosial enn tidligere. På ingen måte sånn at jeg ditcher venner for å være med kjæresten, men de fleste i fast forhold vet at man blir litt mindre flink til å ta kontakt med venner, i hvert fall på en tilfeldig ukedag. Nå skal det sies at nå som jeg er i jobb har jeg sjelden overskudd tilnoe annet enn å ligge på sofaen en torsdagskveld. Kjæresten min kommer godt overens med alle vennene mine og vi har mange felles venner i tillegg.

Jeg merker et skille til single venner og venninner, spesielt hvis vi skal på byen hvis de er i sjekkehumør. Jeg orker ikke bli sittende alene på en uteplass fordi de står og kliner med folk på dansegulvet.

Jeg har også inntrykket av at jeg/vi ikke blir invitert til alt som skjer i omgangskretsen. Det er som regel hvis vi har fest at jeg møter alle, eller hvis jeg tilfeldigvis har kontaktet noen av dem og de skal ut eller lignende. For en måneds tid siden feiret de bursdagen til en kompis av meg, uten at jeg var invitert. Det var ikke en stor planlagt greie, men jeg hadde satt pris på å bli invitert. De er heller i SÅ nære venner at jeg føler jeg kan ta det opp med dem. Og på en måte skjønner jeg at når en guttegjeng feirer bursdag vil de være bare gutter.

Det hele toppet seg for et par uker siden da jeg hadde invitert til fest. Jeg viste at det var en vanskelig helg siden det var midt i eksamenstiden for mange og lignende, men flere sa de skulle komme. Jeg kjøpte inn mat, bakte kake og ordnet til og de endte med at nesten alle trakk seg uka før, inkludert noen som trakk seg samme dag. Vi ble fem stykker til sammen. Jeg var kjempelei meg. Jeg var flau, følte meg sviktet og var sint fordi jeg hadde kastet bort så mye penger og tid på å planlegge fest. Jeg er selv veldig opptatt av å holde avtaler, og jeg hater å sette meg som "maybe attending" på facebook, da jeg vet hvor vanskelig det er å planlegge noe når halvparten av dem som er invitert bare kanskje kommer. Samtidig vet jeg at mange ikke er sånn, og at det ikke er personlig. Jeg tviler på at de som trakk seg tenkte over at jeg hadde laget mat og ordnet til.

Jeg bare savner å ha en stabil vennegjeng som alltid er der. Hvis man i det minste vet at akkurat DE stiller opp har det liksom ikke så mye å si om andre ditcher.

På en måte føler jeg meg dum som klager, for jeg har en fantastisk kjæreste, en flott familie og en stor omgangskrets. Jeg bare savner de nære vennene..

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, måtte bare få det ut..

Anonym poster: edfaf8791a48c9fc501392ebed847e42