Borderline og forelsket

[Auroressa]

Jeg har nylig fått diagnosen Borderline, og ser at den har fulgt meg i flere år, mtp mine tidligere relasjoner ( kjæresteforhold ) .

Nå har jeg vært singel i to år, vært veldig fornøyd med det , har jo prøvd og date litt å slikt men det har ikke vært noen særlig klaff med de fleste.

Nå har jeg møtt en gutt, som jeg ble hodestups forelsket i fra første møte. Det bare slo inn over meg uten noen forvarsel. Jeg klarer ikke sette fingeren på det, men de gangene vi er sammen så føler jeg meg lykkelig, tilfreds.

Jeg kan telle hvor mange ganger vi har møtt hverandre på to hender, så det er kanskje tidlig for meg og føle alt jeg føler? Jeg vet ikke om det er Borderlinern i meg som gir meg disse 1000X ekstra sterke følelsene eller om det er -meg- .

Jeg merker at de gangene vi sier hade så blir jeg veldig trist, nærmest på gråten, og jeg tenker på han ekstremt mye når vi ikke er sammen. Jeg savner han og prøver og planlegge å avtale neste treff så og si med engang.

Jeg har vært ærlig med han angående at jeg har Borderline, jeg er åpen med han, han vet jeg er forelsket. Men jeg prøver og i de fleste tilfeller og forsikre meg om at jeg ikke skremmer han vekk. Han sier selv at jeg ikke gjør det, og at han setter pris på min åpenhet.

Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker ut av dette, eller svar. Men jeg kunne trengt noen mannlige synspunkt, og generelt andre som vet hvordan det er og ha en psykisk sykdom som påvirker sterke relasjoner? Noen tips om hvordan man kan prøve og holde seg litt kald i toppen, ikke la seg rive så lett med ?

Allerede nå tenker jeg negative og vonde tanker om at dette vil gå til helvette, vi vil ikke bli et par osv osv.

Han skal og flytte i August til Lillehammer, noe som er 2 timer unna med bil ca, det er ikke det verste .. Men likevel.. Han skal studere 5 år der nede, og jeg tenker at han kanskje ikke vil ha et forhold, men at han heller vil legge all sin energi og fokus på skole.

Jeg overtenker, det er mitt problem. Men hodet mitt går i 110 når en annen ville ligget på 40...

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen råd å gi deg angående sykdommen, men jeg er på den andre siden, har vært samboer med en mann med borderline i to år. Jeg synes det går bra ettersom han er klar over sine egne problemer og kan ta selvkritikk. Jeg ignorerer stort sett hans emosjonelle utbrudd, vet jo at han ikke har kontroll over det.

Dette hjelper deg kanskje ikke så mye, men ville bare si at det er ikke umulig å ha kjæreste med borderline

Anonym poster: a69326e0cb116b56a6d831340b099b12

[Auroressa]

Nei umulig tror jeg det ikke er, men det er kanskje veldig vanskelig og være partner med en som er Borderline?

[AnonymBruker]

Nei umulig tror jeg det ikke er, men det er kanskje veldig vanskelig og være partner med en som er Borderline?

Jeg vil ikke si det er veldig vanskelig, men kanskje litt vanskelig til tider. Men samtidig har jeg aldri følt meg så verdsatt i et forhold, fordelen er jo at de positive følelsene også er så sterke. Men jeg merker at så lenge han får terapi og går på antidepressiva fungerer det bra. Som sagt så lenge man har selvinnsikt hjelper det mye.

Anonym poster: a69326e0cb116b56a6d831340b099b12