I et forhold med en handikappet. Ville du?

[Gjest pia]

Kunne gjerne tenkt meg å vite hva folk sine synspunkter er i.f.h å være i et forhold med en som har et handikap. Ville du det hele tatt begitt deg ut på det? Hva er dine evt du redd for? Eller grunner for at du ikke hadde klart det eller ikke vil? Eller om du selv har et handikap og hvordan du opplever forhold??

Jeg er en jente som har en medfødt funksjonshemning som påvirker mine ben men klarer fint å gå og gjøre de dagligdagse ting. Er selvfølgelig noe jeg trenger hjelp til og man kan tydelig se min funksjonshemning når jeg går pga min ben lengde forskjell, Mitt handikap er veldig synlig. Jeg har vært i et forhold med verdens fantastiske gutt i 3 år.Å bli kjent med gutter, har ikke vært lett for man vil så gjerne at de skal forstå at jeg er helt "normal". Mange tror og jeg har opplevd at folk tror jeg er psysisk handikappet også bare fordi jeg går annerledes.. Man blir møtt med mange utfordringer i et forhold, for du vil bevise at du klarer det meste. Jeg hadde en periode av livet der jeg var redd å vise meg offentlig med han, fordi jeg var nervøs for at folk skulle glo og gjøre han flau / ukomfortabel. Han plages aldri av dette, men likevel ligger det i hodet mitt. Jeg har også blitt dumpet i tidligere forhold pga andre årsaker men likevel tror jeg at det har noe min funksjonshemning, selv om det kanskje ikke er det. Uansett så faller det alltid tilbake på at man tror "sykdommen" er skylden for alt. Jeg var hos en psykolog en gang og ble fortalt at mange nesten halvparten av folk som er syke aldri blir gift.. Syns dette var helt grotesk å høre, og tok det veldig nært. Jeg personlig syns at et ben, armer, øyne ja u name it, har vell ikke noe å si hvis man er en fantastisk person som kan massevis av kjærlighet og glede. Ja man får mer utfordringer som par, men livet er ik en dans på roser. Jeg er født med denne diagnoser, men tenk på de som er født friske men havner i ulykke og blir rammet, tror det er det verste. Alle mennesker fortjener kjærlighet uansett hvilken situasjon dem er i.

[Wonders]

Jeg ser ingen begrensnig i kjærlighet, og hadde tatt det på stak arm. Jeg vet det er mange som er betenkte, men når alt kommer til alt er det hjertet som rår, -og vinner!

Noen mennesker er psykisk handikappede, og de er jo i forhold...

Endret 23. mai 2013 av Wonders

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle så lenge personen er ærlig, trofast, snill og vi har god kjemi.

Anonym poster: 274ec55f74bd0c9323ad1c4cf3e7bef8

[Pinto2013]

Jeg tror ikke det hadde vært noe problem for meg! Det eneste jeg kanskje hadde sett på som et problem, er hvis personen ikke ville tatt i mot hjelp der det trengs (skal klare alt selv), eller hadde vært bitter.

[Gjest Faerunpedia]

Jeg tror ikke jeg kunne det. Hvis en partner hadde fått en skade hadde det vært noe annet, men ville nok ikke inngått et forhold med en handikappet.

[Kara W]

Vanskelig spørsmål, for man vet ærlig ikke talt hvordan man reagerer før man er i situasjonen. Et problem er som du nevner at mange tenker på psykiske utviklinghemmelser når man ser noen som er fysisk utviklingshemmet.

Så lenge man "bare" går litt rart, skulle det ikke være noen større problemer for de fleste. Er man lidenskaplig opptatt av jogging, sykling og skiløp vil man kanskje ha en partner som er med på dette, men det finnes nok av helt friske folk som ikke er interessert i disse tingene også. Jeg tror jeg hadde hatt større problemer med noen som hadde hatt problemer med å klare seg selv, eller hjelpe til i hverdagen. Jeg vil f.eks ha en partner som jobber og kan levere barna i barnehagen. Noen som er avhengig av at du kommer hjem og lager middag hver dag blir fort sett på som en byrde, selv om personen ellers har mange flotte egenskaper.

[AnonymBruker]

Det hadde nok kommet an på handicappet og hvilke funksjoner det gikk utover, men det er absolutt mange fysiske handicap jeg kunne levd fint med at kjæresten hadde. Og det ville uansett ikke vært flaut eller ukomfortabelt å vise meg sammen med en kjæreste (eller venn) med handicap.

Anonym poster: 52d9f815436306f2bab2c9424557f69e

[AnonymBruker]

Hvilken sykdom er det du har?

Anonym poster: 5a03487b7da06372f975b7e2e472ecda

[AnonymBruker]

Kommer an på handicappet. Jeg er sammen med en døv person og det er det beste forholdet jeg har hatt. Kanskje ikke akkurat et sånt handicap du tenkte på, men når man er døv har man også et handicap..

Anonym poster: cbac66318bb2a36f863afad4266fd21e

[Bringebærjenta]

Det kommer an på så mye... En feilstilling, benprotese, armprotese og liknende hadde ikke vært noe problem. Ei heller en mann i rullestol som fremdeles kunne fått barn og kan ta vare på seg selv. Men om jeg måtte blitt en slags støttekontakt og hjulpet mannen min med alt fra påkledning til matlaging til toalettbesøk så tror jeg ikke jeg ville gått inn i et slikt forhold. Om min kjære nå hadde vært utsatt for en ulykke ville jeg nok blitt.

[AnonymBruker]

Jeg har en funksjonsnedsettelse som gjør at jeg f.eks. trenger rullestol hvis jeg skal langt, og etterhvert, ettersom tilstanden blir verre med tiden, bistand til praktiske gjøremål. Likevel vil jeg ikke ha en kjæreste som fungerer som støttekontakt og personlig assistent, som skal hjelpe meg å gå på do eller kle på meg. Noe så nedverdigende! Hvis en mann dropper meg i en datingfase fordi han tror han ender opp som hjelpepleier, så kan det være det samme.

Anonym poster: 193d435858e29db50ae070640d25e911

[AnonymBruker]

Jeg har en funksjonsnedsettelse som gjør at jeg f.eks. trenger rullestol hvis jeg skal langt, og etterhvert, ettersom tilstanden blir verre med tiden, bistand til praktiske gjøremål. Likevel vil jeg ikke ha en kjæreste som fungerer som støttekontakt og personlig assistent, som skal hjelpe meg å gå på do eller kle på meg. Noe så nedverdigende! Hvis en mann dropper meg i en datingfase fordi han tror han ender opp som hjelpepleier, så kan det være det samme.

Anonym poster: 193d435858e29db50ae070640d25e911

Jeg vil legge til at jeg forstår at det er en deal breaker for noen, hvis de ønsker en partner som kan være med på mange aktiviteter der fysisk form er et must o.l. Det jeg reagerer på, er hvis noen ser meg som et prosjekt, en hjelpeløs skapning som nærmest trenger en mann til å pleie meg. Jeg er sterk, selvstendig, har utdanning og karriereplaner, har en flott personlighet (i all beskjedenhet ), og jeg ER ikke funksjonsnedsettelsen.

Anonym poster: 193d435858e29db50ae070640d25e911

[Gjest pia]

Veldig mange fine tanker om dette emnet. Det var derfor jeg startet denne tråden fordi det er veldig interessant å se hva vi folk tenker og ville gjort i situasjoner som er annerledes. Til deg som spurte hvilken sykdom jeg har, så har jeg noe som heter AMC. Jeg er veldig avhengig av at jeg vil klare meg selv men tar også fint imot hjelp fra kjæreste hvis han tilbyr. Viktig å både gi og ta imot hjelp og ikke føle seg skammelig fordi man tar imot hjelpen.

[Bringebærjenta]

Vil bare påpeke at jeg ikke tror mennesker med funksjonsnedsettelse i de fleste tilfeller ønsker en kjæreste som gjør alt for de, eller at de vil at partneren skal hjelpe de på toalettet og med personlig hygiene. Jeg snakker bare ut fra et tilfelle der jeg jobbet som personlig assistent og min bruker i stadig større grad overlot min jobb til sin nye kjæreste. Det forholdet varte ikke lenge.

[AnonymBruker]

Tror nok de fleste fysiske handikap vil gå helt greit så lenge, som nevnt, jeg slipper å være pleier og sexlivet er vanlig.

Anonym poster: d556437598586d5ab2eb0e9373760732

[AnonymBruker]

Vil bare påpeke at jeg ikke tror mennesker med funksjonsnedsettelse i de fleste tilfeller ønsker en kjæreste som gjør alt for de, eller at de vil at partneren skal hjelpe de på toalettet og med personlig hygiene. Jeg snakker bare ut fra et tilfelle der jeg jobbet som personlig assistent og min bruker i stadig større grad overlot min jobb til sin nye kjæreste. Det forholdet varte ikke lenge.

Det var ikke meningen å antyde at du trodde det, hvis det er mine innlegg du sikter til. Jeg tror det sliter enormt på et forhold, dersom den ene skal være "personlig assistent" for kjæresten.

Samtidig tror jeg TS har et godt poeng i at man må gi og ta i et forhold, og at noe hjelp må være ok. Det er ingen vits i å overkompensere. Alle mennesker trenger hjelp av sine nærmeste innimellom.

Anonym poster: 193d435858e29db50ae070640d25e911

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor handikappet personen er. Hvis han sitter i rullestol, er det helt greit, men om han for eksempel er lam i kroppen, er det jo en annen sak. Med det sagt, jeg ville ikke dumpet noen om han plutselig ble handikap.

Anonym poster: 1906118919528942b51ae9017e56af05

[Guybrush]

Jeg tror vi alle når man er singel kan oppi ønsket høyde, hårfarge, kropsfasong osv på en såkalt "optimal partner". Og likevel er slike krav stort sett forsvunnet som dugg for solen den dagen man møter en flott person som med sin personlighet virkelig sjarmerer deg.

Slik er det med meg iallefall. Om jeg traff ei jente som jeg syntes var pen, som fikk meg til å le og hadde de verdiene og meningene som jeg vet jeg faller for - da hadde ikke en funksjonshemning som det du nevner vært et hinder.

Jeg tror også at det hjelper å ha kjennskap til handicap. At man har venner og bekjente, ser folk i samfunnet og vet at det finnes.

Dessverre tror jeg at svært mange ser på seg selv som mindre verdt av den grunn. At endel trekker seg unna og tar problemer på forskudd slik du selv nevner med å gå sammen med kjæresten din. Det er veldig lett å si at man aldri skal bry seg om hva andre nedlatende og dumme folk mener - men ikke alltid like lett å følge.

Husk at kjæresten din er glad i deg, slik du er. Fokuser på det dere har, ikke hva utenforstående mennesker med null innsikt og forståelse kanskje tenker.

[AnonymBruker]

Jeg datet en fyr i rullestol. Det ble ikke noe forhold ut av det, men det hadde ikke med handikappet hans å gjøre. Vi passet rett og slett ikke sammen og jeg ville ikke blitt sammen med ham om han så kunne løpe maraton og bestige fjell.

Så et "enkelt" handikapp skremmer meg ikke. Men jeg kunne nok ikke falt for en person som var litt i samme situasjon som f.eks. Stephen Hawking (ute av stand til å gjøre noe som helst selv unntatt å tenke og uttrykke seg via en datamaskin). Men om min kjære ble syk og etter hvert ble så hjelpeløs, ville jeg fortsatt blitt hos ham og elsket ham.

Sånn ellers: Vi er jo forskjellige. Noen faller kun for modellaktige damer/menn og ville skygget banen om de oppdaget et stygt arr på ryggen til den ellers billedpene personen. Heldigvis er ikke folk flest sånn når de er ferdige med puberteten.

Anonym poster: e841035bdb81d07b77c8183660f30426

[AnonymBruker]

Selv ble jeg "handicappet" etter en ulykke. I det store og hele syns det knapt, med mindre jeg går i bakker eller trapper, da går jeg veldig rart

Verst er smertene, kroniske smerter som jeg har måtte lære å leve med. Men på tross av dette og at jeg ikke duger særlig fysisk, har jeg altså fått meg samboer

Hun ville ha meg selv om jeg advarte mot alle skavanker, for det var jo meg som person hun falt for.

Slik tenker jeg litt selv også, et handicap bør ikke være noen hindring så lenge hodet fungerer og hjertet er på den rette plassen

Men som nevnt over, er det som med Stephen Hawking hadde jeg nok hatt litt problemer, med mindre min kjære hadde blitt utsatt for noe som gjorde henne slik.

Personlighet er jo det viktigste, om en mangler noen kroppsdeler er ikke så farlig...eller om man går rart eller sitter i rullestol

Anonym poster: b10c9dd671ad25753aa2bcd380d98a8a