jeg trenger mange meninger..også fra menn...vet ikke mine arme råd

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å være så objektiv og nøytral som mulig.

Jeg har i ett år nå hatt et forhold til en mann som jeg har utrolig sterke følelser for. Fra starten av ha forholdet vært preget av mye frem og tilbake, og krangler. Han er verdens fineste person, han hjelper meg uten å nøle, enten det gjelder penger, et sted å bo, eller andre ting. Han er varm, morsom, omsorgsfull og opptatt av at jeg skal ha det bra.

Men..han har også sider som gjør at jeg nå er lett fortvilet. Han har vanvittig mange regler som må følges, om hygiene, strømbruk, lukt..f.eks..hvis jeg skal steke mat til middag må jeg dusje før jeg skal legge meg siden jeg da lukter mat. Jeg kan ikke sette meg på sengen hvis jeg har på meg klær som jeg har hatt på meg på butikken f.eks. Han har et voldsomt sinne. Når vi krangler må jeg holde munn mens han kjefter på meg, eller skjeller meg ut. Hvis jeg prøver å forsvare meg får jeg kjeft. Jeg får beskjed om å slutte å svare ham fordi da blir han sintere. Så ble jeg gravid, og han ville jeg skulle ta abort. Jeg har vært veldig dårlig, ekstremt kvalm og har nesten ikke fått i meg mat. Følgelig har jeg vært veldig sliten. I helgen var vi sammen, og jeg skal innrømme at jeg ikke har gjort så mye. Jeg har hengt opp litt klær for ham, brettet litt klær, men ellers har jeg vært ganske udugelig. Mandag skulle han på jobb og da jeg spurte om jeg kunne dra hjem en tur og ordne et par ting mens han var borte, ble han irritert. Så skulle jeg lage mat til ham, og jeg skulle lage en matrett jeg var usikker på. Først ble han sint fordi jeg hadde skjært kyllingen i ujevne stykker, så ble han irritert fordi jeg spurte så mange ganger hvilken rekkefølge jeg skulle ha i ingrediensene (spurte fordi jeg vet han blir grinete hvis det smaker feil), så brant jeg løken og da eksploderte han. Han slo steikepanna i ovnen så den knuste, etterpå skrek han til meg i en halvtime om hvor lat og udugelig jeg er. Når han dro på jobb, pakket jeg bagen min og dro til ei venninne som kunne kjøre meg til sykehuset dagen etterpå. Han ble rasende fordi jeg hadde dratt, enda sintere for at jeg hadde lagt nøkkelen i postkassen og nesten vansinnig for at jeg ikke hadde ryddet bort maten jeg hadde kuttet opp. Han skjelte meg ut i tlf og truet med å komme og gi meg juling. Sa at det var utilgivelig at jeg stakk av, fordi det var å gi opp. Han sier det er min skyld at han ble så sint og nekter for at han har et sinneproblem. Sier at det er jeg som gjør ham sint. Mandag kveld kjeftet han på meg i to timer i tlf. Jeg fikk ikke si noe, og hvis jeg sa noe fikk jeg beskjed om å skamme meg og at jeg bare kom med unnskyldninger. I går skrev han masse meld som jeg svarte ganske kort og forsiktig på. I dag morges ringte han og sa han elsker meg, at han ikke får sove og at jeg er så kald. Når jeg tar opp episoden på mandag blir han bare sint igjen. Det skal også legges til at han ikke vil at noen skal vite at vi er i et forhold, og at han har sagt at han ikke kan være kjæreste med meg fordi han ikke takler at jeg har en eks som er tilstede i livet til barna mine (denne mannen har IKKE blitt involvert med mine barn).

Venninnene mine ber meg løpe så fort jeg kan. Men er det meg? Er jeg problemet. Jeg er så glad i ham, men dette skremmer meg skikkelig. Hva om det er meg neste gang?

Anonym poster: b8a32949a2f2a58b13aa242f6c7feb82

[Sommee]

Hør for guds skyld på venninnene dine. Dette er en psykopat.

[Suss81]

TS...han der høres farlig ut.du burde komme deg vekk fra han før han knekker deg helt...

[AnonymBruker]

Hør på venninene dine du. Løp så fort du kan!

Anonym poster: 8816665928f412c2ef91618debf91a37

[AnonymBruker]

Kom deg vekk! Ikke hør på unnskyldningene hans om at alt blir bedre. Bare at du lurer på om det er du som er problemet vitner om hvordam han allerede har påvirket deg negativt. Avslutt tvert og ikke se deg tilbake!

Anonym poster: 7b68c55d4d6028b5e4593cfd6f7c0af6

[AnonymBruker]

Hold deg til helvete langt borte fra han. Ikke ødelegg livet ditt.

Anonym poster: 134098f00e34632408dae6c8f26358ef

[Pinto2013]

Du er ikke problemet! Høres ut som han har noen problemer han bør løse (sinne og kontroll) før han involverer seg med noen som helst.

Det er nok av harde slag i livet, om ikke brent løk skal utløse sinneutbrudd.

Ut i fra hvordan jeg tolker det du skriver, så håper jeg du avslutter dette mens du ennå har muligheten!!

[Askmeagain89]

Run away honey! Han er ikke en trygg person å være sammen med.

[Gjest Miranda2011]

Jeg skal prøve å være så objektiv og nøytral som mulig.

Jeg har i ett år nå hatt et forhold til en mann som jeg har utrolig sterke følelser for. Fra starten av ha forholdet vært preget av mye frem og tilbake, og krangler. Han er verdens fineste person, han hjelper meg uten å nøle, enten det gjelder penger, et sted å bo, eller andre ting. Han er varm, morsom, omsorgsfull og opptatt av at jeg skal ha det bra.

Men..han har også sider som gjør at jeg nå er lett fortvilet. Han har vanvittig mange regler som må følges, om hygiene, strømbruk, lukt..f.eks..hvis jeg skal steke mat til middag må jeg dusje før jeg skal legge meg siden jeg da lukter mat. Jeg kan ikke sette meg på sengen hvis jeg har på meg klær som jeg har hatt på meg på butikken f.eks. Han har et voldsomt sinne. Når vi krangler må jeg holde munn mens han kjefter på meg, eller skjeller meg ut. Hvis jeg prøver å forsvare meg får jeg kjeft. Jeg får beskjed om å slutte å svare ham fordi da blir han sintere. Så ble jeg gravid, og han ville jeg skulle ta abort. Jeg har vært veldig dårlig, ekstremt kvalm og har nesten ikke fått i meg mat. Følgelig har jeg vært veldig sliten. I helgen var vi sammen, og jeg skal innrømme at jeg ikke har gjort så mye. Jeg har hengt opp litt klær for ham, brettet litt klær, men ellers har jeg vært ganske udugelig. Mandag skulle han på jobb og da jeg spurte om jeg kunne dra hjem en tur og ordne et par ting mens han var borte, ble han irritert. Så skulle jeg lage mat til ham, og jeg skulle lage en matrett jeg var usikker på. Først ble han sint fordi jeg hadde skjært kyllingen i ujevne stykker, så ble han irritert fordi jeg spurte så mange ganger hvilken rekkefølge jeg skulle ha i ingrediensene (spurte fordi jeg vet han blir grinete hvis det smaker feil), så brant jeg løken og da eksploderte han. Han slo steikepanna i ovnen så den knuste, etterpå skrek han til meg i en halvtime om hvor lat og udugelig jeg er. Når han dro på jobb, pakket jeg bagen min og dro til ei venninne som kunne kjøre meg til sykehuset dagen etterpå. Han ble rasende fordi jeg hadde dratt, enda sintere for at jeg hadde lagt nøkkelen i postkassen og nesten vansinnig for at jeg ikke hadde ryddet bort maten jeg hadde kuttet opp. Han skjelte meg ut i tlf og truet med å komme og gi meg juling. Sa at det var utilgivelig at jeg stakk av, fordi det var å gi opp. Han sier det er min skyld at han ble så sint og nekter for at han har et sinneproblem. Sier at det er jeg som gjør ham sint. Mandag kveld kjeftet han på meg i to timer i tlf. Jeg fikk ikke si noe, og hvis jeg sa noe fikk jeg beskjed om å skamme meg og at jeg bare kom med unnskyldninger. I går skrev han masse meld som jeg svarte ganske kort og forsiktig på. I dag morges ringte han og sa han elsker meg, at han ikke får sove og at jeg er så kald. Når jeg tar opp episoden på mandag blir han bare sint igjen. Det skal også legges til at han ikke vil at noen skal vite at vi er i et forhold, og at han har sagt at han ikke kan være kjæreste med meg fordi han ikke takler at jeg har en eks som er tilstede i livet til barna mine (denne mannen har IKKE blitt involvert med mine barn).

Venninnene mine ber meg løpe så fort jeg kan. Men er det meg? Er jeg problemet. Jeg er så glad i ham, men dette skremmer meg skikkelig. Hva om det er meg neste gang?

Anonym poster: b8a32949a2f2a58b13aa242f6c7feb82

Selvskading dette du driver med her, om du ikke tenker på deg selv, tenk i det minste på barn/barna, vil du virkelig de skal vokse opp med denne mannen? Og, ikke minst, hva er det du er glad i , hva er det som gjør deg lykkelig i dette forholdet?

[Ulla Ullsokk]

Herreguud! Dra mens du kan! Det er slike menn som kan ende opp med å drepe! Neste gang går kanskje ikke stekepanna i ovnen, men i hodet ditt!

Selv om han aldri skulle ende opp med vold, så er sinnet hans uansett helt uakseptabelt å leve med. Du kommer til å ende opp som et nervevrak!

Det er bare en ting å si:

Tenk på barna dine og LØØØØP!!!

Endret 22. mai 2013 av Ulla Ullsokk

[Gjest anonym]

Han mangler respekt for deg, han mangler empati, han skal kontrollere deg, han tenker bare på seg selv. Han har mange psykopatiske trekk.

En ting jeg reagerte på : han vil ikke at noen skal vite at dere er kjærester? Ser han andre damer?

Røm!

[AnonymBruker]

Ts her:

Han sier at han må betale for den dårlige erfaringen jeg har fra oppveksten min (min stefar var psykopat) og at jeg er feig som stakk. Han sier også at han ikke angrer på at han skrek til meg, fordi jeg trengte en skyllebøtte. Han mener bestemt at reaksjonen hans var berettiget. I følge ham har jeg blitt lat og bortskjemt. Det er vanskelig å være alene nå, fordi jeg hele tiden føler meg så sårbar for alt han sier. Jeg elsker ham jo, og jeg skammer meg sånn fordi jeg ikke klarer å stenge av følelsene mine. Tanken på barna mine gjør at jeg holder meg unna.

Anonym poster: b8a32949a2f2a58b13aa242f6c7feb82

[AnonymBruker]

Stockholm syndromet..?

Anonym poster: 948bd8d8ee0677722e18b030b097e5a2

[AnonymBruker]

Ikke hør på de tufsene over her! Han høres ut som en kjekk kar, jeg liker han allerede! Gjør det du må for å beholde han, han er en kjernekar.

Anonym poster: 6bb08023b31e7b054a575b35e02cba8e

[AnonymBruker]

Ts her:

Han sier at han må betale for den dårlige erfaringen jeg har fra oppveksten min (min stefar var psykopat) og at jeg er feig som stakk. Han sier også at han ikke angrer på at han skrek til meg, fordi jeg trengte en skyllebøtte. Han mener bestemt at reaksjonen hans var berettiget. I følge ham har jeg blitt lat og bortskjemt. Det er vanskelig å være alene nå, fordi jeg hele tiden føler meg så sårbar for alt han sier. Jeg elsker ham jo, og jeg skammer meg sånn fordi jeg ikke klarer å stenge av følelsene mine. Tanken på barna mine gjør at jeg holder meg unna.

Anonym poster: b8a32949a2f2a58b13aa242f6c7feb82

Ikke la deg selv gå gjennom dette. Hold deg borte fra slike menn! Hør på deg selv! Blir du med han kommer definitivt både du og barnet til å bli mishandlet!

Anonym poster: 67517db525ca6773a8c098792bd4ca89

[AnonymBruker]

Han mangler respekt for deg, han mangler empati, han skal kontrollere deg, han tenker bare på seg selv. Han har mange psykopatiske trekk.

En ting jeg reagerte på : han vil ikke at noen skal vite at dere er kjærester? Ser han andre damer?

Røm!

Nei, han treffer bare meg. Ingen andre. Det har han ikke tid til

Anonym poster: b8a32949a2f2a58b13aa242f6c7feb82

[Red-Ruby]

Enig,hør på alle her, dette er ekstremt. Slet med å lese at han gang på gang tråkker på deg og du ikke får si et pip som den lydige piken du er. Nei,vet du hva. løp og aldri snu deg tilbake!!!!

Du er ikke hans punching bag!!

[Red-Ruby]

Ts her:

Han sier at han må betale for den dårlige erfaringen jeg har fra oppveksten min (min stefar var psykopat) og at jeg er feig som stakk. Han sier også at han ikke angrer på at han skrek til meg, fordi jeg trengte en skyllebøtte. Han mener bestemt at reaksjonen hans var berettiget. I følge ham har jeg blitt lat og bortskjemt. Det er vanskelig å være alene nå, fordi jeg hele tiden føler meg så sårbar for alt han sier. Jeg elsker ham jo, og jeg skammer meg sånn fordi jeg ikke klarer å stenge av følelsene mine. Tanken på barna mine gjør at jeg holder meg unna.

Anonym poster: b8a32949a2f2a58b13aa242f6c7feb82

Supert at du har tatt til fornuften, han der er en løyner! det er ikke sant det han sier og han misbruker et sårt punkt i livet ditt fordi han vet at det kommer til å såre deg. Blir jo ikke verre enn dette!

Det er flott at du er bra rollemodell for dine barn, du er sterk og greier deg uten han!! ikke gi etter, for da kommer vi fra kg på døren din og drar deg med ut..

Har du ikke venner du kan bo hos?

[AnonymBruker]

Ts her:

Han sier at han må betale for den dårlige erfaringen jeg har fra oppveksten min (min stefar var psykopat) og at jeg er feig som stakk. Han sier også at han ikke angrer på at han skrek til meg, fordi jeg trengte en skyllebøtte. Han mener bestemt at reaksjonen hans var berettiget. I følge ham har jeg blitt lat og bortskjemt. Det er vanskelig å være alene nå, fordi jeg hele tiden føler meg så sårbar for alt han sier. Jeg elsker ham jo, og jeg skammer meg sånn fordi jeg ikke klarer å stenge av følelsene mine. Tanken på barna mine gjør at jeg holder meg unna.

Anonym poster: b8a32949a2f2a58b13aa242f6c7feb82

Nå må du ta frem det du har av vett jente og komme deg bort i fra den fyren der!

Anonym poster: 8816665928f412c2ef91618debf91a37

[AnonymBruker]

Ts:

Det verste er at jeg før dette var i et normalt forhold i mange år, og jeg er en person som alle beskriver som tøff og sterk.. jeg har aldri latt meg pille på nesa og jeg vet hva jeg vil. Så jeg skjønner ikke hva denne mannen har gjort med meg

Anonym poster: b8a32949a2f2a58b13aa242f6c7feb82