Trenger noen råd her.

[AnonymBruker]

Det har seg sånn at jeg har funnet en mann med 2 små barn, de er vel og merke på besøk bare en helg i måneden pga lang avstand mellom barnemoren og faren. Vi har ikke vært sammen mere enn ca 8 måneder nå og det tok ikke lang tid før han ville at jeg skulle møte barna, noe jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst til, men turte ikke å si nei. Nå har vi flyttet sammen og det fungerer greit. Barna er her fortsatt en gang i måneden, noe jeg syns er veldig sjelden og jeg mener at samboeren min burde være alene med dem denne helgen, omtrent uten meg tilstede. Jeg har også litt problemer med og knytte meg til disse barna, noe som selvfølgelig ikke er så ålreit. Nå er det jo snart ferietid, og jeg og kjæresten min skal ha to uker alene også skal han ha ronker med barna senere. Da vil han selvfølgelig at jeg også skal ta ferie, noe jeg er skeptisk til. Hva syns dere? Er jeg dum?

Anonym poster: 2506f979689bacec1732d8ff07ccbaa7

[AnonymBruker]

"Også skal han ha ronker med barna senere"

??

Dette hadde jeg også vært skeptisk til...

Anonym poster: 2aaff65f6511141fc32c81bebc1ae696

[AnonymBruker]

"Også skal han ha ronker med barna senere"

??

Dette hadde jeg også vært skeptisk til...

Skrive feil:) beklager!! Ti uker med barna senere

Anonym poster: 2aaff65f6511141fc32c81bebc1ae696

Anonym poster: 02ef991d29b1c31f4fbef6a0ba9d969a

[AnonymBruker]

To uker med barna etterpå

Anonym poster: 02ef991d29b1c31f4fbef6a0ba9d969a

Anonym poster: 02ef991d29b1c31f4fbef6a0ba9d969a

[Gjest Gjest]

Ti uker ferie? Det var lenge.

[AnonymBruker]

Dersom du vil ha en fremtid med denne mannen, må du bare ta deg sammen å bli kjent med barna hans. Det er jo fint at han vil inkludere deg! Jeg vet det ikke er enkelt, tro meg, jeg har vært i samme situasjon som deg, og håper du ikke gjør samme feil som jeg gjorde; nemlig å trekke deg unna når det var samværshelg. Det er ingen vei utenom, du må la disse barna bli en del av ditt liv dersom du vil være sammen med din kjære. Det er kanskje ikke det du vil høre, men det er det som må til.

Lykke til!

Anonym poster: ed8ab89a7fdd005b671caa8e250f07d2

[AnonymBruker]

Så han vil du skal tilbringe to uker alene med ham og så to uker sammen med ham og barna? Du vil heller at han er alene med barna de to siste ukene?

Anonym poster: 2aaff65f6511141fc32c81bebc1ae696

[AnonymBruker]

Det har seg sånn at jeg har funnet en mann med 2 små barn, de er vel og merke på besøk bare en helg i måneden pga lang avstand mellom barnemoren og faren. Vi har ikke vært sammen mere enn ca 8 måneder nå og det tok ikke lang tid før han ville at jeg skulle møte barna, noe jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst til, men turte ikke å si nei. Nå har vi flyttet sammen og det fungerer greit. Barna er her fortsatt en gang i måneden, noe jeg syns er veldig sjelden og jeg mener at samboeren min burde være alene med dem denne helgen, omtrent uten meg tilstede. Jeg har også litt problemer med og knytte meg til disse barna, noe som selvfølgelig ikke er så ålreit. Nå er det jo snart ferietid, og jeg og kjæresten min skal ha to uker alene også skal han ha ronker med barna senere. Da vil han selvfølgelig at jeg også skal ta ferie, noe jeg er skeptisk til. Hva syns dere? Er jeg dum?

Anonym poster: 2506f979689bacec1732d8ff07ccbaa7

Det siste jeg uthevet var ikke vanskelig å forstå selv før jeg leste setningen. Det du må innse fortest mulig er at du nå har en familie. Har du tatt faren følger barna selvsagt med.

Den derre : "Barna er her fortsatt en gang i måneden, noe jeg syns er veldig sjelden og jeg mener at samboeren min burde være alene med dem denne helgen, omtrent uten meg tilstede."....

...er en så syltynn og gjennomsiktig unnskyldning for å slippe å relatere deg til barna hans at det ble rent komisk.

Hvem tror du at du lurer her?

Anonym poster: 39fe1d6f22ca10772c2bbde5891c9900

[AnonymBruker]

Det er da ikke dine barn, å når han har de så sjeldent behøver du i mine øyne ikke ha noe med de å gjøre på mange år ennå.

Anonym poster: 6039b4f07081a78f4a00e002061b2909

[AnonymBruker]

Jeg er enig med AB over, barna er ikke ditt problem. Men spørsmålet er om han godtar det. Jeg synes du skal snakke med ham og finne en løsning.

Anonym poster: 2aaff65f6511141fc32c81bebc1ae696

[AnonymBruker]

Jeg er jo selvfølgelig der, men føler ikke for og ta noe ansvar her nei. Det har så klart mye og gjøre med at de er her så lite, også faller det på arbeidshelgen min hver gang.

Anonym poster: 02ef991d29b1c31f4fbef6a0ba9d969a

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor han ikke vil ha alenetid med dem når de først er på besøk!

Anonym poster: 02ef991d29b1c31f4fbef6a0ba9d969a

[tratrins]

Jeg skjønner at du er litt skeptisk, ts, men på en annen side så mener jeg at om du føler at dette forholdet er seriøst, så kommer det som en pakkeløsning. Sitter faktisk litt i samme situasjon selv for tiden, og har gått et par runder med meg selv om akkurat dette i det siste. Har funnet ut at om jeg er glad i han, så må jeg også godta at barnet hans er inne i bildet fra tid til annen.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er litt skeptisk, ts, men på en annen side så mener jeg at om du føler at dette forholdet er seriøst, så kommer det som en pakkeløsning. Sitter faktisk litt i samme situasjon selv for tiden, og har gått et par runder med meg selv om akkurat dette i det siste. Har funnet ut at om jeg er glad i han, så må jeg også godta at barnet hans er inne i bildet fra tid til annen.

hvordan gjør dere det da? Hvor ofte har dere dem??

Anonym poster: 02ef991d29b1c31f4fbef6a0ba9d969a

[tratrins]

hvordan gjør dere det da? Hvor ofte har dere dem??

Anonym poster: 02ef991d29b1c31f4fbef6a0ba9d969a

Jeg har faktisk ikke møtt barnet til kjærsten min enda, da han bor helt på andre siden av landet og ikke er på besøk så ofte på grunn av avstanden. Så jeg kan ikke si så mye om hvordan vi gjør det, og heller ikke alt dette med tilknytning og slikt enda. Men vi er relativt unge, så før jeg møtte typen, så var jeg IKKE klar for noe som heter barn i det hele tatt! Men så ble jeg jo glad i fyren da, og måtte bare innse at barnet er viktig for han, og at jeg bare må takle det på best mulig måte! Så i starten kan man jo tenke på det slik at jeg er positiv til situasjonen fordi jeg er glad i han, og så får vi ta det rolig og greit derfra. Barnet kommer på besøk i to uker til sommeren, så vi får se hvordan det går i praksis!