Jeg har en drøm..

[AnonymBruker]

..rettere sagt, jeg hadde, for ganske mange år siden.

Siden den gang har jeg jo laget meg nye.

Men så plutselig gjorde tilfeldighetene det til at drømmen kom tilbake. Jeg begynte å vurdere mulighetene for om det var mulig igjen. Og til begynne med la jeg bort all tvil, i tilfelle, men tvilen har hentet meg igjen.

Kort fortalt; Jeg var med en for 8 år siden, men det fungerte ikke da. Vi gikk fra hverandre og vi har levd livene våres relativt meget forskjellig siden. Hun har utviklet seg i sine grener og jeg i mine. Den dag i dag er vi to strake motsetninger for hverandre. Selv er hun en akademiker med en høy utdanning og sannsynligvis store planer og håp for fremtiden. Jeg derimot har jobbet med mitt og kommet meg på min vei.

Vi har begge liten forståelse for den andres utvikling, slik det er i dag. Hun har null forståelse og innsikt for hvordan kultureliten og dens miljø omfatter seg. Og jeg har ikke lest halvparten en gang av hva henne har satt seg inn i. Hun er ferdig utdannet nå og har funnet seg en jobb, som sannsynligvis passer hennes ambisjoner. Og for utenforstående virker det muligens som om jeg ikke har noen. Og jeg kan garantere at vi både så og ser for oss livene våre kommer til å bli veldig forskjellig, ut i fra utgangspunktene våre nå.

Jeg sier dette uten å prøve å jinxe meg selv, men sannheten er at jeg er slettes ikke langt unna til å bryte i gjennom. Jeg har fått flere tilbud om platekontrakter tidligere allerede som jeg har takket nei til, av andre diverse grunner. Og jeg er ikke langt unna nå til tenne på rakkettoppskytningen for ambisjonene mine.

Så sitter vi her da. På to forskjellige grener på hver vår side av treet.

Og denne tvilen jeg nevnte i begynnelsen av innlegget, handler mest om at jeg tror vi ville ha holdt hverandre kraftig tilbake, om vi skulle ha prøvd å utvikle noe som helst sammen. Fordi det er mye for lite forståelse og innsikt i situasjonene våre.

Og det som er mest bittert i denne situasjonen min, er at jeg har så grusomt mange følelser for henne fortsatt. Noen ganger skulle jeg ønsket at jeg aldri visste hvordan det var å være med henne, slik at jeg slapp disse tankene i ettertid. Slik at de ikke ville spise meg opp noen ganger og gjøre meg så usikker på hva jeg burde gjøre.

Det er noen som sier; 'gjør det du elsker, og du vil treffe den du vil elske, for resten av livet'. Jeg har egentlig veldig stor tro på dette. Fordi like barn leker best, gjør de ikke?

Og det er andre som sier; 'Alt du trenger, er kjærlighet'. Jeg forkaster ikke den "teorien" akkurat, men jeg tror den kun kan fungere til en viss grad.

Også har vi dem som sier; 'Hvis du tviler, så er du egentlig ikke i tvil'.

Man burde ikke leve etter andres ordtak og teorier. Man burde gjøre som man vil, når man vil, hvis det er det man vil. Og så simpelt er det. Hva som ofte er veldig greit er jo å tenke over konsekvenser da. Se fremover og på det større bilde. Og det er det som gjør meg så usikker.

Hva tror dere?

Anonym poster: 8973a59fe65dcbf38176d73769817c9d

[AnonymBruker]

Ingen repsons? Det trenger ikke å være noe langt eller innholdsrikt svar.

Gjerne bare om det høres ut som vi sammen er en match made in heaven eller en bare katastrofe som sover ?

Burde dette statses på eller glemme det hele og gå videre?

Eventuelt gjerne vente 8 - 10 år til og se hvordan situasjonen er da ?

Anonym poster: 8973a59fe65dcbf38176d73769817c9d

[Chanchan]

"Kort fortalt"

[Tibbie]

Du lurer på om dere bør prøve dere sammen en gang til?

Det er også noe som heter "den som intet våger, intet vinner". Jeg syns dere skal prøve dere sammen. Om du merker at det ikke går, så vet du det slik at du ikke trenger angre deg i ettertid.

Selv om dere har gått to helt forskjellige veier, må det ikke nødvendigvis bety noe. Alt dere trenger er forståelse og respekt for hverandres karrierevalg, og ha du ikke det, kan du jobbe med det...

[AnonymBruker]

Du tenker for mye, bare hiv deg uti det. Det går som det går.

Anonym poster: 64ff82ccb0cb02b92bc1a3c77a7e73e0

[AnonymBruker]

Du lurer på om dere bør prøve dere sammen en gang til?

Det er også noe som heter "den som intet våger, intet vinner". Jeg syns dere skal prøve dere sammen. Om du merker at det ikke går, så vet du det slik at du ikke trenger angre deg i ettertid.

Selv om dere har gått to helt forskjellige veier, må det ikke nødvendigvis bety noe. Alt dere trenger er forståelse og respekt for hverandres karrierevalg, og ha du ikke det, kan du jobbe med det...

På en side er jeg egentlig veldig enig med deg. Man har jo og "Bedre å angre på det man har gjort, enn det man ikke gjorde", innenfor rimelige grenser da. Ja, vi har gått to helt forskjellige veier. Og vi trenger forståelse og respekt for hverandres karrierevalg, men det må jo gå begge veier og?

Du tenker for mye, bare hiv deg uti det. Det går som det går.

Anonym poster: 64ff82ccb0cb02b92bc1a3c77a7e73e0

Har du troen da?

Og joda, noen ganger - andre ganger ikke..

Anonym poster: 8973a59fe65dcbf38176d73769817c9d

[AnonymBruker]

På en side er jeg egentlig veldig enig med deg. Man har jo og "Bedre å angre på det man har gjort, enn det man ikke gjorde", innenfor rimelige grenser da. Ja, vi har gått to helt forskjellige veier. Og vi trenger forståelse og respekt for hverandres karrierevalg, men det må jo gå begge veier og?

Har du troen da?

Og joda, noen ganger - andre ganger ikke..

Anonym poster: 8973a59fe65dcbf38176d73769817c9d

Vel, jeg verken eller troa på noe, jeg kjenner dere ikke. Men noen ganger må man følge hjertet og bare se hva som skjer. Å tenke konsekvenser er fånyttes, for plutselig snur livet seg på hode, det vet jeg av egen erfaring. Len deg bakpå og ta det som det kommer.

Om du leser de forskjellige trådene her inne finner du mange dysfunksjonelle par, og dere to virker som du høyst oppegående mennesker som kunne fått det fint sammen, selv om dere er ulike.

Hva synes hun?

Anonym poster: 64ff82ccb0cb02b92bc1a3c77a7e73e0

[Tibbie]

På en side er jeg egentlig veldig enig med deg. Man har jo og "Bedre å angre på det man har gjort, enn det man ikke gjorde", innenfor rimelige grenser da. Ja, vi har gått to helt forskjellige veier. Og vi trenger forståelse og respekt for hverandres karrierevalg, men det må jo gå begge veier og?

Anonym poster: 8973a59fe65dcbf38176d73769817c9d

Selvfølgelig. Men om du føler hun ikke viser forståelse og respekt for dine valg, vil dette irritere deg ganske mye. Kanskje du da innser at dere ikke er perfect match?

[AnonymBruker]

Vel, jeg verken eller troa på noe, jeg kjenner dere ikke. Men noen ganger må man følge hjertet og bare se hva som skjer. Å tenke konsekvenser er fånyttes, for plutselig snur livet seg på hode, det vet jeg av egen erfaring. Len deg bakpå og ta det som det kommer.

Om du leser de forskjellige trådene her inne finner du mange dysfunksjonelle par, og dere to virker som du høyst oppegående mennesker som kunne fått det fint sammen, selv om dere er ulike.

Hva synes hun?

Anonym poster: 64ff82ccb0cb02b92bc1a3c77a7e73e0

Mulig vi begge er høyst oppegående mennesker, men det betyr jo ikke at vi ikke ville blitt dysfunksjonelle sammen likevel. Men det er vel forhåpentligvis en større sannsynlighet for at vi ikke ville blitt det. Og jeg skulle så gjerne ha lent meg bak på og ikke bekymret meg, men slik situasjonen er nå, den uvitenheten, det er det eneste jeg tenker på for dagen nesten.

Hva hun synes? Hun har vel sagt seg ganske klar i talen til nå, om hvor dårlig match vi gjerne ville vært. Sammenlignet meg med en vakt for et utested som jobber graveyard shifts, uten noen plan generelt. Men jeg er ikke overbevist av den grunn dog.

Selvfølgelig. Men om du føler hun ikke viser forståelse og respekt for dine valg, vil dette irritere deg ganske mye. Kanskje du da innser at dere ikke er perfect match?

Ja, det var det da. Akkurat det. Jeg har stor tro på at jeg skulle ha klart å føyd meg for mange av hennes valg og vist henne forståelse for hva hun ville. Men jeg er neimen ikke like sikker på om hun ville gjort det samme for meg.

Anonym poster: 8973a59fe65dcbf38176d73769817c9d

[Tibbie]

Ja, det var det da. Akkurat det. Jeg har stor tro på at jeg skulle ha klart å føyd meg for mange av hennes valg og vist henne forståelse for hva hun ville. Men jeg er neimen ikke like sikker på om hun ville gjort det samme for meg.

Anonym poster: 8973a59fe65dcbf38176d73769817c9d

Gi dere en sjange, la henne fortelle deg at hun ikke har tro på deg. Nå du da har forlatt henne får du din supersukssess. Da blir hun lang i tryne, da

[AnonymBruker]

Gi dere en sjange, la henne fortelle deg at hun ikke har tro på deg. Nå du da har forlatt henne får du din supersukssess. Da blir hun lang i tryne, da

Jeg skulle så gjerne, hvis vi kunne møtes på midten et sted. Og jeg vet ikke om hun hadde brydd seg så nevneverdig om min suksess egentlig. Men det er jo mulig. Sånn sett er det jo greit at dette skjer nå og ikke senere, så jeg slipper å lure på om det er meg eller pengene og statusen hun liker.

Anonym poster: 8973a59fe65dcbf38176d73769817c9d