Takler det ikke, snart klikker det

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på nå 11 mnd og hun våkner fortsatt hver bidige natt! Noen netter (som i natt) nekter hun å sove igjen , og i natt brukte vi 3 timer på å få henne til å sove igjen. Så var altså våken fra kø 1 til kø 4 på natta.

Jeg takler det rett og slett ikke. Jeg blir så forbanna, frustrert og lei meg og alt på en gang, så får lyst til å slå hue i veggen.

Jeg er da så sliten at det går rundt i Kollen på meg når jwg står opp av senga for å gå inn til henne. JEg er rolig når jeg er inne hos henne, men i senga mi blir jeg så forbanna av gråtingen hennes at jeg biter og slår i puta. Trodde aldri jeg skulle reagere slik, men takler det rett og slett ikke. Merker at det ikke er langt ifra at det bare sier klikk i hue mitt og da er jeg i kokoland!

Hun er snart 1 år! Er det ikke faen meg på tide å begynne å sove en hel natt???????!!!!!

Aldri mere barn på meg!!! Huk blir den første og siste.

Sorry for rotete innlegg, men er super trøtt..

Anonym poster: 5b78b6114a4c63606a3ef7d54d5941f6

[Gjest Spirula]

Har du mulighet til å få avlastning, så du får sovet en hel natt?

[skruf]

Hvis du bor sammen med faren; hva med å ta annenhver natt?

Du har min fulle sympati, minsten her i huset var våken og styrte på hver natt til hun var litt over to år. Et under at jeg ikke klikket helt...

[Mafalda]

Siden du skriver "vi", så antar jeg dere er to om det?

I så fall: reis bort en natt eller to. Det løser ikke søvnproblemene på lang sikt, men hvis du virkelig føler at du er i ferd med å klikke, så vil jeg absolutt anbefale at du sover borte en natt, og eventuelt bytter med mannen etterpå. Det er ikke godt å føle at man er på randen av sammenbrudd, og da blir man ofte ikke særlig konstruktiv heller.

Reis! Ta inn på hotell, dra til en venninne, eller dra hjem til mor om du må Det viktigste er at du får hentet deg litt inn igjen.

[AnonymBruker]

Hvordan er søvn rutiner på dagen? Dersom dere lar henne sove på dagen kunne det kanskje vært verdt å prøve å unngå det til hun skal legge seg om kvelden?

Må være forferdelig frustrerende å ha det slik, hadde heller ikke taklet det.

Går du inn til henne med en gang hun begynner å grine? I så fall kan det være noe av grunnen til at hun griner, hun har skjønt at gråt får mamma til å komme.

Det er nok utrolig vanskelig, men hva med å bare la henne grine uten at du/dere løper inn? Om det så tar et par timer, så la det ta tid.

Hun bør venne seg til at mor og far ikke kommer løpende med en gang hun lager lyd. (Dersom dere går inn med en gang vel og merke)

Håper det ordner seg, er nok slitsomt for hun som skriker også

Anonym poster: 03f65c262ae9420e317a45d5274476df

[skruf]

Eller hvis dere har gjesterom; legg deg på gjesterommet med ørepropper i ørene og la samboeren din ta barnet hele natta.

[Gjest navnelapp]

Enig, du må få avlastning! Du kan ikkje gå i veggen av dette, du må ta vare på deg sjølv. Vurder dei ytre omstendigheitene først, er ho for varm, er ho sjuk, er ho tørst, og når det er avklart så er det ikkje meir du kan gjere. Anna kvar natt fordelt på deg og mannen din syns eg må vere ei god løysing.

[AnonymBruker]

Hvis du bor sammen med faren; hva med å ta annenhver natt?

Du har min fulle sympati, minsten her i huset var våken og styrte på hver natt til hun var litt over to år. Et under at jeg ikke klikket helt...

Han jobber og begynner på jobb kl 7 hver dag, så han trenger den søvnen han kan få. Han tar en natt i helgene, men det er umulig å sove når hun hyler. Så uansett om jeg slipper å stå opp av senga så får jeg ikke sove..

Kan dere gi meg noen tips? Når hun gråter og sutrer i senga si og nekter å sove, og vi har prøvd alt. Skiftet bleie, gitt melk, kos , , tar henne med i senga vår og koser, u name it og hun fortsatt hyler når vi går ut av rommet, hva skal vi gjøre? Kan jeg bare la henne gråte? (Mammahjerte klarer ikke) , men søvnmangelen sier gjøøøør det! Jeg skal snart begynne på jobb igjen og trenger å sove! :'(

TS

Anonym poster: f76d65a9b9053431dcccf51e4df87cd3

[AnonymBruker]

Hatt det sånn i 4 år jeg. To år mellom barna, ingen av de har sovet hele natta før de har vært 2. Yngste avløste eldste sin nattevåk og jeg bgynte på ny babyperiode med søvnmangel. Yngste er forøvrig fylt 2 nå, men kan fortsatt våkne mange ganger pr natt. Har gitt opp håpet om at hun skal sove hele natta.

Jeg har vært og er sliten, ja utslitt er vel mer riktig å si, både fysisk og psykisk. Man blir rett og slett rar av for lite søvn over lang tid.

Men uansett hvor sliten jeg har vært og trodd at jeg ikke har mer å gi, så har jeg gått i meg selv og funnet mer å gå på, gang på gang.

Og jeg har i hvertfall fått se at jeg er sterk og kan klare det meste bare jeg må. Det er noe å ta med seg videre i livet det.

Tror det er viktig å ikke lage et problem av det, for da blir du sliten av det i tillegg. Bare godta at det er en del av det å få barn, det er en periode og så blir det bedre(selv om det er veeeldig mager trøst akkurat nå).

Hvordan og når sover hun på dagen? Kan hun trenge lite søvn? min eldste trengte lite søvn og vi merket stor bedring ved å kutte ned og etterhvert kutte ut( ved 22 mnd) dagsoving

Anonym poster: 058050cc0638d7c68c36dcd04c0b4a3c

[skruf]

Han jobber og begynner på jobb kl 7 hver dag, så han trenger den søvnen han kan få. Han tar en natt i helgene, men det er umulig å sove når hun hyler. Så uansett om jeg slipper å stå opp av senga så får jeg ikke sove..

Kan dere gi meg noen tips? Når hun gråter og sutrer i senga si og nekter å sove, og vi har prøvd alt. Skiftet bleie, gitt melk, kos , , tar henne med i senga vår og koser, u name it og hun fortsatt hyler når vi går ut av rommet, hva skal vi gjøre? Kan jeg bare la henne gråte? (Mammahjerte klarer ikke) , men søvnmangelen sier gjøøøør det! Jeg skal snart begynne på jobb igjen og trenger å sove! :'(

TS

Anonym poster: f76d65a9b9053431dcccf51e4df87cd3

Du trenger også den søvnen du kan få, du skal jo fungere om dagene du og kjære deg! Selv om han begynner på jobb om morgenen så må dere bare bytte på, forhåpentligvis så er det bare for en periode.

Har dere prøvd samsoving? Det gjorde jeg i perioder når jeg var helt på felgen. Hun våknet fortsatt, men sovnet raskere til, så det ble mere søvn enn hvis ikke.

Ikke gi ekstraservice om natta. Er det natt så er det natt. Ikke slå på lys og tilby henne alt mulig. Kjøp en avant drikkekopp som ikke søler, og fyll den med vann. Ha den på soverommet og tilby henne vann hvis hun er tørst. Ikke gi ekstradill i form av flaske eller pupp (hvis du ammer). En barn på 11mnd trenger ikke mat om natta.

Så lenge hun ikke er tørst, ikke er for varm eller kald, eller har vondt noen plass, så er du sikker på at det ikke er noe galt.

[AnonymBruker]

Han jobber og begynner på jobb kl 7 hver dag, så han trenger den søvnen han kan få. Han tar en natt i helgene, men det er umulig å sove når hun hyler. Så uansett om jeg slipper å stå opp av senga så får jeg ikke sove..

Kan dere gi meg noen tips? Når hun gråter og sutrer i senga si og nekter å sove, og vi har prøvd alt. Skiftet bleie, gitt melk, kos , , tar henne med i senga vår og koser, u name it og hun fortsatt hyler når vi går ut av rommet, hva skal vi gjøre? Kan jeg bare la henne gråte? (Mammahjerte klarer ikke) , men søvnmangelen sier gjøøøør det! Jeg skal snart begynne på jobb igjen og trenger å sove! :'(

TS

Anonym poster: f76d65a9b9053431dcccf51e4df87cd3

Minst mulig service på natta kan være et tips. Gi oppmerksomhet, men ikke skift bleie, gi melk eller kos noe særlig. Hun kan skrike noe, men dere bør være i rommet hos henne.

Har dere forresten nattavvent henne skikkelig?

Ofte når de er så store, så er det blitt en vane å våkne ofte. De vet rett og slett ikke hva det vil si å sove sammenhengende.

Har dere mulighet for å sette senga hennes på deres rom, så slipper dere å stå opp for hver gang, samtidig som hun ikke er alene og dere ikke trenger gjøre så mye ut av å gi henne oppmerksomhet. Hun ser dere og vet at hun ikke er alene.

Anonym poster: 058050cc0638d7c68c36dcd04c0b4a3c

[Gjest navnelapp]

Minst mulig service på natta kan være et tips. Gi oppmerksomhet, men ikke skift bleie, gi melk eller kos noe særlig. Hun kan skrike noe, men dere bør være i rommet hos henne.

Har dere forresten nattavvent henne skikkelig?

Ofte når de er så store, så er det blitt en vane å våkne ofte. De vet rett og slett ikke hva det vil si å sove sammenhengende.

Har dere mulighet for å sette senga hennes på deres rom, så slipper dere å stå opp for hver gang, samtidig som hun ikke er alene og dere ikke trenger gjøre så mye ut av å gi henne oppmerksomhet. Hun ser dere og vet at hun ikke er alene.

Anonym poster: 058050cc0638d7c68c36dcd04c0b4a3c

'

Pluss at mannen merkar på jævleg det er...

[AnonymBruker]

Men kjære deg, din jobb som mamma er da vel så viktig som hans jobb!!

Er så lei av dette "stakkars, han må jo få sove..". Joda, den som er i permisjon bør ta mer av ansvaret, men når mor holder på å fly på veggen så får far våkne opp og ta litt ansvar! Du har fått mange gode tips her, men det viktigste er nok at du får noen netter med god søvn, slik at du har energi til å ta fatt på kampen igjen. Reis bort et par netter. Ungen er mer enn stor nok til at hun kan være noen dager med pappa. Ta det i en helg, så er det ikke noe problem med fars jobb heller.

Anonym poster: 8b6a73a54cffcbb1bfee35779c33ecdf

[AnonymBruker]

Minst mulig service på natta kan være et tips. Gi oppmerksomhet, men ikke skift bleie, gi melk eller kos noe særlig. Hun kan skrike noe, men dere bør være i rommet hos henne.

Har dere forresten nattavvent henne skikkelig?

Ofte når de er så store, så er det blitt en vane å våkne ofte. De vet rett og slett ikke hva det vil si å sove sammenhengende.

Har dere mulighet for å sette senga hennes på deres rom, så slipper dere å stå opp for hver gang, samtidig som hun ikke er alene og dere ikke trenger gjøre så mye ut av å gi henne oppmerksomhet. Hun ser dere og vet at hun ikke er alene.

Anonym poster: 058050cc0638d7c68c36dcd04c0b4a3c

Har ikke klart å nattavende nei

Jeg har prøvd, men etter flere timer har jeg rett og slett gitt opp for å få sove litt..

TS

Anonym poster: f76d65a9b9053431dcccf51e4df87cd3

[Gjest navnelapp]

Har ikke klart å nattavende nei

Jeg har prøvd, men etter flere timer har jeg rett og slett gitt opp for å få sove litt..

TS

Anonym poster: f76d65a9b9053431dcccf51e4df87cd3

Då må du faktisk reise bort, og mannen din må ta nattavvenninga. Avtal at han avspasserer mandag, og så har han ungen natt til laurdag og natt til søndag, før du kjem heim. Han får faktisk stille opp som far i dette tilfellet. Vatn er det einaste som skal tilbys, og han bør vere den einaste som er til stades.

[AnonymBruker]

du sier du har prøvd alt, og det er jo godt ment, men da er man ikke konsekvent nok tror jeg. Jeg ville gått for EN løsning, ikke prøvd alt mulig. Hvis du ikke har nattavvendt ville jeg gjort dette. SOm flere skriver må mannen din ta denne kampen. Det tar toppen tre netter og så er mye eller alt gjort. Helsesøster sa til meg at de som brukte lenger tid enn dette, var de som ikke hadde vært konsekvente og dermed gitt opp. Et barn på 11 mnd forstår mye, og vil selvsagt ha all service den kan få.

Lad opp med søvn på dagtid, og gå inn for nattavvenning og nattevåk. Ikke gå ut av soverommet, ha det mørkt. Hvis han gråter, ta opp og legg ned når han er rolig. Ikke kos, bare vær der for han.

Rotete innlegg, men lykke til!

Anonym poster: bea3cdf52239b2da43f14478f19ff4ed

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på nå 11 mnd og hun våkner fortsatt hver bidige natt! Noen netter (som i natt) nekter hun å sove igjen , og i natt brukte vi 3 timer på å få henne til å sove igjen. Så var altså våken fra kø 1 til kø 4 på natta.

Jeg takler det rett og slett ikke. Jeg blir så forbanna, frustrert og lei meg og alt på en gang, så får lyst til å slå hue i veggen.

Jeg er da så sliten at det går rundt i Kollen på meg når jwg står opp av senga for å gå inn til henne. JEg er rolig når jeg er inne hos henne, men i senga mi blir jeg så forbanna av gråtingen hennes at jeg biter og slår i puta. Trodde aldri jeg skulle reagere slik, men takler det rett og slett ikke. Merker at det ikke er langt ifra at det bare sier klikk i hue mitt og da er jeg i kokoland!

Hun er snart 1 år! Er det ikke faen meg på tide å begynne å sove en hel natt???????!!!!!

Aldri mere barn på meg!!! Huk blir den første og siste.

Sorry for rotete innlegg, men er super trøtt..

Anonym poster: 5b78b6114a4c63606a3ef7d54d5941f6

Kanskje to år til.... Hold ut det går over. Du må nok innstille deg på søvnmangel enda lenge, begge mine våknet/vekket oss de første leveårene.

Anonym poster: 9ed9eabd0e3ccec141d506afaab1db8e

[Gjest navnelapp]

Kanskje to år til.... Hold ut det går over. Du må nok innstille deg på søvnmangel enda lenge, begge mine våknet/vekket oss de første leveårene.

Anonym poster: 9ed9eabd0e3ccec141d506afaab1db8e

Det er stor skilnad på å bli vekt og at ungen lar seg roe, og at ungen held på i tre timar før han/ho slår seg til ro. Det første kan ein leve med. Det andre er til å bli sprø av. Men som det vert sagt over her: Ein må vere konsekvent. Tilby vatn, sei det er natt, og gå ut igjen. La ungen skrike nokre minutt, gjenta prosedyren ad libitum. Null merksemd, men påminning om at det er natt.

[Stinelin]

Mine tips:

1. Nattavvenning! Vær konsekvent, og forbered dere på slitsomme netter. Jo mer konsekvente dere er, jo kortere tid må dere slite. Et barn som aldri vet om det skal få melk eller ikke vil være i tvil, og prøve å få. Om hun aldri får forstår hun fort at hun heller kan sove enn å mase om melk. Vi hadde denne runden på gutten vår da han var 11mnd. Det tok noen dager, men så ble alt bedre! Ga smokk og bamse, og satt med hånda på han helt til han sovna. Om han våkner nå ber han ikke om melk, men sovner bare ved å få smokken.

2. Vær rolig og trygg, ikke styr med noe mer enn nødvendig. Sørg for at hun har det komfortabelt, og vær der hos henne, ikke noe mer om natta.

3. Avlastning! Du må bare få sove ut av og til, ellers har du ikke krefter til å gjennomføre det jeg har skrevet. Og når du sitter der og sliter deg gjennom nettene, bit tenna sammen og tenk at jo hardere du er jo fortere går det seg til. Se på det som en slags konkurranse som du skal vinne.

Når dette er sagt vet jeg jo at alle er forskjellige, men det er verdt å prøve. Tipper at etter ei uke er mye bedre. Lykke til!

Hvordan er søvn rutiner på dagen? Dersom dere lar henne sove på dagen kunne det kanskje vært verdt å prøve å unngå det til hun skal legge seg om kvelden?

Må være forferdelig frustrerende å ha det slik, hadde heller ikke taklet det.

Går du inn til henne med en gang hun begynner å grine? I så fall kan det være noe av grunnen til at hun griner, hun har skjønt at gråt får mamma til å komme.

Det er nok utrolig vanskelig, men hva med å bare la henne grine uten at du/dere løper inn? Om det så tar et par timer, så la det ta tid.

Hun bør venne seg til at mor og far ikke kommer løpende med en gang hun lager lyd. (Dersom dere går inn med en gang vel og merke)

Håper det ordner seg, er nok slitsomt for hun som skriker også

Anonym poster: 03f65c262ae9420e317a45d5274476df

Kunne ikke vært mer uenig!

For det første: Å kutte ut søvn på dagtid gjør det sannsynligvis bare verre. Så små barn trenger å sove på dagen. Å se på når denne søvnen er kan være en idè. (Vet at noen sover dårlig på natta om de sover seinere enn f.eks kl.16 på dagen.)

For det andre: Å ikke gå inn til henne når hun skriker skaper bare utrygghet. Hva er vitsen med å vente? Hun lærer bare at foreldrene snart kommer likevel, men rekker å kave seg opp og bli stressa. Heldigvis skriver TS at mammahjertet ikke takler å la henne gråte alene, og det er da enda godt!

[AnonymBruker]

Mine tips:

1. Nattavvenning! Vær konsekvent, og forbered dere på slitsomme netter. Jo mer konsekvente dere er, jo kortere tid må dere slite. Et barn som aldri vet om det skal få melk eller ikke vil være i tvil, og prøve å få. Om hun aldri får forstår hun fort at hun heller kan sove enn å mase om melk. Vi hadde denne runden på gutten vår da han var 11mnd. Det tok noen dager, men så ble alt bedre! Ga smokk og bamse, og satt med hånda på han helt til han sovna. Om han våkner nå ber han ikke om melk, men sovner bare ved å få smokken.

2. Vær rolig og trygg, ikke styr med noe mer enn nødvendig. Sørg for at hun har det komfortabelt, og vær der hos henne, ikke noe mer om natta.

3. Avlastning! Du må bare få sove ut av og til, ellers har du ikke krefter til å gjennomføre det jeg har skrevet. Og når du sitter der og sliter deg gjennom nettene, bit tenna sammen og tenk at jo hardere du er jo fortere går det seg til. Se på det som en slags konkurranse som du skal vinne.

Når dette er sagt vet jeg jo at alle er forskjellige, men det er verdt å prøve. Tipper at etter ei uke er mye bedre. Lykke til!

Kunne ikke vært mer uenig!

For det første: Å kutte ut søvn på dagtid gjør det sannsynligvis bare verre. Så små barn trenger å sove på dagen. Å se på når denne søvnen er kan være en idè. (Vet at noen sover dårlig på natta om de sover seinere enn f.eks kl.16 på dagen.)

For det andre: Å ikke gå inn til henne når hun skriker skaper bare utrygghet. Hva er vitsen med å vente? Hun lærer bare at foreldrene snart kommer likevel, men rekker å kave seg opp og bli stressa. Heldigvis skriver TS at mammahjertet ikke takler å la henne gråte alene, og det er da enda godt!

Tusen takk for svar og takk for at du forklarer så nøye hva jeg skal gjøre.

Jeg skal virkelig prøve, men må bare finne krefter til å gjennomføre det først..

Hvorfor er det så mange som mener at det er far som må nattavende? Jeg ammer ikke om det er grunnen..

TS

Anonym poster: f76d65a9b9053431dcccf51e4df87cd3