Møtte en fyr på begravelse for moren hans...

[AnonymBruker]

Jeg er betatt av en jeg snakket med i ti minutter eller noe.

Jeg var i begravelse til en venninne sin tante, hun trengte støtte og ville ha meg med, dessuten kjente jeg tanta hennes ganske godt og ville veldig gjerne bli med. Jeg gråt både i kirken og når kisten ble lagt ned i jorda. Det var veldig mange i begravelsen og alt var veldig trist og rørende. Mange som gråt. Den damen var veldig høyt elsket. Ikke rart, hun var en helt herlig person!

Etter at de fleste har gått, og jeg står alene og venter mens venninna mi snakker med familien sin inne i kirken, får jeg øye på en ung mann, i starten av 20 åra, sitte på huk ved kista hennes. Jeg så litt på han, ble rørt av synet. Men jeg så ikke ansiktet hans da han satt ryggen mot, men jeg regna me at han kanskje var sønnen, da jeg visste at hun hadde tre sønner og en datter, men jeg så bare to menn og en ung jente der. Han var der alene. Så reiser han seg opp og jeg ser mer tydelig at han faktisk gråter og er helt fra seg. Han setter seg ned igjen og rører ved et av blomstene som ligger oppå kista.

Jeg bestemmer meg tilslutt for å gå bort og kondolere, da det føltes litt feil og slemt å bare stå der, noen meter unna og stirre eller se bort. Så jeg gikk bort. Jeg sa hei forsiktig og kondolerte deretter. Han nikket, men så ikke på meg. Så spurte jeg om han var en av sønnene og han nikket igjen. Han satt fortsatt på huk og jeg visste egentlig ikke om jeg skulle gå eller bli der hos han, men jeg valgte å gå igjen da jeg tenkte han ville være alene. Men da sa han plutselig "vent" og spurte om jeg kjente henne og hvordan. Han så fortsatt ikke på meg, men jeg svarte at jeg kjente henne som en veldig hyggelig dame og at jeg var god venninne med kusina hans. Han begynte å gråte mer og han var virkelig knust... jeg var på gråten selv og kjente en skikkelig smerte i hjertet mitt. Aldri hadde jeg sett en så knust mann før. Før jeg i det hele tatt tenkte meg om la jeg hånden min på ryggen hans og trøstet han og før jeg visste ordet av det holdt vi rundt hverandre. Han sluttet aldri å gråte, så vi sto der ganske lenge. Jeg hadde lyst til å gråte masse selv, men kjempet for å holde meg "sterk" også så det ikke skulle bli så tungt for han, selv om det sikkert ikke kunne blitt verre for han...

Jeg syns det hele tok så lang tid og var litt overrasket over at ingen hadde kommet ut av kirken ennå eller kommet bort til oss. Han så meg i øynene på slutten en kort stund før han fikk fram et lite smil (som er noe av det mest hjerteskjærende jeg har sett) før han sa hade og gikk mot bilen sin. Han dro også alene.

Jeg har ikke fortalt dette til noen, heller ikke til venninna mi som jeg ble med i begravelse, men jeg spurte henne om barna og da sa hun at yngstesønnen ikke hadde vært hjemme eller tatt kontakt med familien på over ett år. Hun nevnte at han heller ikke var i begravelsen og jeg antar at det var han jeg snakket med, før han stakk igjen utne å si hade til de andre. Jeg kan heller ikke huske at jeg så han i kirken heller,så han kom nok bare veldig kort for å si farvel til moren sin.

Greia nå er at jeg ikke klarer å slutte å tenke på han og vil så gjerne spørre venninna mi om hun har nr hans eller noe, men jeg får ikke meg selv til å gjøre det... jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram og om jeg skal fortelle om at jeg møtte han der og sånne ting. Jeg lurer på hvordan det går med han og jeg vil bare snakke med han igjen. Om jeg får lov til å si det: Så var han veldig kjekk også. Og jeg glemmer som sagt ikke det hjerteskjærende, vakre smilet han ga meg før han gikk. Han prøvde å smile høflig, og jeg smilte jo selvfølgelig tilbake. Jeg tror jeg er helt betatt av han!

Er det dumt av meg å spørre om nr hans eller noe lignende?

Anonym poster: 424d148efd577cd5897c3d13ee13a00a

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men først og fremst vil jeg kondolere.

Jeg ville ikke fortalt det, fordi han har rett til å dra til begravelsen og si farvel til moren uten at noen skal fortelle familien hans at han var der. Det var vel en grunn til at han ikke var med resten av begravelsesfølget, og ønsker kanskje ikke at de skal vite at han var der. Det ville jeg respektert.

Du får heller prøve å finne han på facebook, og om det blir noe mellom dere får du heller fortelle det til venninnen din ved en senere anledning. Men som sagt ville jeg ikke "utlevert" besøket hans ved graven for å få nummeret hans.

Anonym poster: 41ee0f67f9eca3b591d24756c8b42830

[AnonymBruker]

skader jo ikke å spørre Får hun i tilegg vite at han faktisk dukket opp i begravelsen og hadde det vomdt!

Anonym poster: a2b5797142d24f56f5e7e49f0351077b

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men først og fremst vil jeg kondolere.

Jeg ville ikke fortalt det, fordi han har rett til å dra til begravelsen og si farvel til moren uten at noen skal fortelle familien hans at han var der. Det var vel en grunn til at han ikke var med resten av begravelsesfølget, og ønsker kanskje ikke at de skal vite at han var der. Det ville jeg respektert.

Du får heller prøve å finne han på facebook, og om det blir noe mellom dere får du heller fortelle det til venninnen din ved en senere anledning. Men som sagt ville jeg ikke "utlevert" besøket hans ved graven for å få nummeret hans.

Anonym poster: 41ee0f67f9eca3b591d24756c8b42830

Takk for svar. Det er akkurat det jeg tenkte... vil jo ikke "ødelegge" for han eller gjøre ting verre eller noe. Men jeg vet jo ikke hva han heter engang. Eller om han i det hele tatt har facebook, men det vil kanskje ikke være så dumt å spørre venninna mi om hva han heter? Hun vil jo kanskje bare tro at jeg er litt nysgjerrig? Eller?

Anonym poster: 424d148efd577cd5897c3d13ee13a00a

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er akkurat det jeg tenkte... vil jo ikke "ødelegge" for han eller gjøre ting verre eller noe. Men jeg vet jo ikke hva han heter engang. Eller om han i det hele tatt har facebook, men det vil kanskje ikke være så dumt å spørre venninna mi om hva han heter? Hun vil jo kanskje bare tro at jeg er litt nysgjerrig? Eller?

Anonym poster: 424d148efd577cd5897c3d13ee13a00a

Prøv å finne dødsannonsen i avisa, navnet står sikkert der.

Anonym poster: 60e8f2e29e9c0f12a3db67ac5dc297c8

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er akkurat det jeg tenkte... vil jo ikke "ødelegge" for han eller gjøre ting verre eller noe. Men jeg vet jo ikke hva han heter engang. Eller om han i det hele tatt har facebook, men det vil kanskje ikke være så dumt å spørre venninna mi om hva han heter? Hun vil jo kanskje bare tro at jeg er litt nysgjerrig? Eller?

Anonym poster: 424d148efd577cd5897c3d13ee13a00a

Jeg skjønner deg godt, sånne stunder knytter bånd. Men jeg synes det er veldig upassende, og det er mulig gutten mener det er respektløst av deg å legge an på han i forbindelse med morens død.

Hilsen en som for noen timer siden fulgte sine kusiner og fettere i sin mors begravelse!

Anonym poster: 8aa17419a53e507d3181404b6494e7c6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, sånne stunder knytter bånd. Men jeg synes det er veldig upassende, og det er mulig gutten mener det er respektløst av deg å legge an på han i forbindelse med morens død.

Hilsen en som for noen timer siden fulgte sine kusiner og fettere i sin mors begravelse!

Anonym poster: 8aa17419a53e507d3181404b6494e7c6

Ja, jeg er så redd for å gi feil signaler til både han og kusina mi. Det eneste jeg vil først og fremst er å snakke med han igjen og spørre om alt er bra og bare rett og slett være ærlig og si at jeg har tenkt litt mye på han, men på den måten at det gikk veldig innpå meg det hele med begravelsen og sånt. Så ser vi hva han sier og tar det derfra... man blir jo kjent på en eller annen måte uansett?

Anonym poster: 424d148efd577cd5897c3d13ee13a00a

[AnonymBruker]

Har du etternavnet på hun som døde? Hvis det er et navn som går igjen i familien, kan du prøve å søke i vennelista til kusina di på facebook. Kanskje han har samme etternavn, så finner du han der.

Hvis ikke snoker du i vennelista til andre familiemedlemmer.

Anonym poster: 052ad8855ade8ce31ed8384dc4706aee

[AnonymBruker]

Ja, jeg er så redd for å gi feil signaler til både han og kusina mi. Det eneste jeg vil først og fremst er å snakke med han igjen og spørre om alt er bra og bare rett og slett være ærlig og si at jeg har tenkt litt mye på han, men på den måten at det gikk veldig innpå meg det hele med begravelsen og sånt. Så ser vi hva han sier og tar det derfra... man blir jo kjent på en eller annen måte uansett?

Anonym poster: 424d148efd577cd5897c3d13ee13a00a

Jeg tenker at du må tilnærme deg veldig forsiktig og varsomt i såfall. Og så burde du kanskje vente en stund før du tar kontakt.

Uansett, han har vel samme etternavn som moren? Evt så står kanskje navnet til søsknene på det heftet de fikk i kirken, eller kondolanser eller lignende på Facebook?

Anonym poster: 8aa17419a53e507d3181404b6494e7c6