avhengi? hva skal jeg gjøre? ...

[rebex]

Kanskje litt feil å skrive på dette emnet.. men jeg viste ikke hvor det ville passet så jeg valgte å skrive det her.

Jeg er sammen med en gutt og vi har hvert sammen i 1 og halvt år. Etter 1 mnd så fortalte han meg at han har brukt å ta kokain og amfetamin pga han har hatt en veldig nedtur før han traff meg. Og jeg satt veldig pris på at han fortalte meg det uten at jeg hadde spurt eller hatt mistanker om det. Jeg trodde aldri dette om han. Vi begge gråt og han lovet meg å aldri ta det igjen, fordi jeg sa til han at jeg ikke kunne leve med en som driver med slikt. Og han "Lovet" meg.

Jeg trodde han hadde sluttet og det var aldri et tema på over et halvt år.. jeg finner ut at han tar det når han er ute og drikker, jeg har tatt det opp med han hver gang og jeg har hatt bevis så han kan ikke lure seg unna. det har han aldri prøvd på heller. han har alltid hvert ærlig når jeg har spurt om det. Jeg har på en måte godtat at han tar det inne mellom.. Dumt av meg? Men jeg kan ikke styre hans liv. Det har ikke påvirket meg i det heletatt, og han er veldig snill mot meg. Jeg har fortalt søsteren hans om dette.. Men hun vet selv ikke hva hun kan gjøre for å få slutt på dette, og hun har ikke vist hvordan hun skal gå ut med det til han eller foreldrene hans pga, jeg vil ikke bli blandet inn i det. Egentlig så burde jeg vel stå for det jeg har gjort og hjelpe gutten med å så for det at det er jeg som har sladret.. Men jeg føler ikke at det vil hjelpe så jeg vil ikke ødelegge noe for han..

Jeg har mange ganger gråtet og kjeftet på han og sagt hvor redd jeg er og hvor mye jeg hater de stoffene. Han sier at han skal slutte og at det ikke er noe å være redd for.. Han drikker nesten hver helg og da tar han kokain, cola. Han sier at han gjør det fordi det blir mer morro da.. Fordi han drikker så mye så blir han mer klar i hodet når han får i seg det greiene. Jeg kan ikke forstå det helt..

I helgen så snakket jeg med han om dette, og han blir sur og lei. Jeg har tatt opp det veldig mye med han og jeg kan forstå han blir lei av at jeg snakker om det heletiden. Eller hver helg han skal drikke tar jeg det opp fordi da finner jeg ut at han driver å skaffer seg det.. Endte med at jeg spurte "meg eller det?" Han svarte; Deg. så spurte jeg; "men du hadde tatt det bak ryggen min innemellom?" Han svarte; Jeg hadde sikkert glippet litt ja..

Når han sa det, viste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg så jeg gikk til et annet rom. Det fikset seg med at vi glemte det og hadde det koselig istede.

På søndag så måtte jeg bare ta det opp igjen for det er noe som plager meg veldig. Jeg mener det at han er avhengi når han drikker alkohol.. Men han mener ikke det selv. Jeg har sagt at jeg trodde jeg var den som kunne være grunnen til at han ikke trengte å ta slike ting. Men han svarer liksom ikke på det.. Han sier at det er noe han vil fikse opp i selv og at jeg ikke skal blande meg så mye mer i det. Og at han ikke klarer å slutte om han har det presset på seg.. For meg så er det lettere om folk presser, støtter og hjelper meg.. Men tydeligvis ikke for han?

Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg få slutt på dette?

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å gå fra fyren. Jeg kjenner ei som var i akkurat samme situasjon som deg. Idag sitter hun der med en samboer som ikke har gitt seg med det han driver med enda de har snakket om det hundre ganger. Nå har hun tre unger med fyren. Og han kjører rundt i bilen med ungene sine, i rusa tilstand.

Anonym poster: a31faa63ab0b5a19cfcb0ff1b4670abb

[Gjest anonym]

Kanskje litt feil å skrive på dette emnet.. men jeg viste ikke hvor det ville passet så jeg valgte å skrive det her.

Jeg er sammen med en gutt og vi har hvert sammen i 1 og halvt år. Etter 1 mnd så fortalte han meg at han har brukt å ta kokain og amfetamin pga han har hatt en veldig nedtur før han traff meg. Og jeg satt veldig pris på at han fortalte meg det uten at jeg hadde spurt eller hatt mistanker om det. Jeg trodde aldri dette om han. Vi begge gråt og han lovet meg å aldri ta det igjen, fordi jeg sa til han at jeg ikke kunne leve med en som driver med slikt. Og han "Lovet" meg.

Jeg trodde han hadde sluttet og det var aldri et tema på over et halvt år.. jeg finner ut at han tar det når han er ute og drikker, jeg har tatt det opp med han hver gang og jeg har hatt bevis så han kan ikke lure seg unna. det har han aldri prøvd på heller. han har alltid hvert ærlig når jeg har spurt om det. Jeg har på en måte godtat at han tar det inne mellom.. Dumt av meg? Men jeg kan ikke styre hans liv. Det har ikke påvirket meg i det heletatt, og han er veldig snill mot meg. Jeg har fortalt søsteren hans om dette.. Men hun vet selv ikke hva hun kan gjøre for å få slutt på dette, og hun har ikke vist hvordan hun skal gå ut med det til han eller foreldrene hans pga, jeg vil ikke bli blandet inn i det. Egentlig så burde jeg vel stå for det jeg har gjort og hjelpe gutten med å så for det at det er jeg som har sladret.. Men jeg føler ikke at det vil hjelpe så jeg vil ikke ødelegge noe for han..

Jeg har mange ganger gråtet og kjeftet på han og sagt hvor redd jeg er og hvor mye jeg hater de stoffene. Han sier at han skal slutte og at det ikke er noe å være redd for.. Han drikker nesten hver helg og da tar han kokain, cola. Han sier at han gjør det fordi det blir mer morro da.. Fordi han drikker så mye så blir han mer klar i hodet når han får i seg det greiene. Jeg kan ikke forstå det helt..

I helgen så snakket jeg med han om dette, og han blir sur og lei. Jeg har tatt opp det veldig mye med han og jeg kan forstå han blir lei av at jeg snakker om det heletiden. Eller hver helg han skal drikke tar jeg det opp fordi da finner jeg ut at han driver å skaffer seg det.. Endte med at jeg spurte "meg eller det?" Han svarte; Deg. så spurte jeg; "men du hadde tatt det bak ryggen min innemellom?" Han svarte; Jeg hadde sikkert glippet litt ja..

Når han sa det, viste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg så jeg gikk til et annet rom. Det fikset seg med at vi glemte det og hadde det koselig istede.

På søndag så måtte jeg bare ta det opp igjen for det er noe som plager meg veldig. Jeg mener det at han er avhengi når han drikker alkohol.. Men han mener ikke det selv. Jeg har sagt at jeg trodde jeg var den som kunne være grunnen til at han ikke trengte å ta slike ting. Men han svarer liksom ikke på det.. Han sier at det er noe han vil fikse opp i selv og at jeg ikke skal blande meg så mye mer i det. Og at han ikke klarer å slutte om han har det presset på seg.. For meg så er det lettere om folk presser, støtter og hjelper meg.. Men tydeligvis ikke for han?

Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg få slutt på dette?

Er dette en ung gutt, eller en voksen mann? Dette må jo og være dyrt! Vil han slutte selv, skjønner han at han har et problem?

[rebex]

Det eneste du kan gjøre er å gå fra fyren. Jeg kjenner ei som var i akkurat samme situasjon som deg. Idag sitter hun der med en samboer som ikke har gitt seg med det han driver med enda de har snakket om det hundre ganger. Nå har hun tre unger med fyren. Og han kjører rundt i bilen med ungene sine, i rusa tilstand.

Anonym poster: a31faa63ab0b5a19cfcb0ff1b4670abb

Oi.. Jeg er 18 og enda ung, så jeg har ikke tenkt å gifte meg med han.. Hvertfall ikke det som er i tankene mine nå som ting er slik som det er nå. Jeg har veldig lyst til å gå ifra han med tanke på dette, men samtidig ikke fordi jeg er veldig glad i han og jeg vil egentlig bare hjelpe.. men det er ikke greit for han lenger tydeligvis. Han har kommet hjem til meg flere ganger og hvert ruset.. Han tar ikke store doser.. Men det har ingenting å si for meg hvertfall.. Lite eller mye, det er like ille. Jeg har opplevd at han kom hjem til meg og da hadde han tatt amfetamin.. da var han dårlig i en uke og måtte ta fri fra alt, og han lovet meg å aldri ta noe mer da.. jeg spurte også om dette på søndag, og da sa han"det gjaldt bare amfetamin det".. jeg vet virkelig ikke hva jeg skal.. er kjempe vanskelig valg

[rebex]

Er dette en ung gutt, eller en voksen mann? Dette må jo og være dyrt! Vil han slutte selv, skjønner han at han har et problem?

Han er 22, han jobber og ja det er dyrt for han.. Han har tydeligvis brukt mye av pengene sine på det.. Utrolig trist å tenke på at han bruker det på slikt tull.. har sagt det så mange ganger til han at han kunne ha kjøpt seg egen leilighet istedenfor..Nei, han skjønner ikke det selv. Han mener at han ikke er avhengi i det heletatt..

Endret 21. mai 2013 av rebex

[Gjest anonym]

Han er 22, han jobber og ja det er dyrt for han.. Han har tydeligvis brukt mye av pengene sine på det.. Utrolig trist å tenke på at han bruker det på slikt tull.. har sagt det så mange ganger til han at han kunne ha kjøpt seg egen leilighet istedenfor..Nei, han skjønner ikke det selv. Han mener at han ikke er avhengi i det heletatt..

Still han et ultimatum! Han må gjøre noe nå, ellers klarer du ikke å ha mer kontakt med han. Du må være mye strengere med han og konsekvent. Men han må ville slutt selv! Veldig synd at han begynner med sånne stoffer, men han er ung og kan slutte hvis han vil! Hvis han fortsetter, kan det ende dårlig, dette må han forstå. Plutslig kan han være involvert i kriminalitet ol pga pengemangel hvis han blir skikkelig hekta! Og han kan begynne med tyngre stoffer. Han kan miste jobben. Kjenner en som ble sagt opp pga den type misbruk som du beskriver. Han ble bedt om å ta en blodprøve, men han nektet og da ble han sparket. Driver fortsatt og ruser seg nå, skikkelig kjipt. Jeg er engstelig for han.

Hvor lenge har han holdt på?

[AnonymBruker]

Selv om han sier noe annet, velger han rusen fremfor deg.

Han lover og lyver.

Han virker tungt avhengig og kommer til å gå til grunne i rusmisbruk.

Kom deg unna!

Anonym poster: 7f231ec1f64a97079b1b8f82157906fc

[AnonymBruker]

Man regnes vel ikke som avhengig om man gjør ting et par ganger i mnd i helgene! Om det så er alkohol, festrøyking eller alternativ "tobakk" eller en og annen stripe opp i nesa.

Men om "festen" varer i dagesvis, blir det noe annet.

Anonym poster: 6f751e3880f95506067d503a7790eb52

[AnonymBruker]

Man regnes vel ikke som avhengig om man gjør ting et par ganger i mnd i helgene! Om det så er alkohol, festrøyking eller alternativ "tobakk" eller en og annen stripe opp i nesa.

Men om "festen" varer i dagesvis, blir det noe annet.

Anonym poster: 6f751e3880f95506067d503a7790eb52

Når det er så godt som hver eneste helg da? Hva hvis de flytter sammen etter hvert? (Det virker i alle fall ikke som om de bor sammen nå?) Da må de enten ha fullstendig delt økonomi, eller så er hun indirekte med på å bruke penger på noe hun egentlig hater. Ved felles økonomi påvirker jo hans utskeielser hennes økonomi også. Min samboer betaler fortsatt på gjeld han pådro seg for mange år siden, blant annet for sånne ting. Dette påvirker også mitt liv, siden det totalt sett blir mindre penger til oppussing. I fjor fikk han en dyr gave fra familien sin. Men pga noe som ble stoppet i tollen året før, kan han ikke bruke gaven til sitt rette formål før om atter et år eller to. Jeg skal love deg at jeg ble forbanna! Litt av en takk til familien som virkelig ville glede ham med noe han ønsker seg ... Jeg har gitt ham klar beskjed om at den dagen han velger å ruse seg, blir også den dagen han velger rusen over meg.

Jeg hadde prøvd å ta avstand fra ham neste gang. Hvis han ikke er avhengig, slik han sier, vil jeg tro at han klarer å kutte det ut for å beholde jenta han elsker. Hvis ikke ... Vel, hans valg. Valget ditt blir da om du vil støtte dette og bli en del av det, eller om du vil ta avstand.

Anonym poster: 7687a1ec69fc04e97def2270f32d11c9

[InnvadrerHybrid]

Du må gi ham en sjanse, han sliter og trenger deg. Du må hjelpe ham, det er din plikt som et menneske, ellers er du ikke mye verdt.

Om han ikke skjerper seg, kan du prøve å få barn med ham. Da vil han iafall prøve å slutte for barnets beste, og han vil bli så takknemlig at du stod ved hans side, når han trengte det mest, at han vil elske deg for alltid.

[Gjest Faerunpedia]

Du må gi ham en sjanse, han sliter og trenger deg. Du må hjelpe ham, det er din plikt som et menneske, ellers er du ikke mye verdt.

Om han ikke skjerper seg, kan du prøve å få barn med ham. Da vil han iafall prøve å slutte for barnets beste, og han vil bli så takknemlig at du stod ved hans side, når han trengte det mest, at han vil elske deg for alltid.

Er du seriøs? Man har ikke plikt til å bli i et forhold med mennesker som ikke klarer å ta vare på seg selv. Og du mener det er greit å få barn sammen med noen i håp om at partneren endrer seg, samt at mennesker alltid endrer seg når de får barn?

[Chloe-]

Det eneste du kan gjøre er å gå fra fyren. Jeg kjenner ei som var i akkurat samme situasjon som deg. Idag sitter hun der med en samboer som ikke har gitt seg med det han driver med enda de har snakket om det hundre ganger. Nå har hun tre unger med fyren. Og han kjører rundt i bilen med ungene sine, i rusa tilstand.

Anonym poster: a31faa63ab0b5a19cfcb0ff1b4670abb

Da har du vel ringt barnevernet håper jeg?!

[rebex]

Still han et ultimatum! Han må gjøre noe nå, ellers klarer du ikke å ha mer kontakt med han. Du må være mye strengere med han og konsekvent. Men han må ville slutt selv! Veldig synd at han begynner med sånne stoffer, men han er ung og kan slutte hvis han vil! Hvis han fortsetter, kan det ende dårlig, dette må han forstå. Plutslig kan han være involvert i kriminalitet ol pga pengemangel hvis han blir skikkelig hekta! Og han kan begynne med tyngre stoffer. Han kan miste jobben. Kjenner en som ble sagt opp pga den type misbruk som du beskriver. Han ble bedt om å ta en blodprøve, men han nektet og da ble han sparket. Driver fortsatt og ruser seg nå, skikkelig kjipt. Jeg er engstelig for han.

Hvor lenge har han holdt på?

Han har holdt på siden august/spetember 2011 .. Hvertfall som jeg vet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal være strengere .. Jeg har gråtet, skriket og kjeftet på han, hver gang jeg finner det ut noen timer før han skal ut å drikke så krangler/diskuterer vi om det.De fleste på jobben hans som jeg har forstått driver med dette, og det er slik han lett tilgjengelig kan få det. Han har også noen venner rundt som driver med det og skaffer lett..

[InnvadrerHybrid]

Er du seriøs? Man har ikke plikt til å bli i et forhold med mennesker som ikke klarer å ta vare på seg selv. Og du mener det er greit å få barn sammen med noen i håp om at partneren endrer seg, samt at mennesker alltid endrer seg når de får barn?

Det er nå verdt å forsøke å hjelpe ham, med mindre hun er ei hore som springer fra mann til mann.