Ny forskning om samsoving og risiko for krybbedød

[BlendaSensitive]

http://www.gp.se/nyheter/sverige/1.1683628-samsovning-okar-risken-for-barnet

I dag avråds inte svenska föräldrar från att samsova med sitt barn såvida föräldern inte är rökare eller påverkad av alkohol eller andra droger, men det kan komma att ändras.

- Om man vill minimera risken för plötslig spädbarnsdöd pekar det mesta på att det bästa är att barnet sover på rygg i egen säng, säger Göran Wennergren, professor i barnmedicin vid Göteborgs universitet till Dagens Medicin.

http://www.lub.no/samsoving-en-risikofaktor

Samsoving farligst for de minste

I Stray-Pedersens studie nevnt ovenfor som også er publisert i Tidsskrift for Norsk Lægeforening (nr 21, 2005) viser forskningsgruppen ved RMI at samsoving med spedbarn under 8 uker er forbundet med økt risiko for krybbedød.

LUBs anbefaling

Det optimale sovestedet for spedbarnet er i egen seng på foreldrenes soverom. Samsoving bør unngås dersom mor og/eller far røyker, eller mor har røyket i svangerskapet. En samsovingssituasjon er tryggest mulig dersom:

- foreldrene ikke røyker

- foreldrene ikke er påvirket av alkohol eller rusmidler

- sengen er bred nok slik at barnet får god plass, ikke kan dette ut eller falle ned i en sprekk

- barnet har egen lite og lett barnedyne

- madrassen er fast

- foreldre og barnet er friske

- at det er luftig og passe varmt der barnet sover

Jeg for min del har ikke helt skjønt fordelene med samsoving, når de skal skje på premissene som LUB (og helsestasjonene) anbefaler.

Jeg personlig syntes det var lettere å løfte lille inn og ut av vogga rett ved siden av min seng, enn å flytte henne til og fra puppen i egen seng. Madrassen er myk og man kommer liksom ikke "opp" ordentlig for å flytte på babyen til trygt sted i sengen.

[ViljaH]

Ved samsoving sover baby med mor/foreldre hele natten, så skjønner ikke hvorfor du begynner å sammenligne vogge vs seng?

[Tyggegummi]

Du hadde sikkert skjønt fordelene med samsoving hvis det var den eneste måten baby ville sove. Egen seng var uaktuelt her i begynnelsen men han sov veldig godt mellom meg og faren.

Og det var ingen problem å oppfylle kriteriene for trygg samsoving.

[AnonymBruker]

Ved samsoving sover baby med mor/foreldre hele natten, så skjønner ikke hvorfor du begynner å sammenligne vogge vs seng?

Kremt. En sannhet med modifikasjoner. Store!

Anonym poster: ce1fcf4797a0911ccae638c58d4cce9d

[Gjest Maria_Marihøne]

Kremt. En sannhet med modifikasjoner. Store!

Anonym poster: ce1fcf4797a0911ccae638c58d4cce9d

Hva mener du?

[Gjest Brienne of Tarth]

Babyen vår har sovet i egen seng fra dag én, det vil si, hun ville ikke alltid sove i sengen sin i begynnelsen, så da måtte vi ta henne over i vår seng. Jeg fikk iallfall ikke sove når hun lå der, så samsoving hadde aldri i livet gått hos oss.

[AnonymBruker]

Hva mener du?

Viljah skrev at babyen sover hele natten om den sover med mor i senga, var i hvertfall slik jeg tolket det. Det var absolutt ikke slik med vårt barn, så det er en sannhet med store modifikasjoner.

Anonym poster: ce1fcf4797a0911ccae638c58d4cce9d

[Gjest Maria_Marihøne]

Viljah skrev at babyen sover hele natten om den sover med mor i senga, var i hvertfall slik jeg tolket det. Det var absolutt ikke slik med vårt barn, så det er en sannhet med store modifikasjoner.

Anonym poster: ce1fcf4797a0911ccae638c58d4cce9d

Ah. Da tolket vi det forskjellig. Jeg trodde bare hun definerte hva samsoving er, altså at barnet sover i samme seng som mor og far.

[AnonymBruker]

Okei, da vet jeg ikke hvem som tolket riktig.

Anonym poster: ce1fcf4797a0911ccae638c58d4cce9d

[ViljaH]

Penny Lane forsto meg riktig, jeg bare definerte hva samsoving er. Jeg vet det ikke er noen garanti for at barnet sover som en stein hele natten. Baby trenger mat likevel. Men mor slipper å opp for å hente baby, kan bare slenge ut puppen på stedet hvil, bokstavelig talt. Så min erfaring er at både mor og barn sover bedre slik. Og baby elsker å samsove iallefall, kroer seg inntil gode, varme mamma, tærne på mammas fang, nesen mot mammas hud (gjerne puppen) liksom for å ta inn mamma mest mulig med alle sanser. Vakkert!

[SmallTalk]

Så min erfaring er at både mor og barn sover bedre slik. Og baby elsker å samsove iallefall, kroer seg inntil gode, varme mamma, tærne på mammas fang, nesen mot mammas hud (gjerne puppen) liksom for å ta inn mamma mest mulig med alle sanser. Vakkert!

Her sov vi alle tre mye bedre når vi begynte å ha knerten i midten av dobbeltsenga som nyfødt enn når han vi prøvde å få han til å sove i sin egen seng. I dobbeltsengen roet han seg, sov godt og lenge, og vi slapp å flytte han mellom vår seng og hans egen hver gang han våknet og følte seg utrygg (som var rimelig ofte til å begynne med). Da var det bedre at han krøllet seg inn mot meg eller samboeren og roet seg der. At vi synes det var koselig var heller ikke noen ulempe.

Så lenge man oppfyller kravene til samsoving og føler seg komfortabel med det, så er ikke samsoving veldig vanskelig å få til. For noen fungerer dette fint, for andre fungerer det ikke, slik det er med alt annet.

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å legge meg oppå babyen i søvne og skade den... Skjer ikke det noen ganger?

Anonym poster: e28812f61a671285df44b106d9ceecc8

[Teriyaki]

Her hadde ikke samsoving funket, i alle fall. De få gangene vi har gjort det pga. han har hatt skikkelige styrete netter, så har jeg sovet kjempedårlig, får vondt i nakken, ryggen og og våknet ofte.

Men nå har vi vært heldig da, med en baby som stort sett har følt seg veldig trygg i sengen. Delvis pga. det er sånn han er, men også delvis pga. Byssanlull hengevugge som på en måte holder rundt baby når han ligger der. Da følte han seg trygg siden han hadde det trangt og godt. Var først da han begynte å ligge i sprinkelseng at vi tidvis opplevde nattevåk.

Men for å spore tilbake: Jeg skjønner godt de som har babyer som ikke vil sove i egen seng velger samsoving, men skjønner ikke helt de som gjør det av egen fri vilje. Men så synes ikke jeg det var noe problem å ta han ut av sengen når han skulle ha mat. Måtte uansett amme sittende jeg, fikk ikke til å amme liggende.

[Vera Vinge]

Jeg ser ikke at det som står i linkene er noe nytt. Det er fortsatt noen usikkerhetsmomenter vedr. samsoving for de yngste, men det er flere ting man kan gjøre for å gjøre det tryggere. Samsoving med røykende og ikke-røykende foreldre kan f.eks. ikke sammenlignes. Det samme om baby legges under foreldredyna, hvor den lettere kan bli overopphetet f.eks.

Hos oss vet jeg faktisk ikke hvordan vi skulle ha fått noen søvn i det hele tatt om vi ikke samsov i starten. Sønnen min reagerte veldig på å bli lagt på rygg (noe som skulle vise seg å skyldes nakkeproblemer), og var avhengig av stimulering for å sovne, da enten ved amming, bæring eller trilling. Og han våknet alltid, alltid av å bli flyttet etter at han hadde sovnet, om vogna stoppet å trille eller om jeg gikk ut av dobbeltsenga etter at han hadde blitt ammet i søvn. Så jeg må også si jeg undrer meg veldig over hva vi skulle ha gjort i starten om vi ikke hadde kunnet samsove, da vi sov lite nok som det var med samsoving. Altså, jeg vet det ikke er relevant for om det er farlig å samsove eller ikke, mennjeg nevner det fordi noen kanskje ikke har så mange valg. Det å ha søvnløse foreldre kan igjen være farlig på sin måte, i verste fall, f.eks. når det gjelder bilkjøring eller brannfare (glemmer å slå av plater på komfyren f.eks).

[BlendaSensitive]

Penny Lane forsto meg riktig, jeg bare definerte hva samsoving er. Jeg vet det ikke er noen garanti for at barnet sover som en stein hele natten. Baby trenger mat likevel. Men mor slipper å opp for å hente baby, kan bare slenge ut puppen på stedet hvil, bokstavelig talt. Så min erfaring er at både mor og barn sover bedre slik. Og baby elsker å samsove iallefall, kroer seg inntil gode, varme mamma, tærne på mammas fang, nesen mot mammas hud (gjerne puppen) liksom for å ta inn mamma mest mulig med alle sanser. Vakkert!

Men det er dette jeg ikke skjønner. For at samsovingen skal være sikker, skal IKKE barnet ligge tett inntil forelderen. Men under eget tynt teppe, hodet fritt og i hodehøyde med forelder. Med andre ord: Man kan ikke bare slenge ut puppen, og babyen skal IKKE "kroe seg inntil gode varme mamma". Da ligger ikke babyen trygt.

Vet hva samsoving er, men underer på om hvordan man oppfyller både kriteriene for sikker soving og samsoving, på en gang? Jeg var livredd for å legge meg på ungen og må ha luft og rom til å bytte stilling. Heldigvis har begge mine trivdes bedre i vogge ved siden av sengen, enn i samme seng. Kanskje fordi jeg sover så urolig selv?

[Irja]

Jenta vår sov i egen seng fra første natt. Da hun var 5 uker flyttet vi henne inn på eget rom. Den natten sov hun 7 timer sammenhengende og økte rask til 9 timer (hun er 3 måneder nå) alle sover bedre! Om hun blir urolig tidlig om morgenen etter mat, ligger hun mellom oss et par timer å slapper av

Skjønner ikke hvorfor sjangsen for krybbedød skal være større om barnet ligger på eget rom (vegg i vegg) man våkner da ikke om barnet slutter å puste hvis h*n ligger i samme rom..

[AnonymBruker]

Jenta vår sov i egen seng fra første natt. Da hun var 5 uker flyttet vi henne inn på eget rom. Den natten sov hun 7 timer sammenhengende og økte rask til 9 timer (hun er 3 måneder nå) alle sover bedre! Om hun blir urolig tidlig om morgenen etter mat, ligger hun mellom oss et par timer å slapper av

Skjønner ikke hvorfor sjangsen for krybbedød skal være større om barnet ligger på eget rom (vegg i vegg) man våkner da ikke om barnet slutter å puste hvis h*n ligger i samme rom..

Det sies at instinkt og at en mor er var på sitt eget barn gjør at man skal kunne føle at noe ikke er som det skal, hvis barnet sover nærme foreldrene.

En annen årsak er at barnet blir hyppigere lydstimulert, og sover dermed ikke like tungt- som igjen minsker risiko for krybbedød betraktelig.

En tredje ting er vel at nærheten/lukten/lyden av mor/far er sunnt for det lille barnet, og at dette motvirker alle slags helseproblemer.

Anonym poster: e6871e7e66f20c7772815c082ca14404

[ViljaH]

Jenta vår sov i egen seng fra første natt. Da hun var 5 uker flyttet vi henne inn på eget rom. Den natten sov hun 7 timer sammenhengende og økte rask til 9 timer (hun er 3 måneder nå) alle sover bedre! Om hun blir urolig tidlig om morgenen etter mat, ligger hun mellom oss et par timer å slapper av

Skjønner ikke hvorfor sjangsen for krybbedød skal være større om barnet ligger på eget rom (vegg i vegg) man våkner da ikke om barnet slutter å puste hvis h*n ligger i samme rom..

Jeg får ikke sove hvis baby bare puster rart, har en innebygget radar som plukker opp det meste. Jeg slapper ikke av nok til å sovne hvis det er noe med babyen. Da han var rundt to uker gammel, ble han litt forkjølet og det surklet bittelitt når han sov. Jeg lå på ank og "voktet" pusten i time etter time... Måtte sove på dagen mens pappa passet, klin umulig å soce om natta da.

Baby trenger ikke skrike for at jeg skal våkne heller, halvvåkner ved klynk og slike lyder. Kunne aldri hatt ham på eget rom.

[ViljaH]

Men det er dette jeg ikke skjønner. For at samsovingen skal være sikker, skal IKKE barnet ligge tett inntil forelderen. Men under eget tynt teppe, hodet fritt og i hodehøyde med forelder. Med andre ord: Man kan ikke bare slenge ut puppen, og babyen skal IKKE "kroe seg inntil gode varme mamma". Da ligger ikke babyen trygt.

Vet hva samsoving er, men underer på om hvordan man oppfyller både kriteriene for sikker soving og samsoving, på en gang? Jeg var livredd for å legge meg på ungen og må ha luft og rom til å bytte stilling. Heldigvis har begge mine trivdes bedre i vogge ved siden av sengen, enn i samme seng. Kanskje fordi jeg sover så urolig selv?

Jeg sover veldig rolig, rører meg knapt, som er grunn til at jeg er komfortabel med samsoving. Pappaen rører mye på seg, så får ikke ligge ved babyen, fort gjort for han å kaste dyna over babyen ansikt.

Babyen her har egen dyne, men stikker føttene inn under min dyne. Det blir for varmt å dele dyne. Han sover ofte med hodet i puppehøyde, da har jeg mkn dyne kun til midjen, med armen oppå så den ikke sklir opp. Hodet til et spedbarn følger etter mamma, vil ligge nese-mot-hud. Da han var liten, pleide jeg å vente til han sov, så flytte på hodet hans så nesa pekte i taket, dyttet puppen inntil øret så han ikke fikk til å vri seg tilbake. Mest for at han ikke skulle få skjevstilling i nakke eller hode. Hvis han sover ved puppen, legger jeg til så han har nesa og munnen godt fri. Og hvis jeg er i tvil, aker jeg meg nedover i sengen til hans hodehøyde. Det er ikke farlig om baby ligger med nesa inntil min overarm f.eks. Han blir ikke kvalt der.

Endret 23. mai 2013 av ViljaH

[Irja]

Det sies at instinkt og at en mor er var på sitt eget barn gjør at man skal kunne føle at noe ikke er som det skal, hvis barnet sover nærme foreldrene.

En annen årsak er at barnet blir hyppigere lydstimulert, og sover dermed ikke like tungt- som igjen minsker risiko for krybbedød betraktelig.

En tredje ting er vel at nærheten/lukten/lyden av mor/far er sunnt for det lille barnet, og at dette motvirker alle slags helseproblemer.

Anonym poster: e6871e7e66f20c7772815c082ca14404

Jeg velger å tro at jeg kan ha det samme instinktet når det kun er en dør mellom oss og babycallen står på nattbordet mitt. Desuten er det tepper i senga som lukter oss.