Mine tanker om "penger gjør deg ikke lykkelig"

[Tabris]

Jeg har hørt så mange ganger, og sagt så mange ganger selv før, at penger ikke gjør deg lykkelig. Et utsagn jeg i dag er både enig i og uenig i. Jeg har gjort meg noen tanker om dette, og vil gjerne høre deres tilbakemeldinger og kommentarer på dette.

Når jeg var ung og verken hadde utdannelse, særlig mulighet (eller interesse for) karriere og dermed heller ikke særlig penger for verken god bil, feriereiser eller egen leilighet, så var det lett å være idealist. Det var lett å debattere heftig med min karrieremann av en bror som jeg kalte for både "materialist" og "kapitalist" om en annen - utsagn han til dels var enig i.

Jeg holdt fast på at penger gjør ingen lykkelig, og at de som jakter etter karriere og høyere lønninger har rotet seg fast i et blindspor av materialisme, og at det var "vi andre" med lavtlønnede jobber som kunne gå turer i skogen og nyte stillheten som virkelig forsto hva livet egentlig betydde.

Noen år gikk, og etterhvert kom jeg selv i en posisjon hvor jeg så at det var mulighet for meg å gjøre karriere. Jeg hadde god lønn, fikk lønnspålegg, svært gode tilbakemeldinger fra sjefen, hadde god kontroll på jobben jeg gjorde og fikk etterhvert også forfremmelse med enda høyere lønn!

Og vet du hva? Det gjorde meg så absolutt lykkelig!

Det å endelig kunne ha råd til å kjøpe oss egen leilighet i stedet for å leie på andres nåde i deres kjeller, å faktisk kunne ringe banken og ordne et billån på 24 timer over telefon og ha råd til en nesten helt ny bil, og kunne gå ut på byen og kjøpe en flaske musserende og dele med venner, og gå ut med samboer og spise middag når vi ville - jo, det gjorde meg lykkelig.

Men jeg nyter fortsatt turer i skogen og stillheten, den gir meg fred. Jeg slapper ordentlig av når jeg kan ligge på sofaen og høre på klassisk musikk og lese en bok, eller ta med søndagskaffen ut på egen terrasse og høre på fuglene som kvitrer. Det gjør meg like lykkelig.

Så det jeg kom på i dag (og som dermed er litt uferdige og ikke helt gjennomtenkte tanker) er om det kan være slik at hvis man ikke har det bra med seg selv, enten det er fordi man er deprimert, er ensom, er i sorg eller er alvorlig syk - da vil ikke penger gjøre deg lykkelig. Men hvis du har det bra med deg selv til å begynne med, da kan mulighetene penger gir deg også være med på å gjøre deg lykkelig.

Så for meg er dette med penger langt fra svart/hvitt, og mye mer sammensatt enn flosklen om at penger aldri kan gjøre deg lykkelig. Men jeg tror så absolutt at penger ikke kan gjøre deg lykkelig hvis du ikke er lykkelig fra før av!

Hva mener dere? Er det bare meg som tenker slik som dette, eller kan noen andre også relatere seg til noe av det?

[Gamerfrue]

enig med deg der!

Men jeg tror nok du havnet på en sunn mellomting der penger rett og slett løste en del problemer for deg! Jeg tror selve "problemet" med penger oppstår når det blir for mye av dem. Gøy i starten, og så er det mange som havner på kjøret fordi en økt verdi i banken fører til et økt hysteri rundt dem.

Da er plutselig pengene en kilde til stress og konstant "overvåking", hvis du kan kalle det det. Men så klart varierer sikkert dette fra person til person, men jeg tror et menneske som har jobbet seg opp til en god slump (altså ikke en lottomillionær) kanskje har et mer kjølig forhold til livets verdi, og veier mye på de materielle goder.

[AnonymBruker]

Mja, jeg er ikke enig med deg der. Glede er ikke det samme som lykke. Å kjøpe en ny bil gir glede, men ikke lykke. Lykke fordrer mennesker for at en skal oppleve. Lykke kan man til og med oppleve i motgang. Si at du bruker alt av penger, tar opp lån i tillegg, alt du kan av økonomiske likviditeter setter du ut i live, for å få kjøpt et fly. Blir du lykkelig av det? Nei. Glad kanskje, men ikke lykkelig. La oss si at huset begynner å brenne. Du våkner midt på natten ut av en god drøm av at brannalarmen går. Du får ristet live i mannen din og så løpt inn på barnerommet for å ta med deg deres 5 måneder gamle sønn, i mens røyken velter sort rundt veggene. Dere kommer dere ut og ser huset brenne opp med alt av bilder, alle ting dere hadde fra begynnelsen av forholdet og en del ting fra barndoms tider. Bilen står i garasjen som brenner opp sammen med huset. Alt arbeide du har gjort i løpet av de siste seks måneder, mye av det ikke levert inn enda fordi du fortsatt jobbet på det, opp i røyk. Likevel kjenner du en så enorm lykke midt i sorgen. For der står du og han du elsker og dere kom dere ut sammen med sønnen deres. Dere klarte dere alle tre, det har gått godt trass alt. Midt i sorgen føler du en enorm lykke.

Lykke er ikke avhengig av det materielle. Lykke avhenger av kjærlighet. Derfor kan man ikke kjøpe seg lykke. Man kan bare kjøpe seg respekt fra andre og forveksle den respekten med kjærlighet - og derfor tro seg kjøpe lykke. Mange går i den fellen. Pass deg så du ikke gjør det.

Anonym poster: f087723e8ee0c24a3054a0c9e361f8ce

[Tabris]

Det kan være vi definerer lykke forskjellig. For meg er ikke lykke en varig følelse, ei heller en bestemt størrelse. Selvsagt vil lykken over at alle mine og meg selv kom oss ut av et brennende hus være sterkere enn følelsen over å kjøpe en fin bil. Men, jo, følelsen jeg fikk over å for første gang kunne kjøpe en temmelig ny bil var også lykke.

De ting som penger gir, som f.eks egen leilighet, god bil, mulighet for ferie og å gå ut med venner og spise/drikke øker min livskvalitet på et generelt grunnlag. Jeg har vært der hvor vi måtte spare og spinke hver krone, hvor vi solgte bilen fordi vi begge var studenter og hvor en utskeielse bestod i å kjøpe en bok til hele 400 kroner en måned.

Jeg var lykkelig da også - av andre grunner. Jeg hadde like mye kjærlighet i livet da som jeg har nå. Men min hverdagslige livskvalitet var nok noe dårligere da enn den er nå når det kommer til akkurat dette.

[Gjest Spirula]

"Penger skaper ingen lykke, men de beroliger nervene", sa Wenche Myhre under et intervju for mange år siden, og dette er jeg helt enig i.

"De eneste som sier at penger ikke er alt, er de som har mer enn nok av dem" sa en annen, jeg husker ikke hvem, men dette er jeg også enig i.

Jeg tror ikke at penger kan skape lykke, da lykke er en øyeblikksfølelse som skapes inni oss.

Ja, vi kan bli lykkelige av et lønnspålegg, en god jobb, en lottogevinst, men jeg tror det er der og da.

Men den økonomiske friheten vil være tilfredsstillende, og pengene kan gjøre det lettere for oss å oppleve ting som gjør oss lykkelige, men etter min mening skaper de ingen lykke i seg selv.

[Tabris]

Jeg tror ikke at penger kan skape lykke, da lykke er en øyeblikksfølelse som skapes inni oss.

Ja, vi kan bli lykkelige av et lønnspålegg, en god jobb, en lottogevinst, men jeg tror det er der og da.

Men den økonomiske friheten vil være tilfredsstillende, og pengene kan gjøre det lettere for oss å oppleve ting som gjør oss lykkelige, men etter min mening skaper de ingen lykke i seg selv.

Jeg er enig med deg i at lykke er en øyeblikksfølelse, og det er nettopp slike følelser penger (sammen med mye annet!) kan gi. Og jeg tenker at det er jo implisitt at det ikke er sedlene i seg selv som gir lykke - det er mulighetene pengene gir. Det vil det jo alltid være.

[Gjest Spirula]

Jeg er enig med deg i at lykke er en øyeblikksfølelse, og det er nettopp slike følelser penger (sammen med mye annet!) kan gi. Og jeg tenker at det er jo implisitt at det ikke er sedlene i seg selv som gir lykke - det er mulighetene pengene gir. Det vil det jo alltid være.

Jeg er enig med deg, men jeg ser det også på en annen måte.

Jeg har prøvd mange formuleringer for å forklare hva jeg mener, men det er ikke så enkelt. Jeg håper dette blir forståelig.

Jeg tror det er større sannsynlighet for at mangel på penger kan være et hinder for å føle lykke på grunn av bekymringer, enn at det å ha romslig med penger gir lykke. Velger en alltid å hige etter å ha kontoen fullest mulig, framfor å bruke penger på å skape opplevelser som gjør en lykkelig, skaper pengene ingen lykke. Da er det andre ting enn penger som skaper lykken.

[Tabris]

Jeg tror det er større sannsynlighet for at mangel på penger kan være et hinder for å føle lykke på grunn av bekymringer, enn at det å ha romslig med penger gir lykke. Velger en alltid å hige etter å ha kontoen fullest mulig, framfor å bruke penger på å skape opplevelser som gjør en lykkelig, skaper pengene ingen lykke. Da er det andre ting enn penger som skaper lykken.

Dette er jeg enig i - til dels. Jeg er en av dem som vil finne en balanse - for meg - mellom å gjøre karriere og å slappe av og nyte livet. Men det er folk som finner lykke og mening gjennom jobben. Se på f.eks Bill Gates og Røkke - de trenger ikke jobbe en dag til mer i livet, men tror ingen av dem går hjem klokken fire og glemmer jobben. De jobber ikke lenger for penger, men for utfordringene. Det gir dem lykke.

[Gjest Spirula]

Dette er jeg enig i - til dels. Jeg er en av dem som vil finne en balanse - for meg - mellom å gjøre karriere og å slappe av og nyte livet. Men det er folk som finner lykke og mening gjennom jobben. Se på f.eks Bill Gates og Røkke - de trenger ikke jobbe en dag til mer i livet, men tror ingen av dem går hjem klokken fire og glemmer jobben. De jobber ikke lenger for penger, men for utfordringene. Det gir dem lykke.

Nettopp! Det er ikke pengene som skaper lykke for dem, de hadde hatt samme lykkefølelse (med noe mindre luksus) uten flere millioner i banken.

Men hadde de ikke hatt penger så de greide seg uten bekymringer, ville muligens ikke jobben vært en like stor lykke for dem som den er i dag, fordi det da hadde dreid seg om overlevelse, ikke personlige utfordringer.

Jeg tror vi er ganske enige, selv om vi formulerer oss ulikt.

Endret 21. mai 2013 av Spirula

[Gjest Blondie65]

Har du hørt om Maslow, Tabris? http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide

Det er klart at når en må slite for å ha mat på bordet og gruble på hvor neste måltid skal finnes, så er det verre å se lykken i hverdagen.

Så hva er egentlig lykke? Det er å nyte øyeblikket, ta seg tid til å kjenne etter at man har det godt. Det er lettere når en har kommet litt lenger opp på Maslow pyramiden.

Det er ikke pengene i seg selv som gir lykken. Det er det at du satte deg mål og nådde dem. Penger gir frihet, frihet gir muligheter, og muligheter gjør at vi kan oppfylle drømmer.

Så hva gjør de som er fattige på penger men som likevel er lykkelige? For det første tror jeg det er oppskrytt at det er så veldig mange fattige som er lykkelige. De som er det velger å se mulighetene fremfor begrensningene. De dette gjelder burde være mentorer for mange andre fordi de har noe som er få forunt.

Så kan penger gjøre deg lykkelig uansett? Nei, men mulighetene nok midler gir kan hjelpe deg å finne lykke når du kan glede deg over mulighetene som skapes.

[Tabris]

Jeg tror det jeg vil frem til er at jeg ikke er enig i det unyanserte synet om at penger aldri kan gi noen lykke, og at de som gjør karriere automatisk er "fanget av jaget", "har misforstått hva livet går ut på " og lignende karakteristikker.

[Tabris]

Penger gir frihet, frihet gir muligheter, og muligheter gjør at vi kan oppfylle drømmer.

Der tror jeg du oppsummerte hele mitt lange innlegg i èn setning. Veldig bra skrevet!

[Gjest Spirula]

Det er ikke pengene i seg selv som gir lykken. Det er det at du satte deg mål og nådde dem. Penger gir frihet, frihet gir muligheter, og muligheter gjør at vi kan oppfylle drømmer.

Veldig godt oppsummert!

[lulle]

Dette er en interresant artikkel som går på lønn og lykke

http://www.aftenposten.no/jobb/Prisen-av-lykke-5348188.html#.UZvMXWthiK0

[Gjest Blondie65]

Jeg tror det jeg vil frem til er at jeg ikke er enig i det unyanserte synet om at penger aldri kan gi noen lykke, og at de som gjør karriere automatisk er "fanget av jaget", "har misforstått hva livet går ut på " og lignende karakteristikker.

Verden er ikke svart hvitt på noen områder. Det er alltid nyanser.

[AnonymBruker]

Tror om pengene gjør deg lykkelig/glad/fornøyd kommer an på utgangspunktet ditt.

Har du 2 barn, er alenemor, studerer og lever på havregrøt og linser, så tror jeg absolutt at 50 000 kr kan gjøre deg lykkeligere. Lykkeligere fordi hverdagen hadde plutselig blitt mindre stressende og enklere.

Men har du 10 millioner på konto og får inn 50 000 kr til, så utgjør ikke de 50 000 kr noen forskjell for deg.

Anonym poster: ddb1ab4738b7801d5914e360ffc1de26

[Gjest Lincoln]

Penger i seg selv gjør deg ikke lykkelig, men penger kan brukes på ting som gjør deg lykkelig.

Penger gjør det mye lettere å oppnå lykke. Men om man er ulykkelig hjelper ikke alle penger i verden. Man kan være mye lykkeligere som fattig enn som rik.

Så det er sammensatt.

[Tabris]

Penger gjør det mye lettere å oppnå lykke. Men om man er ulykkelig hjelper ikke alle penger i verden. Man kan være mye lykkeligere som fattig enn som rik.

Så det er sammensatt.

Det er nettopp dette jeg også tenker.

[AnonymBruker]

Men om man er ulykkelig hjelper ikke alle penger i verden. Man kan være mye lykkeligere som fattig enn som rik.

Så det er sammensatt.

Nei, det er enkelt. Du er inne på det og så nære. Hvis en mor mister sitt barn så er hun ulykkelig, selv om hun får mange millioner servert i fanget. Det er altså ikke det materielle som gjør henne lykkelig eller ulykkelig.

Hva er det da som skaper lykke? Hvis du blir sendt på en enveisreise til Mars og dere er fem andre i tillegg. Så sender NASA, for å være morsomme, 200 millioner kroner i kontanter ned til planeten. Blir du lykkelig da? Føler du noen som helst lykke? Hva hvis de andre omkommer og NASA sender deg, der du er helt alene på planeten, store plasma-tver, alt mulig forskjellig av godt å spise, forskjellige fremkostmidler å kjøre rundt med på planeten, føler du da lykke? Det du føler er glede når du får nye ting. Glede over å kunne mestre å kjøre hardt og å kunne utfordre deg selv, men lykke er en helt annen følelse.

Som jeg nevnte med huset som brant ned, man trenger ikke ha materielle goder for å være lykkelig. Faktisk kan man føle en enorm lykke bare over å sitte ved siden av noen man elsker. Man kan få en så enorm lykke-følelse at man får lyst til å hoppe og danse av glede bare over noe så enkelt som at den man elsker er ved siden av en.

Lykke avhenger av mennesker. Derfor er det komplisert hvis man ikke legger til dette til regnestykket. Men så veldig enkelt når man legger til den variabelen.

Så hvorfor kan en da føle lykke når en er alene? Lykken er jo å kunne dele det med seg med andre. Det være seg store summer man har vunnet eller noe godt som er skjedd på jobb.

Lykke involverer alltid mennesker.

Anonym poster: f087723e8ee0c24a3054a0c9e361f8ce

[Cata]

Jeg tror det jeg vil frem til er at jeg ikke er enig i det unyanserte synet om at penger aldri kan gi noen lykke, og at de som gjør karriere automatisk er "fanget av jaget", "har misforstått hva livet går ut på " og lignende karakteristikker.

Jeg sier meg enig der. Penger gir meg ingen varig lykkefølelse, men det er det heller ingen andre ting som gjør. "Øyeblikkslykke" derimot, den kan dukke opp både her og der. Jeg tror det er mer plass til den når man slipper å bekymre seg for hvordan man skal få mat på bordet i morgen, eller hvordan man skal få betalt strømregningen i tide.

Jeg er vokst opp i en tid der det ikke var så mye penger blant folk, og jeg vet så definitivt at min far ikke var noen lykkelig mann da han sto og så på seddelbunken som utgjorde lønna og lurte på hvordan han både skulle få betalt banklånet og reparert bilen. For det var naturligvis en gammel og gebrekkelig bil, noe annet var helt umulig. Derimot tror jeg han var temmelig nær å være lykkelig da han fikk kjøpt seg en "ny" bruktbil lenge etter fylte sytti. Da hadde han spart i mer enn 10 år... Dessverre døde han 6 måneder etter bilkjøpet, så lykken ble kortvarig.

På liknende vis vet jeg at jeg ikke ville vært mer lykkelig om jeg hadde måttet spinke og spare for å ha penger til det mest nødvendige. Det er helt greit å kunne betale huslån, mat og strøm og enda ha penger igjen. Lykken kan kanskje ikke kjøpes for penger, men det hjelper å ha dem.