SVIGERMONSTER

[AnonymBruker]

Jeg har gjort min svigermor forbannet. Det skulle ikke ikke gjortng., for nå lager hun reint helvete for oss.

OPpsummering :

Meg og min svigermor hadde ganske godt forhold. Vi hadde helt like interesser, og hun så på meg som den parfekte datteren siden hun kun har to gutter, ingen jenter.

Alt gikk bra og vi hadde aldri noen diskusjoner. Vi fikk også alltid skryt for det gode forholde.

Så blir jeg gravid og føder en liten jente. Jeg lar henne være med på fødselen fordi min egen mor var syk.

Hun gir meg ikke annet valg enn hvilken time hun skal komme. Hun sier skal jeg komme kl 3 eller 4. Jeg klarer nesten aldri å si ifra så jeg lar henne komme og gå som hun vil

Så en del kritiserer hun min rolle som mor noe som stikker. Hele den dagen oppfører hun seg merkelig. Jeg sender melding der jeg sier takk for meg, men idag var det ikke hyggelig å være hos deg. Jeg syns ikke du behandlet meg bra.

Får ingen svar. To dager senere får jeg en melding om at hun beklaget hvis jeg oppfattet henne slik. Nå må vi gå videre.

Samtidig ringer en av brødrene til mannen min og kjefter på han. Moren har tydeligvis ringt han og sagt at jeg kjeftet på henne.

Mannen min visste at dette var løgn fordi han satt ved siden av da jeg skrev meldingen.

Brøderene blir uvenner. Moren sender en manus på hva min mann skal si til sin bror for å svære opp. Min mann skriver at dette kan vi fikse selv. Ikke fortell meg hva jeg skal skrive. Da kommer det en meling der hun skriver at dette er for tungt og at hun nå ønsker å bort fra dette livet. Mannen min blir knust fordi hans bestevenn tok selvmord noen år siden etter å ha truet med selvmord.

Jeg blir forbannet, men samler meg og tenker at jeg skal stille opp for henne. Hun blir lykkelig, og takker. Noen uker senere skal vi velge etternavn på vårt barn. Hun krever at min mann sletter sin fars, og bruker hennes på barnet. Vi sier vi skal vurdere det, men valgte det bort. Hun blir lei seg, og går til en psykolog som sier at hun bare kan glemme det.

Så drar vi og besøker hennes familie. Der kommer hun bort til min mann for å ta med barnet . Vi sier at hun ikke kan, men hun blir sint. Hun sier at vi splitter familien og må gi oss. Han reiser seg opp for første gang i sitt liv og sier klart NEI. Hun løper ut, og jeg går etter henne for å si at dette var unødvendig, men du kan ta med barnet, bare ikke til hans bror som du alltid gjør. Kanskje greit å fortelle at hun løy til oss om at broren mannen min er uvenn med koste seg med babyen vår når vi har sagt klart ifra til henne at vi ønsker at han IKKE skal. Hun ringte dem og invirte dem, mens hun ba min mann om å juge til meg om dette.

Så sier hun til min mann at hun aldri vil se han igjen. Han er dø for henne. Vi går etter en stor krangel

Dagen etter later hun som ingenting og legger HELE skylda på oss. Han svarer ikke på 6 uker, men plutselig skriver han hvor såret han ble av alle disse månedene med trakassering og trusler om selvmord.

Da skrev hun.... JEG BLE SÅRET, alt hun skrev handlet om henne henne henne og aldri om det vi har opplevd. Nå får jeg vite at hun har gått rundt og sagt at jeg har slått henne. Det er også derfor hennes familie hater meg og min mann. Hun sier at han kan komme tilbake til henne med mitt barn alene.

Jeg lurer på om jeg er urimelig med å kutte ut denne damen ? Får jo selvsagt ikke fortalt alt det hun har sagt og gjort, men dette sa litt

Nå sendte mannen min henne meling om at hun kan holde seg unna til hun klarer å respektere oss begge.

Hva skal vi gjøre videre ? Snart kommer det en meling igjen. Snart vil vi dette tilbake til frustrasjon

Anonym poster: 6b6b144bac7f9e3c5d6b7c2b64c04138

Anonym poster: 6b6b144bac7f9e3c5d6b7c2b64c04138

[AnonymBruker]

Dere høres lige tragiske ut alle sammen.

Anonym poster: 11ce5bc5894f779bd3907b2467a2f35d

[Gjest Jessica]

Takk. Det var jo modent

[AnonymBruker]

Dama er ei manipulerende, løgnaktig hurpe. Ikke kast bort flere kalorier på henne.

Anonym poster: f4d9f852e75375ed876558df5f2947b5

[Gjest Jessica]

Dama er ei manipulerende, løgnaktig hurpe. Ikke kast bort flere kalorier på henne.

Anonym poster: f4d9f852e75375ed876558df5f2947b5

Men kan noen bare bli slik ? Jeg vil komme fram til hvorfor, og hva jeg kan gjøre slik at vår datter ikke mister sin bestemor. Vi to orker ikke henne, og det går utover vårt barn

[AnonymBruker]

Ikke minst høres dette innmari barnslig og umodent ut, men jeg syntes også det hele var ganske vanskelig å forstå. Du skriver på en kjempe dårlig måte som nesten gjør det umulig å lese

Anonym poster: 90889087b4131f76989144bf5d3dead2

[Gjest Jessica]

Ikke minst høres dette innmari barnslig og umodent ut, men jeg syntes også det hele var ganske vanskelig å forstå. Du skriver på en kjempe dårlig måte som nesten gjør det umulig å lese

Anonym poster: 90889087b4131f76989144bf5d3dead2

Ikke minst høres dette innmari barnslig og umodent ut, men jeg syntes også det hele var ganske vanskelig å forstå. Du skriver på en kjempe dårlig måte som nesten gjør det umulig å lese

Anonym poster: 90889087b4131f76989144bf5d3dead2

Hva er vanskelig å forstå ?

[AnonymBruker]

Dere høres lige tragiske ut alle sammen.

Anonym poster: 11ce5bc5894f779bd3907b2467a2f35d

Signerer denne. Sikkert en ung mor som blir alenemor snart

Anonym poster: 3029cea803ffa3549ed188d270b37c51

[AnonymBruker]

Jeg har gjort min svigermor forbannet. Det skulle ikke ikke gjortng., for nå lager hun reint helvete for oss.

OPpsummering :

Meg og min svigermor hadde ganske godt forhold. Vi hadde helt like interesser, og hun så på meg som den parfekte datteren siden hun kun har to gutter, ingen jenter.

Alt gikk bra og vi hadde aldri noen diskusjoner. Vi fikk også alltid skryt for det gode forholde.

Så blir jeg gravid og føder en liten jente. Jeg lar henne være med på fødselen fordi min egen mor var syk.

Hun gir meg ikke annet valg enn hvilken time hun skal komme. Hun sier skal jeg komme kl 3 eller 4. Jeg klarer nesten aldri å si ifra så jeg lar henne komme og gå som hun vil

Så en del kritiserer hun min rolle som mor noe som stikker. Hele den dagen oppfører hun seg merkelig. Jeg sender melding der jeg sier takk for meg, men idag var det ikke hyggelig å være hos deg. Jeg syns ikke du behandlet meg bra.

Får ingen svar. To dager senere får jeg en melding om at hun beklaget hvis jeg oppfattet henne slik. Nå må vi gå videre.

Samtidig ringer en av brødrene til mannen min og kjefter på han. Moren har tydeligvis ringt han og sagt at jeg kjeftet på henne.

Mannen min visste at dette var løgn fordi han satt ved siden av da jeg skrev meldingen.

Brøderene blir uvenner. Moren sender en manus på hva min mann skal si til sin bror for å svære opp. Min mann skriver at dette kan vi fikse selv. Ikke fortell meg hva jeg skal skrive. Da kommer det en meling der hun skriver at dette er for tungt og at hun nå ønsker å bort fra dette livet. Mannen min blir knust fordi hans bestevenn tok selvmord noen år siden etter å ha truet med selvmord.

Jeg blir forbannet, men samler meg og tenker at jeg skal stille opp for henne. Hun blir lykkelig, og takker. Noen uker senere skal vi velge etternavn på vårt barn. Hun krever at min mann sletter sin fars, og bruker hennes på barnet. Vi sier vi skal vurdere det, men valgte det bort. Hun blir lei seg, og går til en psykolog som sier at hun bare kan glemme det.

Så drar vi og besøker hennes familie. Der kommer hun bort til min mann for å ta med barnet . Vi sier at hun ikke kan, men hun blir sint. Hun sier at vi splitter familien og må gi oss. Han reiser seg opp for første gang i sitt liv og sier klart NEI. Hun løper ut, og jeg går etter henne for å si at dette var unødvendig, men du kan ta med barnet, bare ikke til hans bror som du alltid gjør. Kanskje greit å fortelle at hun løy til oss om at broren mannen min er uvenn med koste seg med babyen vår når vi har sagt klart ifra til henne at vi ønsker at han IKKE skal. Hun ringte dem og invirte dem, mens hun ba min mann om å juge til meg om dette.

Så sier hun til min mann at hun aldri vil se han igjen. Han er dø for henne. Vi går etter en stor krangel

Dagen etter later hun som ingenting og legger HELE skylda på oss. Han svarer ikke på 6 uker, men plutselig skriver han hvor såret han ble av alle disse månedene med trakassering og trusler om selvmord.

Da skrev hun.... JEG BLE SÅRET, alt hun skrev handlet om henne henne henne og aldri om det vi har opplevd. Nå får jeg vite at hun har gått rundt og sagt at jeg har slått henne. Det er også derfor hennes familie hater meg og min mann. Hun sier at han kan komme tilbake til henne med mitt barn alene.

Jeg lurer på om jeg er urimelig med å kutte ut denne damen ? Får jo selvsagt ikke fortalt alt det hun har sagt og gjort, men dette sa litt

Nå sendte mannen min henne meling om at hun kan holde seg unna til hun klarer å respektere oss begge.

Hva skal vi gjøre videre ? Snart kommer det en meling igjen. Snart vil vi dette tilbake til frustrasjon

Anonym poster: 6b6b144bac7f9e3c5d6b7c2b64c04138

Anonym poster: 6b6b144bac7f9e3c5d6b7c2b64c04138

Hærregud. dette vitner om en dysfunksjonell familie- tror ikke mine råd kan hjelpe deg, du burde søke hjelp hos profesjonelle.

Anonym poster: 4d2b451c639e2844226653cd13a47482

[AnonymBruker]

Hva er vanskelig å forstå ?

Det er ikke sammenheng, og vanskelig å se tråden i det hele. Hjelpes meg, tenkte jeg bare....

Anonym poster: 4d2b451c639e2844226653cd13a47482

[AnonymBruker]

Hva er vanskelig å forstå ?

Teksten din eier ikke sammenheng. Den er vanskelig å lese, og jeg forstod ikke halvparten av den på grunn av din skrivemåte. Du skriver som en 8 åring, ei ku. Dette er troll

Anonym poster: 90889087b4131f76989144bf5d3dead2

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle ikke sivermor få ta med barnet til barnets onkel? Tror ikke du er så uskyldig i denne suppa som du vil gi inntrykk av.

[Gjest Gjest]

Dere lever for tett innpå svigermor og har henne for nær. Dere lar henne herske og styre, og når dere setter ned foten, så går det kort tid og så lar dere henne fortsette igjen. Som et barn som opplever å få nei av den ene forelderen og ja av den andre...

Dere blander inn andre familiemedlemmer og lar svigermor blande dem inn for dere.

Dere lar henne dra dere inn i sitt univers med alle mulige intriger.

Og luller dere inn i noe greier med at "for barnets skyld". Barnet greier seg aldeles utmerket uten svigermor og det gjør dere også.

Be om råd og hjelp til å stå sammen med felles grenser hos familiekontoret.

[Gjest Miran]

Jeg syntes ikke det var så lett å forstå sammenhengen i det du skrev, og leste ikke hele innlegget.

Men man trenger jo ikke lese lenge før man forstår essensen.

For mange år siden var jeg sammen med en mann som hadde et nokså sykt forhold til moren sin. Ekstremt dysfunksjonelle relasjoner i den familien..

Etter flere tålmodighetsprøver og å ha funnet meg i endel dritt, så jeg ingen annen løsning enn å forlate mannen. Kjipt at jeg måtte gjøre det slutt med en jeg hadde det veldig fint med, sånn egentlig.

Moren var syk, men så det ikke selv. Mannen hadde levd for nært henne i mange år, til å virkelig se hva som foregikk. Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Det innså ikke mannen.

Nå er han snart 40 år, og jeg har hørt av venner at både han og broren fortsatt bor nært moren og lar seg manipulere... Ingen damer har holdt ut i lang tid, så mitt ekssvigermonster beholder nok "guttene sine" for seg selv så lenge hun lever.

Han jeg har gift med nå, har en flott mor! Hun legger seg ikke opp i våre ting, men stiller opp og gir råd når vi ønsker det. Jeg er så takknemlig for svigerfamilien jeg har nå.

Jeg ble veldig skremt av førstnevnte svigermor, og ble veldig obs på mulige partneres forhold til sin familie.

Det minste lille tegn på at navlestrengen ikke var kuttet, fikk meg til å LØPE.

Om jeg var deg, ville jeg tatt en alvorsprat med mannen. Om han ikke hadde noe vettugt å komme med, hadde jeg nok reist min kos.

[Raven Emerald]

Om jeg var deg, ville jeg tatt en alvorsprat med mannen. Om han ikke hadde noe vettugt å komme med, hadde jeg nok reist min kos.

TS skrev at mannen hennes hadde sendt melding til sin mor, om at hun kunne holde seg unna til hun klarer å respektere både ham og TS.

Så det er langt fra det samme som din erfaring. Og om du mener han bør gjøre mer, hva skulle det være?

@ TS; mannen din har sagt fra til sin mor. Nå er det opp til henne. Det eneste dere skal gjøre, er å fortsette livene deres. Tar hun kontakt, får dere se om det er innenfor det dere synes er akseptabelt, og ta det derfra. Gjør hun det ikke, er det hennes valg.

[Gjest Anonym]

Det du beskriver minner om emosjonelt ustabil personlighet (borderline), men må vurderes av psykolog/lege. La det være en forutsetning at hun jevnlig går til psykolog dersom dere fremdeles skal ha kontakt.

[AnonymBruker]

Det du beskriver minner om emosjonelt ustabil personlighet (borderline), men må vurderes av psykolog/lege. La det være en forutsetning at hun jevnlig går til psykolog dersom dere fremdeles skal ha kontakt.

Og der fikk vi første diagnosen ja..

Anonymous poster hash: 62012...e4e

[Steinar40]

Deilig å slippe å måtte forholde seg til en svigerfamilie i hvert fall.

[AnonymBruker]

Politianmeld for sjikane, jeg ville uansett undersøkt mulighetene for det.

Anonymous poster hash: c2975...7ad

[AnonymBruker]

Drama-familie...

Anonymous poster hash: 1670f...f71