Regel for når bestemme feriesamvær?Noen regler for når fastsette feriesamvær?

[AnonymBruker]

Eksen min er så innmari vanskelig å samarbeide med, bl.a når det kommer til samvær. Vi har ingen samværsavtale, da han aldri dukket opp de de mange timene som vi hadde på familievernkontoret.

Så i utgangspunktet er det da annenhver helg, annenhver jul og nyttår, og to uker i sommerferien. Det er vel egentlig 3 uker han har rett på, men det vil han ikke ha. Sommeren ifjor hadde han ikke barnet i hele tatt, men ellers så har han hatt barnet i to uker hjemme hos seg hver sommer.

Nå står årets ferie for tur, og jeg har sendt han flere mail ang planlegging av ferien. Begynte allerede i feburar for å prøve å inngå en dialog med han, men null respons.

Tilslutt så bestilte jeg ferie for meg og barnet til varmere strøk i slutten av juni og begynnelsen av juni, og har informert han om det.

Fortsatt står det mye igjen av ferien, og han vil ikke svare i det hele tatt på hvilke to uker han har tenkt å ha barnet!

Kjenner jeg begynner å bli frustrert pga jeg ikke får planlagt sommerferien! Jeg har to uker ferie igjen etter at vi er kommet hjem som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med. Har tenkt å ta meg en tur til noen venner i Danmark, men må snart vite om barnet skal bli med meg eller ikke. Likedan så må jeg anskaffe barnevakt hvis far ikke skal ha barnet når jeg skal jobbe i sommer siden barnet bare er 8 år og ikke kan være hjemme alene hele arbeidsdager.

Dette er en mann på 42, så han er ikke en unggutt som har planer om festing hele sommeren heller. Tvert i mot så har han ny familie med samboer og 2 felles barn, så de skal helt sikkert ha ferie i år også.

Anonym poster: 70bd404c5d99452e68952c6ff69773ef

[AnonymBruker]

Ts;

Overskriften ble av en eller annen årsak dobbel, knøler litt med nytt nettbrett:)

Anonym poster: 70bd404c5d99452e68952c6ff69773ef

[Gjest Gjest]

§ 43. Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, tidlegare § 44 a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 apr 2006 nr. 6 (første og andre leden ikr. 7 apr 2006, tredje ledd ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

Siden det ikke er noen skriftlig avtale er det vanskelig og pålegge noen samvær. Dette har også vært vanskelig selv om dere hadde samværsavtale skriftlig. Jeg forstår det slik dere ikke har noen munlig avtale om feriesamvær heller.

Det virker som han skal ha ferie med den nye kjernefamilien. Altså deres felles barn som du har med denne mannen er ikke inkludert der.

Vil spørre deg om du merket noen forskjell etter at han fikk seg ny partner og barn med henne?

Kan være henne som bestemmer det meste i hans nye kjernefamilie.

[AnonymBruker]

§ 43. Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, tidlegare § 44 a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 apr 2006 nr. 6 (første og andre leden ikr. 7 apr 2006, tredje ledd ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

Siden det ikke er noen skriftlig avtale er det vanskelig og pålegge noen samvær. Dette har også vært vanskelig selv om dere hadde samværsavtale skriftlig. Jeg forstår det slik dere ikke har noen munlig avtale om feriesamvær heller.

Det virker som han skal ha ferie med den nye kjernefamilien. Altså deres felles barn som du har med denne mannen er ikke inkludert der.

Vil spørre deg om du merket noen forskjell etter at han fikk seg ny partner og barn med henne?

Kan være henne som bestemmer det meste i hans nye kjernefamilie.

Ts;

Vi har en samværsavtale av eldre dato, der det står at det skal være to ukers feriesamvær, og at vi skal ha annenhvert år først og sist ift ferie. Men denne avtalen er ikke gyldig lengre, ei heller ift vanlig samvær da faren har trappet ned på samværet. Før så hadde han onsdag-mandag annenhver uke, men siden ifjor høst så har det bare blitt annenhver helg, og av og til bare ei helg i måneden.

Etter at han trappet ned på samvær så kontaktet jeg han og familievernkontor for å komme frem til en ny samværsavtale med det nåværende samværet, men det har han ikke brydd seg om.

Han har de siste 4 årene dratt to uker på tur med sin nye familie, men han har hatt barnet hjemme hos seg i to ferieuker. Minus ifjor da det aldri ble noe feriesamvær.

Synes det er veldig vanskelig å planlegge noe når jeg ikke vet hva han har tenkt å ikke ift å ha barnet i sommer. Ifjor tok jeg med barnet til vennene mine i Danmark da jeg aldri fikk noe respons fra han. I etterkant så gikk han da og sa til alle at jeg hadde ødelagt for han siden jeg tok med barnet til Danmark når han hadde tenkt å ha barnet. Noe som er direkte løgn. Han var meget klar over at jeg kom til å reise til Danmark, men siden han aldri sa til meg når han hadde tenkt å ha ferie med barnet så måtte jeg bare ta henne med meg siden turen var planlagt for lenge siden for meg og vennene mine.

Det er og såklart vanskelig for barnet nå som hun er så gammel at hun ikke vet når hun skal til faren i sommer, eller om hun i det hele tatt skal dit. Hun spør han, men han svarer ikke henne, og jeg kan heller ikke gi henne noe svar.

Vi bor i samme by, 10min unna med bil, så det burde ikke være så altfor vanskelig for han dette her.

Anonym poster: 70bd404c5d99452e68952c6ff69773ef

[AnonymBruker]

Ts;

Vi har en samværsavtale av eldre dato, der det står at det skal være to ukers feriesamvær, og at vi skal ha annenhvert år først og sist ift ferie. Men denne avtalen er ikke gyldig lengre, ei heller ift vanlig samvær da faren har trappet ned på samværet. Før så hadde han onsdag-mandag annenhver uke, men siden ifjor høst så har det bare blitt annenhver helg, og av og til bare ei helg i måneden.

Etter at han trappet ned på samvær så kontaktet jeg han og familievernkontor for å komme frem til en ny samværsavtale med det nåværende samværet, men det har han ikke brydd seg om.

Han har de siste 4 årene dratt to uker på tur med sin nye familie, men han har hatt barnet hjemme hos seg i to ferieuker. Minus ifjor da det aldri ble noe feriesamvær.

Synes det er veldig vanskelig å planlegge noe når jeg ikke vet hva han har tenkt å ikke ift å ha barnet i sommer. Ifjor tok jeg med barnet til vennene mine i Danmark da jeg aldri fikk noe respons fra han. I etterkant så gikk han da og sa til alle at jeg hadde ødelagt for han siden jeg tok med barnet til Danmark når han hadde tenkt å ha barnet. Noe som er direkte løgn. Han var meget klar over at jeg kom til å reise til Danmark, men siden han aldri sa til meg når han hadde tenkt å ha ferie med barnet så måtte jeg bare ta henne med meg siden turen var planlagt for lenge siden for meg og vennene mine.

Det er og såklart vanskelig for barnet nå som hun er så gammel at hun ikke vet når hun skal til faren i sommer, eller om hun i det hele tatt skal dit. Hun spør han, men han svarer ikke henne, og jeg kan heller ikke gi henne noe svar.

Vi bor i samme by, 10min unna med bil, så det burde ikke være så altfor vanskelig for han dette her.

Anonym poster: 70bd404c5d99452e68952c6ff69773ef

Ts igjen;

Tre uker vil han ikke ha, han mener det holder med to uker.

Anonym poster: 70bd404c5d99452e68952c6ff69773ef

[Kontormus]

Det er vel vanlig at en varsler om planlagt sommerferie på samme tidspunkt en har overfor en arbeidsgiver. Dvs. innen 1. april eller 1. mai.

Du har gjort det du kan for at han skal komme med innspill og ønsker for egen ferie med barnet. Siden du ikke har hørt noe, tar du ferie når det passer for deg.

Det kan være greit at han får slik informasjon på mail eller i tekstmeldinger som du tar vare på om noen stiller deg i tvil.

Fryktelig synd, og ikke minst vondt at enkelte menn "sletter" fortiden sin, og har kun fokus på det som er nytt.

Jeg lurer nå på for egen del hvordan enkelte kvinner kan finne slik adferd akseptabel fra sine menn med barn fra før.

[Løvetanten]

Har hatt det sånn i alle år, så jeg begynte til slutt å planlegge som om ungene var hos meg hele ferien.

Det var det eneste som hjalp for min egen del, for jeg sluttet å irritere meg grønn...

[AnonymBruker]

Ts;

Han hadde faktisk ferie med barnet de to første årene, da han var singel. Da tok han med barnet på div ferieturer og opplevelser i de ukene han hadde henne. Det var etter at han fikk samboer og nye barn at det ble slutt på å ta med sitt første barn. Hun er fra et annet europeisk land, så de bruker å være i landet hennes om sommerferien, også tar han påfallende uker med barnet vårt hjemme hos seg. Bortsett fra ifjor da.

Får vel bare planlegge sommeren sammen med barnet som jeg gjorde ifjor.

All kommunikasjon mellom oss foregår faktisk på mail, så jeg har alt lagret i egen mappe.

Anonym poster: 70bd404c5d99452e68952c6ff69773ef

[AnonymBruker]

Har hatt det sånn i alle år, så jeg begynte til slutt å planlegge som om ungene var hos meg hele ferien.

Det var det eneste som hjalp for min egen del, for jeg sluttet å irritere meg grønn...

Ts;

Det er forsåvidt ikke noe problem for meg, er vant med å ha henne alene for det meste, og hun har en super stefar som er som en far for henne. Ikke har vi noe problem med å ta henne med på turer som egentlig var tiltenkt bare oss heller:) Barnevakt skal jeg og kunne skaffe i sommer som ifjor. Har ei super nabojente på 16 som mer enn gjerne vil tjene seg noen kroner i sommer.

Jeg synes bare så innmari synd i jenta som mest sannsynlig nok en sommer ikke får tilbrakt noe tid med faren sin, og hun gråter over at hun aldri får være med de på noe.

Anonym poster: 70bd404c5d99452e68952c6ff69773ef

[Løvetanten]

Helt enig. Det er vanskelig å skulle forklare sånt for barna. Og de ter vanskelig å aldri vite og aldri kunne planlegge og å få avlysninger i siste liten. Holdt på å gå i stykker av det før jeg bare innså at jeg måtte la det prelle av, for min del og for ungenes del.

[AnonymBruker]

Ts;

Vi sluttet for mange år siden å planlegge "kjæresteturer", det beste for alle var å ta forbehold om at barnet mitt måtte bli med. For hennes del så blir det jo plaster på såret på en måte å få bli med til Praha for at faren ikke kan ha henne den helga likevel...

Men akkurat de to sommerferieukene synes hun er sårt.

Likedan hvis det går f.eks 6 uker uten at hun har sett faren pga noe annet har kommet i veien for han. Han vet at jeg er mer enn villig til å bytte helger, men han holder fast på de helgene han skal ha henne. Skal han et eller annet så går heller den helgen ut.

Det er veldig vondt når hun gråter og savner faren, og jeg ikke kan gjøre noe annet enn å trøste.

Anonym poster: 70bd404c5d99452e68952c6ff69773ef

[Gjest Gjest]

Ser at vi menn blir stemplet som usympatiske å lite samarbeidsvillige. Min erfaring er helt mottatt. Ekskona mi flyttet 10 mil unna meg med vårt felles barn 2 måneder etter at vi ble separert. Hadde da inngått avtale om annenhver helg og en dag i uka. Noe som forsvant da hun flyttet. Etter flyttingen, begynte hun å "regne" med at de planene hun hadde tenkt ut for seg selv. Også passet meg, uten å nevne et ord om det til meg før dagen før eller tre timer i forkant. Og for å ikke la det gå utover sønnen min. Følte jeg at jeg bare måtte godta hva hun sa. Hun begynte også å love ham ting. Som F.eks at " i helgen skal du og pappa besøke fetteren din". Og skuffelsen var alltid stor når det viste seg at fetteren var bortreist eller på andre måter utilgjengelig. Og jeg som kom med beskjeden følte at jeg hadde lurt ham. Selv om det var hun som hadde lovet det. Når det gjelder kommunikasjon så vil jeg påstå at jeg står for 95% av kontakten. Men Sms har jeg gitt opp. Der får jeg aldri svar. Er jeg heldig får jeg kanskje svar 3 av 10 ganger når jeg ringer. Ikke alle mødre som er like pliktoppfyllende heller.

[Kontormus]

Ser at vi menn blir stemplet som usympatiske å lite samarbeidsvillige. Min erfaring er helt mottatt. Ekskona mi flyttet 10 mil unna meg med vårt felles barn 2 måneder etter at vi ble separert. Hadde da inngått avtale om annenhver helg og en dag i uka. Noe som forsvant da hun flyttet. Etter flyttingen, begynte hun å "regne" med at de planene hun hadde tenkt ut for seg selv. Også passet meg, uten å nevne et ord om det til meg før dagen før eller tre timer i forkant. Og for å ikke la det gå utover sønnen min. Følte jeg at jeg bare måtte godta hva hun sa. Hun begynte også å love ham ting. Som F.eks at " i helgen skal du og pappa besøke fetteren din". Og skuffelsen var alltid stor når det viste seg at fetteren var bortreist eller på andre måter utilgjengelig. Og jeg som kom med beskjeden følte at jeg hadde lurt ham. Selv om det var hun som hadde lovet det. Når det gjelder kommunikasjon så vil jeg påstå at jeg står for 95% av kontakten. Men Sms har jeg gitt opp. Der får jeg aldri svar. Er jeg heldig får jeg kanskje svar 3 av 10 ganger når jeg ringer. Ikke alle mødre som er like pliktoppfyllende heller.

Vi vet det. Det finns mødre som ikke enkle og forholde seg til også.

Og veldig mange menn skjøtter sine fedre-oppgaver utmerket, bare så det er sagt.

[Gjest Gjest]

Takk. 😊.