Eg passe best for meg sjøl.

[Gjest Ts]

Jeg er ganske flink til å tenke/reflektere, spesiellt når jeg er aleine. 3 ganger i løpet av de siste 6 mnd har en mann sagt til meg at han er redd for å bli forelsket i meg, derfor er de litt kalde. De jeg har datet de siste 2 årene har ikke sluttet å ta kontakt med meg.

Senest i går skjedde dette. Fyren vil møte meg, men oppfører seg på en rar måte. Vi har ikke sex, men ligger tett inntil herandre, prater og koser oss. Litt kyssing ble det. Jeg har vært singel lenge nå og har funnet helt roen. Etter jeg dro fra han fyren tidligere i dag er han plutselig helt kald mot meg. Vet at han var redd for å bli såret, defor mye styr den gangen. Jeg vet også at det at jeg har flere barn fra før er et hinder i tankegangen hans. Det samme skjedde på 17 mai. Møtte en som har tatt kontakt med meg i flere år. Han er noe yngre enn meg og det har aldri vært snakk om noe forhold mellom oss. Han sa til meg på fredag at han var redd for å bli forelsket i meg, at jeg var drømmedama hans. Jeg blir litt oppgitt av det hele.

Han siste jeg datet og hadde sex med, datet jeg fra høsten frem til jan. Han tar også enda kontakt med meg. Han har selv barn. Skjønner ikke poenge med det. Siste meldingen jeg fikk fra han skrev han at jeg savner klem fra deg. Dette var med tanke på 17 mai klem som jeg sendte han.

Jeg synst det er trist at det at jeg har barn skal ødelegge sånn for meg. Helt greit at noen ikke velger å date en alenemor, men det er jo bare til ånikke date en med barn fra før. Jeg vet jeg er en bra dame, men dette tar på selvfølelsen min. Tenker at pga jeg har barn fra før er det ingen som egentlig vil ha meg, men at jeg er drømmedama annen hver uke. Må legge til at det er flere som oppriktig vil være med meg, men de har jeg ikke fått de følelsene for og enkelte bare vet jeg at det ikke er noe vits i å date.

Jeg har en godt betalt jobb, hus, bil og vi klarer oss godt selv. Jeg har mye oppspart kjærlighet til den rette mannen, men begynner å lure på om jeg ødelegger for meg selv med tankegangen min og pga de dårlige erfaringene mine. Jeg skygger banen når det oppstår følelser og finner på unnskyldninger for at jeg ikke er klar for noe dateing for tiden.

Noen med samme erfaringer eller andre som har noe innspill å komme med? Blir veldig glad om noen vil gi meg respons.

[AnonymBruker]

Vil du ha noen som ikke vil ha hele pakka da? Jeg vet i alle fall at dersom mannen var usikker mtp at jeg hadde barn, så hadde følelsene mine for denne fyren dalt kraftig...

Jeg venta til jeg fant en som likte alle sider med meg, også det faktum at jeg er mor.

Anonym poster: 1ab03447fd5292d26bc34e426ac7402f

[Gjest Ts]

Nei det vil jeg ikke, så det er lett for meg å droppe de som er negativ til at jeg har 3 barn, men skjønner ikke hvorfor de ikke bare gir slipp på meg da. Jeg møter de ikke for sex eller noe.

Men takk for svar. Jeg må nok få bedre selvtilitt og fokusere på at den mannen som får meg/oss er heldig og jeg skal velge neste gang, ikke de meg. Men det er slitsomt å date og jeg er nok litt preget over de tidligere erfaringene mine.

[Nowayback]

Jeg er ganske flink til å tenke/reflektere, spesiellt når jeg er aleine. 3 ganger i løpet av de siste 6 mnd har en mann sagt til meg at han er redd for å bli forelsket i meg, derfor er de litt kalde. De jeg har datet de siste 2 årene har ikke sluttet å ta kontakt med meg.

Senest i går skjedde dette. Fyren vil møte meg, men oppfører seg på en rar måte. Vi har ikke sex, men ligger tett inntil herandre, prater og koser oss. Litt kyssing ble det. Jeg har vært singel lenge nå og har funnet helt roen. Etter jeg dro fra han fyren tidligere i dag er han plutselig helt kald mot meg. Vet at han var redd for å bli såret, defor mye styr den gangen. Jeg vet også at det at jeg har flere barn fra før er et hinder i tankegangen hans. Det samme skjedde på 17 mai. Møtte en som har tatt kontakt med meg i flere år. Han er noe yngre enn meg og det har aldri vært snakk om noe forhold mellom oss. Han sa til meg på fredag at han var redd for å bli forelsket i meg, at jeg var drømmedama hans. Jeg blir litt oppgitt av det hele.

Han siste jeg datet og hadde sex med, datet jeg fra høsten frem til jan. Han tar også enda kontakt med meg. Han har selv barn. Skjønner ikke poenge med det. Siste meldingen jeg fikk fra han skrev han at jeg savner klem fra deg. Dette var med tanke på 17 mai klem som jeg sendte han.

Jeg synst det er trist at det at jeg har barn skal ødelegge sånn for meg. Helt greit at noen ikke velger å date en alenemor, men det er jo bare til ånikke date en med barn fra før. Jeg vet jeg er en bra dame, men dette tar på selvfølelsen min. Tenker at pga jeg har barn fra før er det ingen som egentlig vil ha meg, men at jeg er drømmedama annen hver uke. Må legge til at det er flere som oppriktig vil være med meg, men de har jeg ikke fått de følelsene for og enkelte bare vet jeg at det ikke er noe vits i å date.

Jeg har en godt betalt jobb, hus, bil og vi klarer oss godt selv. Jeg har mye oppspart kjærlighet til den rette mannen, men begynner å lure på om jeg ødelegger for meg selv med tankegangen min og pga de dårlige erfaringene mine. Jeg skygger banen når det oppstår følelser og finner på unnskyldninger for at jeg ikke er klar for noe dateing for tiden.

Noen med samme erfaringer eller andre som har noe innspill å komme med? Blir veldig glad om noen vil gi meg respons.

Hadde ikke hatt problemer med å datet en alenemor.

Endret 21. mai 2013 av gutt_86

[Gjest Ts]

Det finnes nok flere. Godt å høre at noen er positiv til det iallefall. Jeg vil ikke ha en mann som skulle ønske jeg ikke hadde barna mine, så heller aleine til jeg møter en som er verdt oss:)