Når slipper den vonde følelsen etter samlivsbruddet taket?

[Gjest Siri]

Det er snart et år siden min mann forlot meg til fordel for en annen kvinne. I starten var jeg opptatt av at dette skulle jeg klare og barna skulle lide minst mulig. Men nå nesten et år etterpå har jeg det fremdeles vondt og sliter med vonde følelser. Og nå tenker vel de fleste at jeg har kommet meg over bruddet og de er ikke så intr i å snakke om det lenger, mens jeg nok har skjøvet følelsene litt bort for å klare meg og nå popper de stadig opp....

Når slipper dette taket? Blir så lei meg av at jeg sliter med følelser og tristhet så lenge etterpå!

[Gjest doktor]

Det kan ta tid, og det tar lengre tid om du ikke slipper til sorgen - eventuelt sinne (hvor er sinnet ditt forresten? er du ikke sint på ham? Ikke sitt der og klandr deg selv i hvertfall, det blir du bare deprimert av). Det er de viktige følelsene. Følelser/tanker som mer går i retning av selvforakt/ at "jeg er ikke noe verdt/ingenting blir bra igjen/ingen vil ha en som meg" etc kan du begynne å øve på å kjenne igjen sånn at du på sikt kan styre unna de. Det hjelper heller ikke å gruble på hva du kunne gjort annerledes. Alt sånt lammer deg og er tøysetanker uansett hvor mye du måtte tro på de. Motgiften er aktiviteter/selskap som faktisk er bra for deg og skaper vekst og glede. Ingen annen vei utenom. Sorg og glede baby.

Det er snart et år siden min mann forlot meg til fordel for en annen kvinne. I starten var jeg opptatt av at dette skulle jeg klare og barna skulle lide minst mulig. Men nå nesten et år etterpå har jeg det fremdeles vondt og sliter med vonde følelser. Og nå tenker vel de fleste at jeg har kommet meg over bruddet og de er ikke så intr i å snakke om det lenger, mens jeg nok har skjøvet følelsene litt bort for å klare meg og nå popper de stadig opp....

Når slipper dette taket? Blir så lei meg av at jeg sliter med følelser og tristhet så lenge etterpå!

[Gjest Gjest]

Føler med deg,opplevd der samme selv å veit godt hvor tøfft det er, Hvor lang tid det tar varierer vel fra person til person. Nesten to år er gått for min del.Jeg tenker fortsatt på hvor feil det er at barna stadig må skifte hjem, hvor ufattlig råttent det er å gå bak ryggen med utroskap å legge helt andre planer for familiens fremtid enn den mann gir utrykk for.

[Gjest TS]

Det kan ta tid, og det tar lengre tid om du ikke slipper til sorgen - eventuelt sinne (hvor er sinnet ditt forresten? er du ikke sint på ham? Ikke sitt der og klandr deg selv i hvertfall, det blir du bare deprimert av). Det er de viktige følelsene. Følelser/tanker som mer går i retning av selvforakt/ at "jeg er ikke noe verdt/ingenting blir bra igjen/ingen vil ha en som meg" etc kan du begynne å øve på å kjenne igjen sånn at du på sikt kan styre unna de. Det hjelper heller ikke å gruble på hva du kunne gjort annerledes. Alt sånt lammer deg og er tøysetanker uansett hvor mye du måtte tro på de. Motgiften er aktiviteter/selskap som faktisk er bra for deg og skaper vekst og glede. Ingen annen vei utenom. Sorg og glede baby.

Takk for veldig godt svar!

Ja, det er vel dette som er veien å gå, men de vonde følelsene som sier at jeg ikke var verdt å elske/ikke verdt å kjempe for trenger seg fram. Jeg har nok ikke tatt et skikkelig oppgjør med alle følelsene, og da lurer de seg fram når jeg er mye alene eller dagene er rolige. Selvtilliten har fått seg en alvorlig knekk.

Jeg har vært veldig sint, men sinnet har forsvunnet. Nå synes jeg noen ganger nesten synd på han fordi han har tapt så mye (og det har jeg også, derfor er jeg ofte lei meg). Kanskje jeg skulle vært mer sint på han fremdeles? Men jeg er så redd for at en langvarig konflikt vil skade barna, så derfor er jeg grei og samarbeidsvillig.

Samlivsbrudd/skilsmisse er noe skikkelig dritt! Det ødelegger hele livet. Og tar lang tid å bygge opp igjen.

[Gjest TS]

Føler med deg,opplevd der samme selv å veit godt hvor tøfft det er, Hvor lang tid det tar varierer vel fra person til person. Nesten to år er gått for min del.Jeg tenker fortsatt på hvor feil det er at barna stadig må skifte hjem, hvor ufattlig råttent det er å gå bak ryggen med utroskap å legge helt andre planer for familiens fremtid enn den mann gir utrykk for.

Det som er vondt er at man skal slite med disse vonde følelsene i år etter år. Akkurat som om det ikke er tøft nok for et menneske å bli forlatt og finne balanse og mening i livet videre alene.

[Gjest doktor]

Den gode nyheten er at kvinner som regel klarer seg bedre etter et samlivsbrudd enn menn. Men det forutsetter at du tar vare på deg selv. Og det er ingen vei utenom. Du må ut og treffe folk. Og om du blir sittende hjemme de dagene du har barna må du finne måter å være i lag med deg selv på som hverken er manisk unnvikelse eller bedriten grubling. Og du må begynne med det nå.

Det som er vondt er at man skal slite med disse vonde følelsene i år etter år. Akkurat som om det ikke er tøft nok for et menneske å bli forlatt og finne balanse og mening i livet videre alene.

[Gjest TS]

Den gode nyheten er at kvinner som regel klarer seg bedre etter et samlivsbrudd enn menn. Men det forutsetter at du tar vare på deg selv. Og det er ingen vei utenom. Du må ut og treffe folk. Og om du blir sittende hjemme de dagene du har barna må du finne måter å være i lag med deg selv på som hverken er manisk unnvikelse eller bedriten grubling. Og du må begynne med det nå.

Jeg ser at det er rett det du sier. Jeg er ganske flink til å gjøre avtaler allerede når barna er hos faren. Når de er hos meg inviterer vi besøk hjem, de har barn på overnatting etc. Men grublingen er jeg nok flink til uansett hvor de er. Men det er ikke lett å skyve vekk de negative tankene, håper de vil dempe seg med tiden..

[Sign]

Det er snart et år siden min mann forlot meg til fordel for en annen kvinne. I starten var jeg opptatt av at dette skulle jeg klare og barna skulle lide minst mulig. Men nå nesten et år etterpå har jeg det fremdeles vondt og sliter med vonde følelser. Og nå tenker vel de fleste at jeg har kommet meg over bruddet og de er ikke så intr i å snakke om det lenger, mens jeg nok har skjøvet følelsene litt bort for å klare meg og nå popper de stadig opp....

Når slipper dette taket? Blir så lei meg av at jeg sliter med følelser og tristhet så lenge etterpå!

Hvor lang tid det tar er vel forskjellig fra person til person. Og det er avhengig av den innsatsen du selv gjør for å komme over det. Jeg har ingen fasit, jeg kan bare dele min erfaring; min mann var utro med en annen og valgte å flytte til henne.

Jeg var gjennom ulike perioder: det opprivende i forbindelse med selve bruddet, sjalusi, sinne, den vonde følelsen av å bli kassert som gammelt søppel osv. Kunne fortsatt nesten i det endelige.

Jeg gikk gjennom ulike faser hvor selve kjærlighetssorgen gikk over på noen måneder, kanskje et halvt år. Så var jeg sint ganske lenge, faen så sint jeg var. Jeg sørget over tiden jeg mistet med ungene mine, jeg sørget over å miste svigerfamilien, familielivet, den framtiden jeg trodde var min....Tok kanskje et år, men det gikk over. Selv etter den tid kunne jeg av og til kjenne små blaff av intenst raseri over hvor grundig han lurte meg, men det er sjeldnere og sjeldnere og det er ganske lenge siden jeg kjente det sist.

Du må nesten finne din vei gjennom dette. Det er nok ganske vanlig at de rundt deg synes at nå har det gått nok lang tid og at du kanskje ikke får den medfølelsen og oppmerksomheten du fikk i starten.

Vet at det ikke er lett, men forsøk å se det positive i ting. Gjør ting du du finner glede i, gjør ting som gjør deg godt. Start dagen med å tenke: ny dag, nye muligheter! Ikke tenk: huff, ennå en dag uten han...

Forsøk å lage et godt liv for deg og barna, forsøk å få litt tid for deg selv- tren, les ei bok, gå en tur eller hva som helst som du har lyst gjøre. Ta en dag av gangen og plutselig vil du oppdage at ting ser lysere ut enn dagen før. At det går lettere og at det går stadig lengre tid mellom hver gang du tenker på det som er vondt og leit.

Jeg har det nå veldig bra (det er gått over 3 år) og kunne ikke tenke meg et liv sammen med min x igjen. Vi har et greit forhold, samarbeider bra i forhold til ungene og kan godt ta en kaffe sammen eller gjøre noe sammen med ungene. Og jeg er sjelegald for at jeg etter noe sånt kan dra hjem til mitt eget hus

Ønsker deg lykke til, dette klarer du!

[AnonymBruker]

Den vonde følelsen forsvinner den dagen du bestemmer deg for å slippe den, og være positiv og leve livet ditt. Dette er ikke tull engang. Når jeg går gjennom samlivsbrudd gir jeg meg selv X antall dager å "sørge" på. Disse dagene kan jeg gråte, rase, syns synd på meg selv, gå i hi osv. Når disse dagene er over, skal sorgen være over og livet skal gå videre. Da er det på tide å snu tankegangen. Hvorfor sørge over noen som ikke vil være sammen med deg? Som setter pris på deg og er glad i deg? Det er jo helt absurd! For en j*vla idiot! Hans tap! Du er mye mer verd enn å sørge over en som ikke så verdien i det dere hadde sammen. Jeg har selv blitt såret og forlatt på værst tenkelige måter, men jeg har ikke latt det knekke meg og latt livet bare suse forbi mens jeg velter meg i snørr og tårer. Jeg måtte rett og slett snu tankegangen og slutte å synes synd på meg selv...

Ønsker deg all mulig lykke til, TS!

Anonym poster: ccdfb1e27eb35d43b8470fa44804e475

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 974a7...e27