Irriterende ting folk uten dyr gjør.

[MockingJay]

Inspirert av tråden "irriterende ting dyreeiere gjør" .

De som setter seg ned ved hundene og koser med den, også etterpå klager på at de har fått hunde hår på seg.

De som for fullt alvor mener at du skal ha hunden på plassen under hele besøket, eller at den skal være ute i løpestreng.

De som sier at de ikke er redde for hunden, men som hopper en meter i været når hunden da nyser, som resulterer i at barna frykter hunden.

De som absolutt må kommentere om hunden er for tykk/for tynn.

De som klager når du har tatt med deg hunden på fjellturen.

De som klager på at du har tatt med hunden på arrangementer som skjer ute.

Var de jeg kom på i farta! Fyr løs

[AnonymBruker]

De som løper bort å skriker "ÅÅÅÅÅH så nusselig!!!!!! lille søte hund, awww"... Hunden blir skremt, plis stopp.

Anonym poster: 1d62c487bff2eff5aae9dbe756131b2d

[SoftKitty]

Folk som forventer at alle hunder MÅ være i bånd hele livet sitt, hele tiden, i alle situasjoner, helt uavhengig av hundens lynne osv. Kun begrunnet med at det kan finnes folk som er redde for hunder, men som ikke har planer om å anstrenge seg en millimeter for å forsøke å komme over en nokså upraktisk frykt å ha i et samfunn der svært mange har hund.

Den gang jeg hadde valp: Fulle folk som løftet ham opp uten å spørre (han likte det ikke så godt og jeg ble redd de skulle miste ham, synes ellers det var helt ok at folk ville hilse og klappe)

[Gjest Belle Gunnes]

De som løper mot bikkja og skal kose uten å spørre. Ennå værre med de som dytter unga bort til bikkja uten å spørre, og blir sure når man ber de holde seg unna. Hunden bør jo tåle såpass

Jeg er så glad jeg ikke har hund lengre. Makan til mange fjols og fehuer der ute.

Eller de nauta som mener jeg bør pelle meg tilbake til travbanen om jeg rir i skogen (på egen ridesti med ridehest ) Og ikke minst alle de som gir gass og sneier hesten, når du rir langs veien. Gjelder både bilister og syklister. De ønsker tydligvis at noen skal dø...

[missdior]

Folk som tror at alle katter er kjempekosene! Min pus elsker kos fra meg og samboeren, men ikke andre. OG da kommer kommentarene;" Trodde alle katter likte å kose. Skjønner ikke hvorfor du har katt hvis den ikke er kosen, kunne aaaaldri hatt en sånn katt". Åja, ja, for du er jo her hele tiden og ser på kosen vår. Dust.

[ZebraTiger]

Foreldre som ikke lærer barna at man skal være rolig rundt hunden og spørre om de kan klappe den.

Foreldre som lærer barna at hunder er skittne og farlige dyr (som oftest ikke norske familier, for å si det sånn, velkommen til norge, her har vi hund som kjæledyr).

Folk som tar bilde av hunden (og deg) uten å spørre.

Endret 20. mai 2013 av ZebraTiger

[Gjest Crazycatlady]

Folk som ikke lærer unger at man skal spørre før man klapper et dyr eller generelt folk som ikke spør. Det kan faktisk være farlig å ikke spørre. Noen dyr er ikke vant til barn og noen liker ikke/er usikker rundt fremmede.

Folk som snakker med høy babystemme til dyr. Slutt,vær så snill.

Naboer som blir sure for at katten går på deres eiendom,og da mener jeg ikke blomsterbed eller andre ting som jeg selvsagt forstår,men bare at katten tilfeldigvis går på platten deres eller bare passerer gjennom. Den skader ingenting når den går,og hvis det er en spesiell grunn så snakk med meg. Eventuelt kan en jage katten vekk,men å bli sur og surmule over det er bare teit.

Endret 20. mai 2013 av Crazycatlady

[AnonymBruker]

De som belærer meg om hundehold.

Og de som er frekkis mot meg fordi hun går med klær.

Anonym poster: 8e5656ed2e5d1f528ac0d292bcca4e1f

[AnonymBruker]

Noe som irriterte og såret meg var venner og familie som syns at jeg "overdrev" da jeg sørget etter at kaninen min døde hos dyrlegen og skrev noen Facebook statuser om det (3-4 statuser)... Fikk kommentarer som "du er over 30 år, hvordan kan du gråte over en KANIN"? Og en uke etterpå "Eh...er du fortsatt lei deg for det...?" Dette var en innekanin, skikkelig kosekanin som gikk løs i leiligheten min, som elsket å sitte på fanget og som elsket meg. Skal jeg liksom ha "glemt" sorgen etter 1 uke? Må legge til at jeg bor alene og kaninen min var mitt eneste kjæledyr.

En annen ting som irriterer meg er kjæledyr-løse mennesker som ikke forstår at i andres liv kan det å skaffe seg kjæledyr være en nesten like stor event som å skaffe seg barn... Når mine venninner viser meg alle plaggene, lekene og tåteflaskene de har kjøpt til sine barn og snakker om barna sine hver gang vi sees, burde de kunne orke å høre at jeg snakker i 10 minutter om hundeutstyret jeg kjøpte i helgen... ;-)

Nå planlegger jeg hundekjøp. Jeg må først spare opp minst 40 000 kr både til å kjøpe selve hunden og til utstyr og dyrlege-buffer. Har fått noen negative kommentarer fra ""venner"" av typen "40 000 kr på en hund...er ikke hunder gratis på FINN.no da?". Jeg fikk også en *morsom* kommentar fra en kollega på jobben "vil du ikke heller spare opp 40 000 kr og skaffe deg et barn?". Samme kollega syns at det var unødvendig av meg å gå til dyrlegen for å prøve å lege kaninen min da den ble syk, han syns at man like gjerne kunne vri nakken om på den...

Slike kommentarer forsterker troen min på at det er bedre å skaffe seg en ny hund enn å bringe nye barn inn til denne dømmende verden...

Anonym poster: 3553ab437208b15ccff0f61633702778

[AnonymBruker]

Folk som tror at alle katter er kjempekosene! Min pus elsker kos fra meg og samboeren, men ikke andre. OG da kommer kommentarene;" Trodde alle katter likte å kose. Skjønner ikke hvorfor du har katt hvis den ikke er kosen, kunne aaaaldri hatt en sånn katt". Åja, ja, for du er jo her hele tiden og ser på kosen vår. Dust.

Jeg hadde en pus som ikke likte å kose med noen, eller han lot meg kose med ham så lenge jeg ikke løftet ham opp. Han uttrykte ubehag med engang han ble tatt opp, men det gjorde da ikke meg noe. Han var likevel en snill og søt pus som var et perfekt kjæledyr. Jeg liker katter på grunn av deres personlighet. Måtte bare akseptere personligheten hans og at han ikke likte å bli løftet opp

Anonym poster: 2b4c7771f8c8c5f4b4aa4680cf79625a

[Samaysa]

Dette går kanskje ikke inn under denne kategorien, men noe av der verste jeg ser, er foreldre som lærer ungene at det er greit å skremme og jage dyr bort fra eiendommen. Ganske sjokkerende å se naboungene oppføre seg slik mot nabokatten bare fordi den går over plenen på deres eiendom.

Edit: tenker da på barn som roper, skriker og løper etter katten slik at den blir vettskremt. Synes det er utrolig unødvendig.

Endret 20. mai 2013 av Samaysa

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg er veldig valpesjuk og gjør noe som jeg tror hunderiere irriterer seg over.

Hvis jeg er ute med en kompis/venninne og det går en søt hund forbi ender det ofte opp med at jeg peker og sier "øy, se på den fiiiiine hunden!". Jeg stopper skjelden for å hilse på hundene. Det virker som de fleste hundeeiere synes det bare er koselig, mens andre blir ubekvemme.

Jeg har forresten verpesjuke venninner som gjør samme greia med andres babyer. DET er creepy!

[AnonymBruker]

Dette går kanskje ikke inn under denne kategorien, men noe av der verste jeg ser, er foreldre som lærer ungene at det er greit å skremme og jage dyr bort fra eiendommen. Ganske sjokkerende å se naboungene oppføre seg slik mot nabokatten bare fordi den går over plenen på deres eiendom.

Edit: tenker da på barn som roper, skriker og løper etter katten slik at den blir vettskremt. Synes det er utrolig unødvendig.

OT

Jeg skremmer nabokattene når de kommer på tomta mi. Ikke at jeg roper og skriker, men har jagd de så mye at nå er det nok at jeg tar fram vannflaska, reiser meg eller klapper i hendene. Hadde nå kattene bare gått over tomta så var det jo greit, men her gjør de fra seg titt og ofte. Ergo så har jo mine unger lært at kattene jager vi vekk.

Anonym poster: d3c139621aa7a5a19d59c513b07bedd0

[AnonymBruker]

Åndssvake unger som dytter trynet frem i fleisen på hunden min og skriker "bøøøøh" akkurat i det vi passerer (og hunden går fint på plass). Unger som stirrer hunden ini senk (oppfattes som truende av hunden). Unger som står i porten ved hagen og stikker pinner inn til hunden, som er redd dem (har bedt dem holde segunna).

Bor en del unger i området her som enten er opplært tilå frykteog avsky hunder eller plage dem, virker det som. Enda mer irriterte faren meg, som bare lot drittungen skrike "bøøøøh" uten å korrigere han i ettertid. Må trene masse på passering av barn etter den hendelsen.

Anonym poster: 3a3d0d30be37bf30e12bf3949d9d6955

[ZebraTiger]

Foreldre som ikke lærer barna at man skal være rolig rundt hunden og spørre om de kan klappe den.

Foreldre som lærer barna at hunder er skittne og farlige dyr (som oftest ikke norske familier, for å si det sånn, velkommen til norge, her har vi hund som kjæledyr).

Folk som tar bilde av hunden (og deg) uten å spørre.

En liten followup på dette som jeg nettopp opplevde på tur. Kom gående bortover gaten og mot meg kommer to barn på 5/6 år. Med en gang de ser hunden min setter de i ett skrik. Høyt og skjærende og leeenge. Litt bortenfor satt mor og 5 andre damer på en benk. De sa ingenting til barna sine, så da sa jeg at de ikke burde skrike slik for hunden kunne bli skremt. Damene satt hodene sammen med en gang og hvisket og tisket. Og det bryr jeg meg ikke om, hvis de ikke oppdrar barna sine, så gjør jeg det. Makan.

[Gjest Belle Gunnes]

Dette går kanskje ikke inn under denne kategorien, men noe av der verste jeg ser, er foreldre som lærer ungene at det er greit å skremme og jage dyr bort fra eiendommen. Ganske sjokkerende å se naboungene oppføre seg slik mot nabokatten bare fordi den går over plenen på deres eiendom.

Edit: tenker da på barn som roper, skriker og løper etter katten slik at den blir vettskremt. Synes det er utrolig unødvendig.

Slike møkkaunger har jeg i nabolaget også. Skitunger med en drittgubbe av en far. Jeg fillerista den ene ungen og kjefta på faren etterpå her ifjor sommer.

[Samaysa]

OT

Jeg skremmer nabokattene når de kommer på tomta mi. Ikke at jeg roper og skriker, men har jagd de så mye at nå er det nok at jeg tar fram vannflaska, reiser meg eller klapper i hendene. Hadde nå kattene bare gått over tomta så var det jo greit, men her gjør de fra seg titt og ofte. Ergo så har jo mine unger lært at kattene jager vi vekk.

Anonym poster: d3c139621aa7a5a19d59c513b07bedd0

Min erfaring er at kattene gjør fra seg på områder som de ikke anser som sitt eget. Dersom man er snill mot nabokatten og behandler den med respekt, er det mindre sannsynlig at den driter på plenen. Jeg har aldri hatt problemer med nabokatten. Det har derimot de naboene som behandler den dårlig

Endret 20. mai 2013 av Samaysa

[kattepus89]

Folk som generelt sett ikke respekterer dyr og at de oppfatter atferd på en helt annen måte enn vi mennesker.

Jeg kan tilgi at folk er uvitne, men da får de høre etter når jeg sier hvorfor de ikke kan gjøre sånn og sånn mot dyr. Hvis de da føyser meg vekk blir jeg forbanna..

[AnonymBruker]

Spørsmål som "har dere fortsatt katter? Skal ikke dere få dere barn snart istedenfor?" Det er så mye galt i det spørsmålet at jeg ikke vet hva jeg skal svare...

Anonym poster: b29485abd071ea8784daeda989d21b9d

[Tabris]

De som bøyer seg over hunden, stirrer den i øynene og kanskje til og med tvinger hodet til hunden nær for å gi den et nuss på snuten. Jeg kjenner det vrenger i seg meg - og dessverre har jeg sett folk som selv har hund også gjøre dette.