Redd for at det skal gå galt igjen

[Converse]

Hei!

Har et par spørsmål jeg sitter igjen med og trenger litt hjelp. I oktober 2012 hadde jeg en MA i uke 17. Etter dette ble jeg og mann redde for å prøve igjen, men bestemte oss for to mnd siden at nå var tiden inne. Vi traff blink og fikk positiv test. To uker etter positiv test fikk jeg ekstreme smerter i underlivet/magen, og kjempeblødninger. Dro da til legen og fikk beskjed om at jeg hadde hatt en SA i uke 6. Det jeg nå lurer på er om det er en større sannsynlighet for at det denne gangen vil gå bedre dersom vi prøver igjen? Og er det ingen hjelp man kan få av legen etter å ha mistet to ganger? Har tidligere vært godt fornøyd med min fastlege, men han virker ha ekstremt lite peiling innenfor akkurat dette feltet, for når jeg spør han om råd og veiledning har han nesten ikke noe å komme med. Er det noen her inne som har mistet to ganger og opplevd at det går bra tredje gang? Evt. dårlig tredje gang også? Finnes det ingen spesialist eller noen medisiner eller alternativ behandling som kan gjøre at det går bra denne gangen? Kjenner at det blir forferdelig tungt om vi skulle miste igjen. Både for meg og mann..

Setter pris på alle råd/erfaringer!

[AnonymBruker]

Nå er det sånn at har man mistet 3 ganger så blir man utredet.

Jeg har selv mistet to ganger på rad, samt mange andre, men så går det bra etter det. Det er jo mye som skal gå riktig vei så tidlig og normalt sett er det kun fordi det var noe galt med fosteret. Det er altså derfor utredning er etter 3 ganger, ikke 2.

For meg har tredje forsøk gått fint så langt. Bank i bordet, og selv om jeg har opplevd det du har opplevd så vet jeg at det sannsynligvis kun er naturen som rydder opp og at vi hadde uflaks. Ikke uflaks med nummer 1, for det at man mister skjer utrolig ofte, men folk prater ikke om det. At det skjedde like etterpå igjen kaller jeg uflaks.

Anonym poster: 470303bf05c014c5300d620a25e5cd16

[Converse]

Nå er det sånn at har man mistet 3 ganger så blir man utredet.

Jeg har selv mistet to ganger på rad, samt mange andre, men så går det bra etter det. Det er jo mye som skal gå riktig vei så tidlig og normalt sett er det kun fordi det var noe galt med fosteret. Det er altså derfor utredning er etter 3 ganger, ikke 2.

For meg har tredje forsøk gått fint så langt. Bank i bordet, og selv om jeg har opplevd det du har opplevd så vet jeg at det sannsynligvis kun er naturen som rydder opp og at vi hadde uflaks. Ikke uflaks med nummer 1, for det at man mister skjer utrolig ofte, men folk prater ikke om det. At det skjedde like etterpå igjen kaller jeg uflaks.

Anonym poster: 470303bf05c014c5300d620a25e5cd16

Så etter tredje gang vil legen følge opp og gjøre en utredning? Så jeg må prøve igjen, og så om jeg mister igjen vil de endelig bry seg og gjøre noe med det? Synes dette er litt hjerteløst av helsesystemet.. For det å miste ett barn er vondt nok, men det å miste to, og så risikere å miste tre for å få hjelp, det vet jeg ikke om hverken jeg er mannen takler. Vi har såvidt kommet oss etter første vi mistet.. Og når du mister i uke 17 er det ingen piller man kan ta for å få ut restene, du må faktisk føde ditt døde barn, og det var for min del som å dø innvendig. Ikke noe jeg takler igjen

[AnonymBruker]

Så etter tredje gang vil legen følge opp og gjøre en utredning? Så jeg må prøve igjen, og så om jeg mister igjen vil de endelig bry seg og gjøre noe med det? Synes dette er litt hjerteløst av helsesystemet.. For det å miste ett barn er vondt nok, men det å miste to, og så risikere å miste tre for å få hjelp, det vet jeg ikke om hverken jeg er mannen takler. Vi har såvidt kommet oss etter første vi mistet.. Og når du mister i uke 17 er det ingen piller man kan ta for å få ut restene, du må faktisk føde ditt døde barn, og det var for min del som å dø innvendig. Ikke noe jeg takler igjen

Det er faktisk ikke så statistisk usannsynlig å miste to ganger på rad, betyr absolutt ikke at noe er galt.

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

[Converse]

Det er faktisk ikke så statistisk usannsynlig å miste to ganger på rad, betyr absolutt ikke at noe er galt.

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

Er bare bekymret for at det skal være noe galt med meg. Vet ikke om jeg tør prøve igjen

[AnonymBruker]

Er bare bekymret for at det skal være noe galt med meg. Vet ikke om jeg tør prøve igjen

Men det må du jo nesten om du vil ha barn.

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

[Converse]

Men det må du jo nesten om du vil ha barn.

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

Vil jo det. Mer enn alt annet.. Bare kjedelig at ting skal være så vanskelig

Men det har gått bra for deg tredje gangen?

[AnonymBruker]

Vil jo det. Mer enn alt annet.. Bare kjedelig at ting skal være så vanskelig

Men det har gått bra for deg tredje gangen?

Har aldri opplevd SA selv, men når du ser på statistikken er det som nevnt ikke nødvendigvis noe galt selv om du har to på rad.

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

[Converse]

Har aldri opplevd SA selv, men når du ser på statistikken er det som nevnt ikke nødvendigvis noe galt selv om du har to på rad.

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

Men er det utredning etter tre SA eller utredning selv om du har hatt en MA, en SA og så evt. en MA eller SA til? Eller må det være tre SA'er?

[AnonymBruker]

Men er det utredning etter tre SA eller utredning selv om du har hatt en MA, en SA og så evt. en MA eller SA til? Eller må det være tre SA'er?

Alt er spontanabort, så ja.

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

[Converse]

Alt er spontanabort, så ja.

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

Uff.. Da er det vel bare å kaste seg ut i det igjen og krysse fingrene og håpe på det beste. Kanskje alle gode ting faktisk er tre? Håper i hvertfall det.. :/

[AnonymBruker]

Ja, synes du skal hoppe i det jeg. Om du trenger hjelp til å bli gravid er det vel bedre å avklare det kjapt?

Anonym poster: 7089876f5f296befc45f245a00c3be74

[Wesla]

Først en stor klem mistet selv i uke 18 første gang jeg var gravid og vet hvor stor påkjenning både fødsel og følelsene etterpå er.

Det du kan gjøre er jo å gå privat, der kan du få sjekket en del ting som de også vil sjekke under en utredning, du kan f.eks ta blodprøver for å se om du har noe hormonmangler som gjør det vanskeligere å holde på fosteret.

Selv hadde jeg 6 tidlige SAer etter den første MAen og jeg ble da utredet etter 2 SA, jeg viste riktignok at jeg var bærer av en kromosomfeil som kunne føre til aborter. Dere vil også under en utredning bli utredet for genfeil. Vi har nå gått veien om IVF og noe som heter PGD og det satt på første forsøk.

Først ville jeg kanskje tatt en tur til en sosionom om jeg var deg, det virker som om du trenger å jobbe litt mer med tapet deres, og så ville jeg vurdert å tatt en runde i det private for å få testet litt blodprøver.

Masse lykke til, det kommer til å gå til slutt...!!

[AnonymBruker]

Så etter tredje gang vil legen følge opp og gjøre en utredning? Så jeg må prøve igjen, og så om jeg mister igjen vil de endelig bry seg og gjøre noe med det? Synes dette er litt hjerteløst av helsesystemet.. For det å miste ett barn er vondt nok, men det å miste to, og så risikere å miste tre for å få hjelp, det vet jeg ikke om hverken jeg er mannen takler. Vi har såvidt kommet oss etter første vi mistet.. Og når du mister i uke 17 er det ingen piller man kan ta for å få ut restene, du må faktisk føde ditt døde barn, og det var for min del som å dø innvendig. Ikke noe jeg takler igjen

Det er annerledes å miste i uke 17 enn i uke 6... Hadde du vært på UL, sett hjertelyd osv eller var det en MA du hadde i uke 17 men som du ikke visste om, der fosteret hadde dødd tidligere? Isåfall, har man fosterdød såpass sent som rundt 20 så er det jo mer utredning, da kan det være blodpropp, blodtrykk etc. Men hvis det "bare" var MA? eller var fosteret i livet frem til uke 17? Da hadde jeg uansett gått privat og krevd å bli utredet, kan hende det er noe annet hos deg som gjorde at det skjedde.

Anonym poster: 470303bf05c014c5300d620a25e5cd16

[Wesla]

Ja, som anonym skriver over så bør det vel foreligge en obduksjonsrapport? Den får du tilgang til om du skriver til sykehuset, vi var også inne til samtale etter senaborten for å få forklart hva de trodde var årsaken (i vår tilfelle ble det aldri funnet noe konkret grunn)

[Converse]

Det er annerledes å miste i uke 17 enn i uke 6... Hadde du vært på UL, sett hjertelyd osv eller var det en MA du hadde i uke 17 men som du ikke visste om, der fosteret hadde dødd tidligere? Isåfall, har man fosterdød såpass sent som rundt 20 så er det jo mer utredning, da kan det være blodpropp, blodtrykk etc. Men hvis det "bare" var MA? eller var fosteret i livet frem til uke 17? Da hadde jeg uansett gått privat og krevd å bli utredet, kan hende det er noe annet hos deg som gjorde at det skjedde.

Anonym poster: 470303bf05c014c5300d620a25e5cd16

Tok en tidlig UL i uke 12 privat for å sjekke at alt så bra ut og så en klar og tydelig liten skapning med normal hjerterytme som virket både frisk og sunn.Var jo så nysgjerrig på det lille mirakelet som vokste inne meg og kunne omtrent ikke vente med å få se det igjen. Men da jeg kom inn i uke 18 for å ta UL og se kjønnet på barnet forteller legen meg at det ikke er noen hjertelyd og at det ser ut som om barnet hadde sluttet å vokse rundt uke 17... Var inne til samtale på både sykehus og fastlegen min etter dette, men de fant ingen spesiell årsak til at dette hadde gått galt. "Mest sannsynlig skulle det ha skjedd en SA tidligere i svangerskapet som desverre ikke hadde forekommet, som resulterte i en MA i uke 17" eller noe, sa de på sykehuset. Har ikke fått tilbud om hverken oppfølging eller utredning etter det. Det var mer slik at de omtrent dyttet meg ut av Ullevåll og lot meg sitte igjen med et knust hjerte uten noen som helst svar.

[Converse]

Først en stor klem mistet selv i uke 18 første gang jeg var gravid og vet hvor stor påkjenning både fødsel og følelsene etterpå er.

Det du kan gjøre er jo å gå privat, der kan du få sjekket en del ting som de også vil sjekke under en utredning, du kan f.eks ta blodprøver for å se om du har noe hormonmangler som gjør det vanskeligere å holde på fosteret.

Selv hadde jeg 6 tidlige SAer etter den første MAen og jeg ble da utredet etter 2 SA, jeg viste riktignok at jeg var bærer av en kromosomfeil som kunne føre til aborter. Dere vil også under en utredning bli utredet for genfeil. Vi har nå gått veien om IVF og noe som heter PGD og det satt på første forsøk.

Først ville jeg kanskje tatt en tur til en sosionom om jeg var deg, det virker som om du trenger å jobbe litt mer med tapet deres, og så ville jeg vurdert å tatt en runde i det private for å få testet litt blodprøver.

Masse lykke til, det kommer til å gå til slutt...!!

Hei! Tusen takk for svar. Er litt godt å vite at jeg ikke er helt alene om å sitte igjen etter noe slikt. Får absolutt ingen oppfølgning fra hverken sykehus eller fastlege, så jeg begynner selv å lure på om jeg faktisk må få kontakt med en innenfor det private for å i det hele tatt få litt hjelp. Men vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg eller hvem jeg skal snakke med for å få ordnet med det. Gikk du selv inn i det private for å få hjelp eller fikk du hjelp av sykehus/fastlegen?

Er utrolig glad på dine vegne for at det har ordnet seg for dere og at du har blitt gravid! Finnes ikke noe større i verden enn den gleden av å vente et lite barn

[AnonymBruker]

Hei! Tusen takk for svar. Er litt godt å vite at jeg ikke er helt alene om å sitte igjen etter noe slikt. Får absolutt ingen oppfølgning fra hverken sykehus eller fastlege, så jeg begynner selv å lure på om jeg faktisk må få kontakt med en innenfor det private for å i det hele tatt få litt hjelp. Men vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg eller hvem jeg skal snakke med for å få ordnet med det. Gikk du selv inn i det private for å få hjelp eller fikk du hjelp av sykehus/fastlegen?

Er utrolig glad på dine vegne for at det har ordnet seg for dere og at du har blitt gravid! Finnes ikke noe større i verden enn den gleden av å vente et lite barn

Når man har vært gjennom slike ting så er det klart at man er veldig redd for å prøve igjen. Som min mann og jeg ble enige om....skulle det gå galt nå en tredje gang så vet vi ikke om vi orker mer.

MEN, hadde jeg vært deg så hadde jeg krev bedre oppfølging når dere prøver igjen. Du viser til historien din, at fosteret sannsynligvis levde frem til uke 17 etc. Det kan være du har en muskelknute et sted i livmoren som gjør at det ikke fikk nok næring, det kan være at blodtrykket ditt (undertrykket da) var farlig høyt og at hjertet dermed ikke kunne hvilke nok mellom slagene for å slå så hardt at blodet rekker frem til alt det skal. Det var risiko hos meg, da jeg hadde høyt trykk allerede i uke 12. Da kan man få medisiner.

Kanskje du bør først ta en sjekk privat, før dere prøver..og så når du er gravid igjen kreve at du får bedre oppfølging.

Anonym poster: 470303bf05c014c5300d620a25e5cd16

[Strikkemamma]

Det viktigste er å ikke gi opp

Vi som har mistet både 1 og 2 ganger og kanskje 3 ganger har jo bevist at vi kan bli gravide. Det er derfor ikke umulig å få oppleve å bli foreldre, veien dit er bare mer trøblete enn andres.

Holdt motet oppe jenter!

[pusilus]

Hei.

Jeg har vært gjennom omtrent det samme som deg, MA oppdaget i uke 19 (foster13/14) og sa uke 7/8, og heller ikke vi som bruker IVF får utredning før vi har mistet tre ganger. Som du ser av signaturen min så gikk det veldig bra den tredje gangen jeg fikk positiv test etter IVF og jenta vår har alt blitt 10 mnd.

Jeg vet det er fryktelig vondt når en står midt oppe i det, men ikke gi opp. Det blir nok vanskelig når den positive testen kommer neste gang, du kommer til å bekymre deg mye- da er det viktig å ha noen å snakke med. Jeg hadde mye god hjelp i jordmoren min med litt hyppigere kontroller enn det som er vanlig. Hvis du blir engstelig ber du fastlegen om henvisning til ul/gyn pol for oppfølging, det burde ikke være noe problem mtp MAen du har hatt.

Lykke til videre