Jeg er en av de snille jentene som går etter slemme gutter

[AnonymBruker]

Og jeg hater meg selv for det. Alle kjærestene jeg har hatt har en eller flere av disse fellestrekkene: Kontrollerende, psykisk eller fysisk vold, utroskap, rus, depresjoner.

Jeg tror årsaken ligger i at jeg hadde en far som var voldelig og hadde store aggresjonsproblemer Han lekte med menneskene rundt seg og prøvde alltid å stille dem opp mot hverandre og skape konflikter, mange beskrev ham som en psykopat. Jeg flyttet derfor tidlig hjemmefra. Jeg tror dette er grunnen til problemene mine, at jeg aldri har hatt en mannlig rollemodell som har vært et eksempel for hvilken mann jeg selv burde velge.

Jeg har ingen varsellamper som blinker når de skal, det føles som jeg bare er emosjonelt nummen når det kommer til det å kunne føle på sjelen at noe ikke er godt for meg. Jeg merker det ikke før det har gått altfor lang tid. Jeg mener selv at jeg burde kjent det på magefølelsen at det er på tide å gå lenge før jeg faktisk gjør det.

Dersom noen er stygg mot meg kjenner jeg et sug i magen og jeg holder automatisk kjeft. Jeg er såret men jeg sier ingenting der og da med mindre jeg er i en veldig presset situasjon. Ellers bagatelliserer jeg all den dårlige behandlingen jeg får og tar ansvaret for det.

Jeg har prøvd å date et par av disse mennene som klager over at snille jenter alltid velger slemme gutter, men det har vist seg at de også er slem.

Jeg prøver så hardt jeg kan og gå i meg selv for å finne en løsning på problemet, men jeg klarer ikke å finne ut hvordan jeg kan sile vekk slike dårlige partnere før dating / kjærestefasen. Jeg tror jeg mangler denne silen rett og slett og aner ikke hvordan jeg skal bygge den opp eller hente den frem. Uansett mener jeg at hvis jeg hadde vært flink, så hadde jeg ikke havnet i slike situasjoner hvor jeg blir såret og brukt.

Jeg holder meg singel nå frem til jeg klarer å sette personlige grenser, men det føles så umulig å finne disse grensene. Jeg deprimert, ligger i sengen hele dagen, har ingen energi, orker ikke møte noen. Det er sol ute, og jeg burde gått rundt og smilt, men nå kommer jeg til å kaste bort denne sommeren på å gjemme meg under dynen, fordi jeg ikke klarer å hente krefter til å endre den destruktive levemåten min.

Jeg er svært ensom alene spesielt når jeg tenker på at grunnen til ensomheten min skyldes at jeg rett og slett føler at jeg må holde meg unna mannfolk for å unngå å havne i samme situasjon igjen. Jeg ønsker meg en mann og kanskje etter hvert barn, men nå er jeg et brent barn som skyr ilden. Alle rundt meg er lykkelig i parforhold, men jeg feiler bare gang på gang. Nå er det nesten for flaut å prøve igjen, for alle vet hva slags menn jeg ender opp med.

Jeg har prøvd å snakke med psykolog om dette i lengre tid, men det har ikke hjulpet meg et spor. Selv er jeg tålmodig og selvoppofrende og dette er en ekstra dårlig kombinasjon med de andre problemene jeg har med å skygge banen for de slemme gutta. Men det er ikke bare bare å endre seg. Hvordan skal jeg vite hvor grensene mine burde gå? Jeg er redd for å utvikle meg til en sur prippen megge også, dersom min "positive utvikling" med grensesetting for meg selv skulle gå for langt. Jeg trenger å få av meg skylappene og få installert noen varsellamper, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få dette til. Hvorfor kan jeg ikke bare være normal?

Anonym poster: 0fe9c759f3cf3c38929967712cc3724b

[AnonymBruker]

Hovedproblemet ditt er kanskje at du ikke kommer deg ut når du innser at gutten ikke er snill, fordi du er oppvokst med at det er sånn det skal være.

Jeg tror det er det du må jobbe med. Med en gang du skjønner at gutten er kontrollerende (noe du godt kan skjønne etter noen få dater) kutter du han ut. Så prøver du på ny. Prøving å feiling må til før man finner en bra gutt!

Anonym poster: ee2beabec1e8dc2673832718a6c57ff7

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem som deg.. Opplevde en del dritt i barndommen av moren min, uten at jeg skal gå så veldig inn på dette.

Jeg har heller ikke hatt disse varsellampene, men jeg har jobbet mye med meg selv for å komme meg ut av dette mønsteret. Jeg har kommet veldig langt her, men har fortsatt et stykke igjen.

Først og fremst må du se hva det er som gjør at du tiltrekker deg disse guttene. Ønsker du å hjelpe andre som har det vondt? Det må du slutte med. Bruk heller den energien på deg selv. De guttene som klager på at snille jenter velger slemme gutter har rett. Det er fordi snille jenter ønsker å hjelpe slemme gutter. En som klager på dette viser jo at han har et problem. Hvorfor skal du løse problemet hans? Om noen skal hjelpe han, så må det være han selv.

Det andre jeg har lært er at hvis man har et veldig fokus på seg selv og hva man har gått igjennom i barndommen, så har man og en tendens til å finne likesinnede på dette området. En forutsetning for god kjemi er at man knytter et følelsesmessig bånd. Dette båndet er gjerne basert på forståelse. Forstår man hverandre, så blir det så mye enklere. Gjør det du trenger å gjøre for å ha fokus på fremtid og nåtid i stedet for fortid, så blir du kvitt dette problemet.

Og så er det det tredje punktet som jeg jobber med akkurat nå. I og med at jeg har vært igjennom en fæl oppvekst selv, så er jeg vant med å ha det vondt. Jeg elsker ikke meg selv og kan gjerne utsette meg selv for smerte uten å si fra.. Som du nevner der kjenner du et sug i magen når noen sier noe stygt til deg, men du gjør ikke noe med det. Alle fortjener å bli elsket. Heng opp lapper rundt i huset med positive ord til deg selv, som f.eks. "jeg er god nok og verdt å være glad i". Si positive ting til deg selv hver gang du ser deg selv i speilet. Lær deg å verdsette deg selv.

For min del har hullet innvendig vært stort! Bruker jeg andre til å fylle dette, så blir det destruktivt. Jeg må lære meg å elske meg selv. Det er noe som tar lang tid.. men det hjelper hele tiden å hele tiden gjøre noe for å bryte det negative tankemønsteret man er i.

Håper du fikk noen gode råd her som du kan ta i bruk videre :-).

Og det å være alene er bare bra, men det å være ensom er ikke bra. Pass på at du har noen å prate med om disse tingene. Når jeg ikke har det, så føler jeg at jeg nesten dør av ensomhet ;-).

Anonym poster: d7c69bdff2ba73cf7a45d65631f85813