Problemhund eller?

[AnonymBruker]

Jeg har to hunder. Rasen er hemmelig!

Den første hunden min som har blitt et par år nå, har jeg aldri angret på at jeg kjøpte! Hun var verdt alle kronene jeg betalte henne for og hun har vært med på å gjøre hverdagen min til det bedre. Det brae med henne er at hun generelt har vært ganske lett å ha med å gjøre, hun har alltid vært tillitsfull til alle og enhver, veldig snill og leken. Hun har også kommet til en alder der hvor hun vet hvor grensene går og viser stor respekt til meg. Ulempene med henne er at hun bjeffer når hun er ivrig eller når det banker på døra. Og noen ganger bjeffer hun på fremmede som vil hilse på henne, hun blir rett og slett overivrig. Og så har hun veldig lett for å bli kjempestressa i visse situasjoner... som for eksempel når vi skal bade. Hun rister, skjelver og alt som er. Å bade er det beste hun vet! Og det er litt irriterende noen ganger. Men ellers kan jeg såvidt huske at hun var en drøm å ha som valp! Hun var selvfølgelig en liten ramp i unghundtiden og alt måtte læres opp, men hun dro aldri i båndet (veldig sjeldent) og var alltid glad og snill mot fremmede mennesker og hunder. Og sånn er hun ennå, bare at hun har blitt voksen og enda snillere.

Så har vi den andre hunden min da... jeg har rukket å bli glad i henne og kan derfor ikke gi henne fra meg. Men samtidig er det så mye med henne som gjør det litt vanskelig og slitsomt å ha hund. Hun er nå bikket 6 måneder og noen uker. Helt fra starten av, da jeg hentet henne hjem, så jeg at hun var litt skeptisk til fremmede dyr og mennesker. Men hun bjeffet ikke og virket ikke superredd, bare litt skeptisk, så jeg tenkte dette ville gå over. Men det ble egentlig bare verre og verre.

I fire måneders alder ble hun angrepet av en annen hund fordi hun bjeffet og provoserte den andre hunden. Dette hjalp jo selvfølgelig ikke på henne, så hun ble bare verre. Jeg bestemte meg da for å ta henne med på valpekurs, slik at hun kunne få ordentlig med sosialisering og samt. få trent litt. Det har hun bare godt av!

Valpekurset er nå overstått og det har hjulpet henne masse, hun har fått gode hundevenner, spesielt en annen valp som var på kurset fant hun veldig godt tonen med. Samt ble hun mer nysgjerrig og tok intiativ i å hilse på de andre eierne som var der. Har fått skryt av hundetreneren at hun har kommet langt siden første dag i kurset. Jeg skal fortsette å ta henne med på grunnkurs, og håpe at hun blir enda bedre der også.

Men når vi går turer hjemme, så bjeffer hun på alt og alle omtrent. NOEN ganger bjeffer hun ikke på mennesker som går forbi, men som regel gjør hun det. OG SPESIELT på syklister, folk som jogger eller bruker en form for transportmiddel. Feks sparkesykkel, rulleskøyter o.l. Men hun er aller verst på andre hunder. Hun er ekstremt usikker og bjeffer på en hund når den nærmer seg. Min andre hund hilser helt fint på fremmede hunder, men jeg har merket at når jeg går med begge hundene sammen og den minste bjeffer og blir helt gal, så KAN det hende den største også bjeffer, men hun stopper fort da jeg sier ifra. Hun vet at det ikke er nødvendig. Men hun gjør det ikke så ofte, altså bjeffer.

En annen ting er at hun klør seg/gnir seg inntil ting hver gang hun er hjemme fra tur eller har vært på kurs. (Skjønner ikke helt hvorfor?) jeg har spurt hundetrener om hvorfor hun gjør sånn, og da at hun sagt at det ser ut som det er hennes måte å avreagere på. Men det er jo eksremt syns jeg, og slitsomt. Hvis det for eksempel blåser ute, så gnir hun seg også inntil alt hun ser. Hun kan minne om en katt når hun gnir seg mellom beina mine når vi er på kurs. Eller går tur for den saks skyld.

Så altså er ulempene med valpen: Bjeffing, usikkerhet, kløing/gnir seg inntil ting. Her om dagen, når vi var ute på tur var det veldig varmt, men jeg tok med meg vann og vannskål slik at hundene hadde tilgang til vann underveis mens de løp fritt rundt på en stor fotballbane. Men likevel ble valpen så dehydert at hun ble helt fjern, ble lam på bakbeina og kunne ikke gå. Så jeg måtte brått avslutte turen (selvfølgelig!) og bære valpen mens den andre bikkja går ved siden av og dra rett hjem. Der la jeg henne i senga si, plasserte en vannskål ved siden av og tok et håndkle, skylte det i iskaldt vann og la det over henne for å nedkjøle henne. Hun hadde fått overopphetsjokk eller hva det heter, som gjorde at hun peste og peste lenge etter at vi kom hjem og i tillegg ble lam på bakbeina. Dette ga seg etter ca. en halv time og da var hun frisk og oppe på beina igjen. Dette har aldri skjedd min første hund!

Må også nevne at valpen hadde ørebetennelse i 3-4 måneders alder.

Så altså syns jeg det har vært mer krevende og vanskelig å ha hund nr. 2 enn hund nr. 1. Hund nr. 1 har aldri vært syk eller har langvarige problemer og hun har alltid vært så lett å ha med å gjøre. Mens hund nr. 2 virker det alltid å være et eller annet med. Men jeg har blitt så glad i henne at jeg vil gjøre alt for at hun skal kunne bli trygg på seg selv. Jeg håper jo at grunnkurs og hverdagslydighet vil hjelpe henne masse, akkurat som valpekurs gjorde. Og på grunnkurs vil det jo være flere hunder, større hunder osv.

For dere som vil komme til å si at jeg burde sjekke ryggen/skjelettet til valpen hos veterinær, så hr jeg gjort det. Tatt røngten og alt så bra ut. Fikk også skryt av hundetrener om at hun klarer å flytte på rumpa si selv om hun sitter rolig. At hun er sterk nok til å kunne flytte rumpa alene uten å ta med kroppen eller hva det var for noe... så jeg er sikker på at det ikke er noe galt med bakbeina/ryggen hennes, og at dette var pga. dehydering, altså siden hun plutselig ikke kunne på bakbeina.

Kan vel nevne de fine tingene med valpen, ettersom jeg har blitt så glad i henne: Hun er ekstremt glad i å kose med ansiktet mitt eller til samboeren min. Hun kan ligge helt oppi haka di og stirre deg inn i øyenen eller bare sove. Hun er også svært knyttet til meg og fotfølger meg overalt. Det gjør jo min eldste hund også, men hun er også mer utadvent og liker alle andre også. Så hun har ikke noe problem med å bli passet på av en annen en stund eller noe, mens valpen absolutt ikke liker at andre skal holde båndet hennes eller noe. Jeg har ikke prøvd å la foreldrene mine passe henne en natt eller noe ennå, men det vil skje snart da jeg skal til syden på ferie i en uke. Jeg tror og håper det går bra.

Hun er også egentlig veldig snill, og det ser folk når de først får lov til å klappe henne og kjenne henne. Da er hun verdens herligste! Venner og familie av meg som valpen min husker og kjenner, blir hun kjempeglad for å se og vil kose, kose, kose! Hun er også veldig morsom og smart. Hun har alltid vært litt flinkere enn de andre valpene på valpekurset og fått mye skryt. Så jeg syns det er så synd at hun er så usikker på fremmede dyr og mennesker, hun som er så herlig ellers! Holdt på å glemme å nevne at hun er en del roligere enn min eldste. Selv om hun er valp og min eldste har blitt voksen. Og det er jo litt deilig

Tror jeg bare trengte å få ut litt... jeg merker at jeg tenker mye på dette om dagen og vil bare så gjerne at valpen min en dag skal kunne gå tur med meg og den andre hunden min og holde seg i ro, gå pent forbi forbipassende og evt. kunne hilse pent på andre hunder uten bjeffing og knurring involvert.

Kom gjerne med tips og råd! Eller ris og ros da

Anonym poster: 114e46aee915311ed61c0a4a4fa81752

[Elanore]

Mener ikke å kritisere deg her nå, men det er noe jeg ikke forstår i hovedinnlegget...

Så altså er ulempene med valpen: Bjeffing, usikkerhet, kløing/gnir seg inntil ting. Her om dagen, når vi var ute på tur var det veldig varmt, men jeg tok med meg vann og vannskål slik at hundene hadde tilgang til vann underveis mens de løp fritt rundt på en stor fotballbane. Men likevel ble valpen så dehydert at hun ble helt fjern, ble lam på bakbeina og kunne ikke gå. Så jeg måtte brått avslutte turen (selvfølgelig!) og bære valpen mens den andre bikkja går ved siden av og dra rett hjem. Der la jeg henne i senga si, plasserte en vannskål ved siden av og tok et håndkle, skylte det i iskaldt vann og la det over henne for å nedkjøle henne. Hun hadde fått overopphetsjokk eller hva det heter, som gjorde at hun peste og peste lenge etter at vi kom hjem og i tillegg ble lam på bakbeina. Dette ga seg etter ca. en halv time og da var hun frisk og oppe på beina igjen. Dette har aldri skjedd min første hund!

Siden du tar dette under ulemper med valp nr. 2 - er det liksom hunden sitt problem at hun ble overopphetet?

I forhold til det med sykler.... Hva skjer om DU har en sykkel du kan introdusere henne for? Jeg bruker alltid hundens tillit til meg til hans egen fordel, og det har vært effektivt her.

Ellers er det vanskelig å gi konkrete råd uten å se hunden "i aksjon", men min generelle erfaring med usikre hunder er at ros, trygghet og eksponering er rett vei å gå. Roser de få gangene adferden er akseptabel og rolig, og så prøver jeg å skifte fokus om han blir for fiksert på noe han er utrygg rundt (vann, biler, gravemaskiner)... Vi øvde mye kontaktøvelser da han var valp, og disse trener jeg på når vi er ute slik at jeg alltid kan få han til å fokusere på meg i stedet for noe skummelt. Liker å gi han positive opplevelser rundt ting han kvier seg for, så pleier gjerne å ta leken med ut på tur dersom jeg vet jeg skal gjennom anleggsområder eller trafikkerte bilveier.

Skal jeg jobbe med noe spesielt hunden sliter med, bruker jeg gjerne andre hunder som hjelp. Jeg prøver alltid å ha noen trygge og gode tisper som er litt opp i åra rundt usikre hunder, og så får de gjerne det litt lettere når de skal gjøre nye eller vanskelige ting. Heldigvis har jeg venner og bekjente som driver oppdrett, og de blir gjerne med meg i situasjoner der hunden min er redd og utrygg. Vi hadde store problemer med vann, for eksempel, men nå løper han og leker i vannkanten, noe som er supert at han tør nå om sommern. Ååååh, makten en trygg tispe har...