Jeg liker ikke moren min.

[AnonymBruker]

Og har aldri likt henne. Jeg liker henne fordi hun er en del av familien, fordi jeg føler henne som " en del av meg" på en måte.. Føler at pga det er jeg tvunget til å "like" henne.

Er så lei meg... Skulle ønske jeg hadde en god mamma... Ser at alle har god kontakt med mødrene sine, unntatt meg

Anonym poster: a3c61050fa1b2285e711825fa5ebb86e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke god kontakt med noen av foreldrene mine.

Man kan dessverre ikke velge familien sin. Det er sårt, men vit at du ikke er alene

Anonym poster: bc71b42ea401b76ef115278a7e1b2dca

[AnonymBruker]

Moren min er dårlig på alle måter.

Hun tvinger meg til å like religionen hennes, spise maten hun spiser, hun banner og kjefter og kan kaste ting på meg om hun blir sur. Hun kaller meg for masse dritt og en synder bare fordi jeg ikke er religiøs. Hun minner meg om helvete og at jeg skal havne dit hver jævla dag. Hun liker ikke kjæresten min og er frekk mot han, selv om han er bra på alle måter. Jeg er voksen men føler meg som en drittunge. Hun forstyrrer meg og lar meg ikke leve i fred. Hun er en kjerring som har et enormt kontrollbehov. Og vi har aldri vært enige i noe som helst. Pga henne har jeg begynt å hate alle religioner, vet man ikke kan velge familie men faen ass.. For et liv.

Ts

Anonym poster: b94c256d881c72e2937d8e0250eadc50

[frøkna]

Man kan ikke velge hvilken familie man skal ha,men man kan velge hvor mye kontakt man har med dem. Hvis ingen av dere får noe positivt ut av det, hva er vitsen?

[Skjoldmøy]

V kan ikke velge familien vår, og ingen kan tvinges til å like noen.

Men som du sier:

jeg føler henne som " en del av meg" på en måte..

Anonym poster: a3c61050fa1b2285e711825fa5ebb86e

Det er dette som er vanskelig, ikke sant?

På en eller annen måte føler du tilhørighet til henne. Kanskje er du på en måte glad i henne midt oppi alt, kanskje ikke.

Det er lov å være glad i noen uten at du dermed må like dem.

Det er også lov å ikke være glad i henne, til og med å mislike henne, selv om hun faktisk er moren din.

Men du må forholde deg til henne på en eller annen måte, enten det er ved å kunne omgås (uten å ha et godt forhold), prøve å bygge opp et godt forhold, eller å bryte all kontakt. Hva som er rett vet du bare selv, men du er ikke alene om å ha det slik.

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å selv sette premissene for forholdet til henne. Begrens kontakten til et minimum og gjør det veldig klart at i det øyeblikket hun snakker stygt/nedsettende/truende til deg så går du. Si at du gjerne vil ha et godt forhold til henne fordi hun tross alt er din mor og den eneste moren du noen ganger kommer til å ha. Men at du ikke ønsker et forhold der hun trykker deg ned. Dere må behandle hverandre med høflighet og respekt begge to. Hun må rett og slett oppdras til å behandle deg greit, men det er selvsagt viktig at du gjør det samme tilbake. Jeg tror ikke du kan forvente at dere noen gang skal kunne få et nært og veldig godt forhold, men det kan bli bedre enn det er i dag. Men da må du sette tydelige grenser.

Anonym poster: e72d6d22aab5c56cf87f6df5814b34bf

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men anbefaler deg å snakke med en voksen du stoler på. Helsesøster på skolen, en lærer eller legen. En mor som kaster ting på barna og skriker og kjefter er voldelig.

Anonym poster: 45f5f8a0b33b4b1daecb8c4b57c21759