Singel, hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg bestemte meg etter 21 år i samboerskap for å bryte ut. Jeg har er glad for det, men hjelp så uvant det er. Hva gjør man som singel egentlig? Og hvordan holder jeg ensomheten unna?

Jeg føler meg litt tom, og synes livet kan være en smule meningsløst. Er dette vanlig?

Jeg kan ikke dette her.

Anonym poster: b9c1abf5997a5d661968a4a832f821e9

[Gjest Tidssone]

Begynn å fylle tomheten med ting du liker.

[AnonymBruker]

Den følelsen er vanlig, etter så lang tid er det uvant og rart å være alene. Man føler seg alltid litt ensom etter et brudd. Det er viktig at du aktiviserer deg. Vil absolutt anbefale deg å trene. Har du venner du kan finne på ting sammen med? Andre hobbier du kan starte med? Begynne på et kurs av noe slag? Vær forberedt på at den første tiden er vanskelig, men det blir bedre.

Anonym poster: e492be26aa4d321c128861dd83e7fb5d

[AnonymBruker]

Jeg har masse venner og bekjente, og når jeg var i dette forholdet tenkte jeg mye på alt jeg skulle gjøre når jeg ble singel. Nå føler jeg meg fullstendig handlingslamma. Det var ikke slik det skulle bli?

Anonym poster: b9c1abf5997a5d661968a4a832f821e9

[Gjest Tidssone]

Det er sommer:

1. gå barbeint i gresset

2. spis jordbær

3. gå på kafe og ta en latte mens du ser på livet

4. inviter med noen på fjelltur

5. kjøp en halv vannmelon og spis bare den beste delen

6. gå på stranden sent en kveld og dypp tærne i vannet

[AnonymBruker]

Det er en overgang. Ring en god venninne i første omgang, ta en skikkelig prat om alt. Ta et steg av gangen.

Anonym poster: e492be26aa4d321c128861dd83e7fb5d

[AnonymBruker]

Skikkelig rart er det i allefall, men jeg skal prøve å aktivisere meg litt, slik jeg ønsket. men det er tungt å komme igang igjen. Jeg var jo superaktiv, mens nå er det meste et ork.

Men sånn praktisk, i forhold til mat. Jeg ser jeg sulter ihjel foran brødboksen, for jeg har ingen å spise med, og dermed blir det ikke til at jeg lager meg noe. Tips?

Godt å høre at det går over, for akkurat nå vet jeg ikke helt bak frem på meg selv. Men det er kanskje sånn det skal være?

Anonym poster: b9c1abf5997a5d661968a4a832f821e9

[AnonymBruker]

Det kommer seg med tiden... Sakte, men sikkert :-)

Anonym poster: 1ec072671083be65b92fb06a9ca47f9a

[AnonymBruker]

Skikkelig rart er det i allefall, men jeg skal prøve å aktivisere meg litt, slik jeg ønsket. men det er tungt å komme igang igjen. Jeg var jo superaktiv, mens nå er det meste et ork.

Men sånn praktisk, i forhold til mat. Jeg ser jeg sulter ihjel foran brødboksen, for jeg har ingen å spise med, og dermed blir det ikke til at jeg lager meg noe. Tips?

Godt å høre at det går over, for akkurat nå vet jeg ikke helt bak frem på meg selv. Men det er kanskje sånn det skal være?

Anonym poster: b9c1abf5997a5d661968a4a832f821e9

Mikro-mat er veldig lettvint. Det tar 2-4 minutter og er klar til å spises med en gang.

Anonym poster: 5ec0567487208013a11416ef815de4f7