Vente med bhg til babyen er 18 mnd?

[AnonymBruker]

Har veldig lyst til å vente med bhg til h*n er 18 mnd, pga seperasjonsangst etc.. Har ikke råd. I sverige har de 18 mnd perm, det vil vi ha her også!

Anonym poster: d6c9181ea25af739f7a1c1d4e620210f

[Redbull]

Jada, for all del. Vær missfornøyd du! Vi har det alt for fint her i Norge.

[AnonymBruker]

Har veldig lyst til å vente med bhg til h*n er 18 mnd, pga seperasjonsangst etc.. Har ikke råd. I sverige har de 18 mnd perm, det vil vi ha her også!

Anonym poster: d6c9181ea25af739f7a1c1d4e620210f

Har du ikke råd? Hvem skal passe barnet da isteden for at du jobber?

Mye dyrere å gå hjemme fra jobb, enn å sende barnet i Bhg og jobbe fult..

Jeg støtter 18 mnd hjemme, men at det er pga man ikke har råd, det er ikke realistisk

Anonym poster: fcfda489e636fa821123491528fdfeb4

[Gjest WendyClear]

Det er ikke nødvendigvis permisjonstiden som er problemet, men heller at markedet ikke er balansert til at man skal leve på én inntekt. Det er ikke mange som har råd til at mor/far kan gå hjemme et ekstra år. Og da kan dere selvsagt si: joda man må bare bo billig og senke utgiftene... jada, men det er også en grunn til at det er billig å bo uti distriktene; det er svært lite jobber der og ikke alle har mulighet til å bosette seg så langt unna jobben sin.

[Gjest WendyClear]

Har du ikke råd? Hvem skal passe barnet da isteden for at du jobber?

Mye dyrere å gå hjemme fra jobb, enn å sende barnet i Bhg og jobbe fult..

Jeg støtter 18 mnd hjemme, men at det er pga man ikke har råd, det er ikke realistisk

Anonym poster: fcfda489e636fa821123491528fdfeb4

Jeg tror TS mener at hun ikke har råd til å gå hjemme 6 mnd. til... Men det kommer dårlig fram når hun skriver i ufullstendige setninger.

Endret 18. mai 2013 av WendyClear

[Gjest WendyClear]

Dobbelpost

Endret 18. mai 2013 av WendyClear

[AnonymBruker]

Jada, for all del. Vær missfornøyd du! Vi har det alt for fint her i Norge.

OMG, ja det måtte jo være deg med noe surt oppgulp. Har du ikke bedre å gjøre?

Anonym poster: d6c9181ea25af739f7a1c1d4e620210f

[AnonymBruker]

Hvorfor skal vi ha 18 mnd perm her i Norge? Synes vi har det VELDIG fint her, jeg Etter å ha lest litt på svenske sider nå så får jeg ikke helt forståelsen av at det er 480 dager med full lønn?

Og når det gjelder separasjonsangst. Du vil nok møte utfordringer i forhold til henting/levering uansett når barnet begynner.

Anonym poster: 0b639ab02ff2727fd86ac65801141bc8

[Gjest Marmot]

Jeg forstår deg godt, men min erfaring som ansatt i barnehage er at separasjonsangsten på ingen måte blir noe bedre når barnet blir eldre. Ikke for barnet i hvert fall.

[Stinelin]

Vi har det bra her i landet, men jeg forstår ønsket ditt om å ha barnet lengre hjemme. Jeg gruer meg til barnehagestart selv, men trøster meg med at de sier det er verre for foreldrene enn for barnet. Vår begynner ved 15mnd.

[absinthia]

Vi kan ta ut 2 år med permisjon, men det er bare ett år der vi kan få permisjonspenger. Jeg tenker at det kan være lurt å være litt i forkant, å spare opp litt penger eller selge ting man ikke trenger for å få råd til å ta litt ekstra permisjon. Støtter fullt ut å vente med å plassere barnet i barnehage om man kan. Minstemann og jeg er så heldig at han går i samme barnehage som jeg jobber i ( er pedleder på hans avdeling) så derfor begynte jeg i jobb da han var 12 måneder, selv om jeg egentlig hadde planlagt å vente med å jobbe til august.... Men så dukket det opp en jobb til meg hit vi flyttet da jeg var høygravid og da tok jeg den.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt, men min erfaring som ansatt i barnehage er at separasjonsangsten på ingen måte blir noe bedre når barnet blir eldre. Ikke for barnet i hvert fall.

Selv om jeg respekterer din erfaring i barnehage, så synes jeg det ikke virker så logisk at seperasjonsangsten blir bedre når barnet blir eldre- men heller at barnet har større evne til å uttrykke seperasjonsangsten med ord.

Iflg forskning ihvertfall, så skjer mye av tilknytningen via mor og barn frem til barnet er to.. dermed synes jeg det er trist at mor og barn skal ha så lite tid sammen andre leveår- sett utifra at barnet er hele dager i barnehagen fra første stund.

En ettåring er jo heller ikke like robust som en toåring, med mindre forståelsesevne av seperasjonen og mindre refleksjonsevne..

Og til en annen som svarte i tråden vil jeg bare kommentere påstanden at det er verre for foreldrene enn barna..

Det tror jeg ingenting på. Et barn på 1 år har ingen forståelse av adskillelsen, nødvenigheten ved den eller refleksjonsevne til å resonnere seg frem til hvorfor. Det er en forvirrende, stressende og kanskje skremmende seperasjon som ikke gir mening til babyen.

Jeg vil tro det er mye lettere for foreldrene, som kan resonnere seg frem til at de kanskje ikke har noe annet valg rent økonomisk og kan bite seg i det.

Anonym poster: 7c82a46a484348d6b4e2da9fb817f03d

[AnonymBruker]

AB over som vil legge til; Når det er sagt så har vi det virkelig godt pr dags dato!

Før i tiden så så arbeidermødrene såvidt ungene sine.. da begynte jobb klokka 5 og de slutta etter solnedgang..

Anonym poster: 7c82a46a484348d6b4e2da9fb817f03d

[Stinelin]

Til AB over: Ser du går ut fra at ettåringene skal ha hele dager "fra første stund". Da har vi ulike forutsetninger for å diskutere dette. Jeg har på ingen måte god samvittighet for å sende min på 15mnd i barnehagen, men det blir korte dager, og så mange eller få dager vi vil, så jeg håper det skal gå greit for småen.

[Gjest Marmot]

Selv om jeg respekterer din erfaring i barnehage, så synes jeg det ikke virker så logisk at seperasjonsangsten blir bedre når barnet blir eldre- men heller at barnet har større evne til å uttrykke seperasjonsangsten med ord.

Det er helt riktig, men da må de være eldre enn 18 mnd. Det er svært få halvtannetåringer som har særlig godt språk eller evne til å uttrykke følelser med ord. Jeg er helt enig med deg i at det er trist at foreldre og barn får så lite tid sammen når barna er så små som 1-2 år, det eneste jeg sa (eller prøvde å si) er at reaksjonen ofte er sterkere når barna begynner senere. Å være 2 år er ganske traumatisk i seg selv, jeg foretrekker at barnet mitt er trygg i barnehagen allerede og slipper å få det i tillegg til 2-årskrisen. Eller trassen, som andre kaller det.

[AnonymBruker]

Står det noe noe sted i innlegget mitt at jeg er generelt misfornøyd med Norge?

Anonym poster: d6c9181ea25af739f7a1c1d4e620210f

[AnonymBruker]

Til AB over: Ser du går ut fra at ettåringene skal ha hele dager "fra første stund". Da har vi ulike forutsetninger for å diskutere dette. Jeg har på ingen måte god samvittighet for å sende min på 15mnd i barnehagen, men det blir korte dager, og så mange eller få dager vi vil, så jeg håper det skal gå greit for småen.

AB over;

Det er jo kjempefint at dere kan redusere tiden.

Men nå er jo forbruk og levestandard i Norge lagt opp til at man er nødt til begge foreldre å jobbe 100%. I mitt tilfelle har jeg 1 t reisevei (og det innen Oslo) hver vei, hadde det ikke vært for at jeg også tar ut masse ulønnet permisjon ville jeg såvidt se datteren min...

Poenget er at jeg vet om mange hvor det bare er et faktum. Og det er leit for de det gjelder!

Anonym poster: 7c82a46a484348d6b4e2da9fb817f03d

[AnonymBruker]

Det er helt riktig, men da må de være eldre enn 18 mnd. Det er svært få halvtannetåringer som har særlig godt språk eller evne til å uttrykke følelser med ord. Jeg er helt enig med deg i at det er trist at foreldre og barn får så lite tid sammen når barna er så små som 1-2 år, det eneste jeg sa (eller prøvde å si) er at reaksjonen ofte er sterkere når barna begynner senere. Å være 2 år er ganske traumatisk i seg selv, jeg foretrekker at barnet mitt er trygg i barnehagen allerede og slipper å få det i tillegg til 2-årskrisen. Eller trassen, som andre kaller det.

Det høres ut som 3 er en mer gyllen alder for barnehagestart isåfall. Nei 2 er ingen lett alder!

Vi har tatt ut 50% perm hver pappaen og jeg for å ha datteren vår hjemme til hun er to. Men etter to synes jeg det blir vanskelig å skulle sosialisere barnet i åpne barnehager ol da aldersforskjellen blir så stor. Og parker er det jo ingen igjen av

Anonym poster: 7c82a46a484348d6b4e2da9fb817f03d

[Redbull]

OMG, ja det måtte jo være deg med noe surt oppgulp. Har du ikke bedre å gjøre?

Anonym poster: d6c9181ea25af739f7a1c1d4e620210f

Nei, har ikke du?

[Stinelin]

AB over;

Det er jo kjempefint at dere kan redusere tiden.

Men nå er jo forbruk og levestandard i Norge lagt opp til at man er nødt til begge foreldre å jobbe 100%. I mitt tilfelle har jeg 1 t reisevei (og det innen Oslo) hver vei, hadde det ikke vært for at jeg også tar ut masse ulønnet permisjon ville jeg såvidt se datteren min...

Poenget er at jeg vet om mange hvor det bare er et faktum. Og det er leit for de det gjelder!

Anonym poster: 7c82a46a484348d6b4e2da9fb817f03d

Forbruk og levestandard er noe svært mange kunne justert ned, og heller brukt tid med ungene sine. Det svært handler ofte om prioriteringer. Blir så oppgitt når jeg hører foreldre som klager over at de må jobbe 100% for å få endene til å møtes, når det er tydelig at høyt forbruk og levestandard er unødvendig høyt prioritert. Det skal pusses opp, hagen skal være strøken, man må på dyre ferier, bilen skal være tipp topp osv. Mye av dette kunne man latt være i perioden hvor barna er små, mener jeg.