Hvor stor er sjansen for at barna blir ulykkelig av samlivsbrudd?

[lell]

Jeg er en av de som blir i et dårlig forhold pga barna! Har ikke samvittighet, og ønsker virkelig ikke at de skal lide. Men nu er det jeg som lider. Er ulykkelig inni meg, og har det ikke bra hjemme. Selvfølgelig vil jeg mye heller selv være ulykkelig enn at barna skal bli det når jeg ber faren flytte ut. Så dette er en avgjørelse som ikke tas over natten. Leser mye hva andre skriver her inne, men lurer på om hvordan det går med barn etter et brudd? Hvor stor sjans er det at de blir trist og lei og da får jeg lide enda mer?

[Gjest Indra]

Mye mindre enn om foreldrene lider i samlivet sitt, iallfall.

[LittDiva]

Jeg synes i hvert fall at livet mitt ble så mye bedre , etter foreldrene mine skilte seg når jeg var i barneskole alderen.

Tro eller ei, dere trenger ikke krangle foran barna osv . Men ungene får med seg stemningen og at mor eller far er ulykkelig.

Jeg gjorde det også mye bedre på skolen etter bruddet.

[Pinkee]

Hvor store problemer barn får i forbindelse med samlivsbrudd, har mye med hvordan bruddet skjer, og hvordan livet i familien har vært før.

Har det vært mye krangling og styr, så vil jo en fredeligere tilværelse, med mindre frykt, være positivt for barna.

Har alt fungert fint, bare at foreldrene ikke elsker hverandre lengre, bare venner, så vil det vel ofte komme som et sjokk på barna.

Men, det som vel avgjør mest hvordan barna takler det, er vel hvordan foreldrene oppfører seg etter bruddet. Klarer man å holde en god tone og samarbeide bra, så blir vel oftest lite problemer for barna.

Mens der det blir masse krangling, beskyldninger osv, da tror jeg man fort påfører barna mange problemer.

[AnonymBruker]

Jul er ikke det samme lenger. Vi sleit mye. Husker jeg sa at jeg skulle ønske de hadde gjort det da vi var endra yngre. Når man er tenåring så blir det ganske sårt, spesielt når ikke de kranglet eller kjeftet på hverandre engang. Det var liksom bare ganske plutselig... Jeg tror at om man venter til de er tenåringer og eldre, (men likevel under 20) så er det enda verre. jo yngre jo bedre sier jeg...

Anonym poster: b7740cbf10673ebdca96644c14364cb8

[AnonymBruker]

Like stor som at sjansen for at de blir ulykkelige med ulykkelig gifte foreldre.

Foreldre som krangler for mye skaper ikke akkurat noe stabilt hjem det heller.

Det er det som skjer etter bruddet som er viktig.

Klarer dere å sette dere selv litt til side og ivareta barnas beste i stedet for å involvere dem i bruddet, så er mye gjort.

Anonym poster: 64543cb0dde70fa7761bebf22a6528ce

[AnonymBruker]

Barn og dyr er veldig flink på å plukke opp "vibber" vi sender ut (det er derfor blir de også veldig skeptisk til rusede mennesker forøvrig).

Jeg tror barna har det veldig godt av at dere går fra hverandre.

Gjerne ikke med en gang, men etter at de har klart å bearbeide det skikkelig. De er sannsynligvis veldig bevisst på at forholdet deres ikke er spesielt bra. Eventuelt så viser dere dem definisjonen på hvordan et forhold burde være og gir dem arr for resten av livet. Sånn at de kanskje aldri forstår hvordan noen er lykkelig med hverandre.

Så mitt tips er; Ikke vær sammen for barnas skyld.

Som en korttenkt løsning kan det virke bra, men konsekvensene av det kan bli seriøst alvorlige.

Anonym poster: e9aa700c9a632157e6d1a9866a49ef48

[AnonymBruker]

Jeg synes i hvert fall at livet mitt ble så mye bedre , etter foreldrene mine skilte seg når jeg var i barneskole alderen.

Tro eller ei, dere trenger ikke krangle foran barna osv . Men ungene får med seg stemningen og at mor eller far er ulykkelig.

Jeg gjorde det også mye bedre på skolen etter bruddet.

Forskning viser at skilsmissebarn får dårligere karakterer på skolen og at et forhold skal være veldig ille for at barna skal føle at det er en lettelse at mor og far flytter fra hverandre. Svært mange skilsmissebarn sliter veldig og mange ganger sliter de hele livet.

Anonym poster: 12a8a68cfd9721b5dde0bbf7a18703c0

[Gjest anonym]

Tror jo mindre unga er desto bedre takler de det at foreldrene flytter fra hverandre, at de kanskje må bytte bosted, bytte barnehage/skole osv. Så blir det lettere for de å tilpasse seg om det kommer nye mennesker inn i bildet - mor/far får seg ny kjæreste. Veldig viktig er det også at foreldre klarer å samarbeide etter bruddet, at de fokuserer på barnas beste og ikke begynner å bruke de til å hevne seg på hverandre.

[Grønt blad]

Hvor gamle er barna? Krangler dere åpenlyst foran barna?

De fleste barn blir ulykkelige når foreldrene flytter fra hverandre. De aller fleste barna vil bo sammen med både mamma og pappa, og slippe å flytte og bli dratt mellom foreldrene.

Dersom du og mannen kommer greit overens, er nok det beste for barna at du blir, spesielt hvis barna er i tenårene. Dersom barna er svært små, vil de nok takle det bedre.

Barn føler en enorm lojalitet overfor foreldrene, og for dem er det viktigst at du har det bra, selv om det innebærer at de har det mindre bra.

[Gjest Gjest]

1. At barn tar skade av samlivsbrudd er jeg ikke i tvil om. Sitter den ene av foreldrene med stor bitterhet etter utroskap eller en følelse av at partneren har gått bak ryggen planlagt sviket over lang tid,vil sårene man påfører sine barn å tidligere partner alldri gro.Mitt råd er vær 100%trofast. Prøv alt for å få forholdet på skinner igjen samlivsterapi,Gå i deg selv kunne du blitt en bedre partner. Å for all del vær åpen mot det menneske som en gang har gitt deg den tilitten det er å bringe barn til verden sammen.
   

[Gjest Gjest]

Kommer vel ann på hvordan de voksne hånterer bruddet og jvordan de samarbeider i etterid. Mine ble skilt da jeg var syv men pappa var hos oss hver dag og vi fant på ting medbegge foreldrene våre skkurat som før. Jul feira vi også sammen så for min del var det helt uproblematisk.

[AnonymBruker]

Forskning viser at skilsmissebarn får dårligere karakterer på skolen og at et forhold skal være veldig ille for at barna skal føle at det er en lettelse at mor og far flytter fra hverandre. Svært mange skilsmissebarn sliter veldig og mange ganger sliter de hele livet.

Anonym poster: 12a8a68cfd9721b5dde0bbf7a18703c0

Få se kilder på denne forskningen da!

Anonym poster: 274d52c62ecc962a667e8f47876b3eff

[Gjest Gjest]

Det er skilte foreldre bak mer eller mindre alle barn med vansker på skolen, men samtidig så er det jo enda flere barn med skilte foreldre som det går bra med. Der det ikke går bra er det fordi de voksne ikke klarer å være ansvarlige voksne mennesker, men er urimlige, frekke, introduserer nye kjærester med en gang, drikker og fester mye, bruker masse penger på seg selv etc. Mange voksne blir veldig dumme etter en skilsmisse...

Der de voksne respekterer hverandre og snakker naturlig sammen og om hverandre og klarer samarbeidet- der går det også bra med barna

[Bluegreen]

Jeg er en av de som blir i et dårlig forhold pga barna! Har ikke samvittighet, og ønsker virkelig ikke at de skal lide. Men nu er det jeg som lider. Er ulykkelig inni meg, og har det ikke bra hjemme. Selvfølgelig vil jeg mye heller selv være ulykkelig enn at barna skal bli det når jeg ber faren flytte ut. Så dette er en avgjørelse som ikke tas over natten. Leser mye hva andre skriver her inne, men lurer på om hvordan det går med barn etter et brudd? Hvor stor sjans er det at de blir trist og lei og da får jeg lide enda mer?

Det beste som skjedde meg var at mine foreldre gikk i fra hverandre. Min far var ikke en hyggelig mann, men mye av det som har plaget meg i ettertid var at jeg visste at min mor ikke hadde det godt, ikke ble elsket, men at hun likevel ble med han for vår skyld.

At hun til slutt gikk gjorde at jeg fikk stor respekt for henne, og mye større tillit til hennes beslutningsdyktighet, siden hun stilte opp for seg selv.

Men, alt avhenger jo av hvor nær barna er med far, og ikke minst: hvor godt dere behandler hverandre etter bruddet.

[Gjest Line]

Kjære deg TS,

jeg hadde det som deg...og sakte men sikkert døde jeg innvendig.

Tilslutt klarte jeg å finne styrken til å bryte ut. Bruddet var tøft for alle, barna også.

Men husk du lever nå, livet skal inneholde mer enn å bare holde ut. Og du er et forbilde for barna dine. Jeg har bare jenter og tanken på hvilke signaler jeg sendte som mamma og voksen kvinne ved å bli i et dårlig forhold med en umoden mann, ble etterhvert ganske avgjørende.

Nå har vi strammere økonomi, jeg tar høyere utdanning, jobber ved siden av, driver med trening/aktivitet jeg alltid har drømt om og følger opp barna på deres aktiviteter. Det er hektisk, noen ganger tøft men endelig lever jeg et aktivt innholdsrikt og givende liv.

Eksen min stupte inn i ett nytt forhold og har valgt å omtrent ikke ha noe med barna våre og gjøre. Det ble også tøft for dem. Men det er hans valg tenker jeg, og han får stå til ansvar for det valget selv. Jeg sørger for at de opplever mestring, utvikling og hverdagsgleder med gode rammer rundt seg. Trenere og lærere har også støttet godt opp rundt dem. Mine barn har kommet styrket ut av det vonde og tøffe som ble fordi de har hatt fornuftige voksne rundt dem som har sett dem !

Et tips er også å ikke stresse med å møte en ny mann, finn deg selv først å ta vare på deg selv og relasjonen til barna

Ønsker deg masse lykke til , klem fra ei singel, lykkelig og tilfreds enslig trebarnsmamma <3

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som blir i et dårlig forhold pga barna! Har ikke samvittighet, og ønsker virkelig ikke at de skal lide. Men nu er det jeg som lider. Er ulykkelig inni meg, og har det ikke bra hjemme. Selvfølgelig vil jeg mye heller selv være ulykkelig enn at barna skal bli det når jeg ber faren flytte ut. Så dette er en avgjørelse som ikke tas over natten. Leser mye hva andre skriver her inne, men lurer på om hvordan det går med barn etter et brudd? Hvor stor sjans er det at de blir trist og lei og da får jeg lide enda mer?

Er du mann?

Anonym poster: 791fe139fcccee73c0c81f4027f73dac

[makkapakka]

Barna vil alltid stille spørsmål til at dere gikk fra hverandre uansett om dere har det bra eller dårlig.

[lell]

Kjære deg TS,

jeg hadde det som deg...og sakte men sikkert døde jeg innvendig.

Tilslutt klarte jeg å finne styrken til å bryte ut. Bruddet var tøft for alle, barna også.

Men husk du lever nå, livet skal inneholde mer enn å bare holde ut. Og du er et forbilde for barna dine. Jeg har bare jenter og tanken på hvilke signaler jeg sendte som mamma og voksen kvinne ved å bli i et dårlig forhold med en umoden mann, ble etterhvert ganske avgjørende.

Nå har vi strammere økonomi, jeg tar høyere utdanning, jobber ved siden av, driver med trening/aktivitet jeg alltid har drømt om og følger opp barna på deres aktiviteter. Det er hektisk, noen ganger tøft men endelig lever jeg et aktivt innholdsrikt og givende liv.

Eksen min stupte inn i ett nytt forhold og har valgt å omtrent ikke ha noe med barna våre og gjøre. Det ble også tøft for dem. Men det er hans valg tenker jeg, og han får stå til ansvar for det valget selv. Jeg sørger for at de opplever mestring, utvikling og hverdagsgleder med gode rammer rundt seg. Trenere og lærere har også støttet godt opp rundt dem. Mine barn har kommet styrket ut av det vonde og tøffe som ble fordi de har hatt fornuftige voksne rundt dem som har sett dem !

Et tips er også å ikke stresse med å møte en ny mann, finn deg selv først å ta vare på deg selv og relasjonen til barna

Ønsker deg masse lykke til , klem fra ei singel, lykkelig og tilfreds enslig trebarnsmamma <3

Tusen takk for at du delte dette! Godt å høre at det finnes flere :-/

[lell]

Er du mann?

Nei, kvinne!

Anonym poster: 791fe139fcccee73c0c81f4027f73dac