Av og på, av og på, av og på...

[AnonymBruker]

Når skal det ta slutt eller når skal det bli bra?

Akkurat nå er han eksen min, selv om vi møtte hverandre for første gang igjen etter fem dager uten å se hverandre. Vi kysset hverandre før han dro. Han er flinkere enn meg til å være fornuftig og ikke gi etter følelsene, men like før han dro hjem så kysset vi likevel. Men det betyr ikke at vi har blitt sammen igjen, vi bare venter og ser...

Vi har vært sammen i fem år, men dette siste året her har vi gjort det slutt minst 5 ganger. Bruddene varer fra noen timer til noen dager før vi er tilbake til hverandre igjen.

Grunnen til at vi gjør det slutt er blant annet fordi jeg ikke stoler på han. Han lyver om alt og ingenting. Han blir også veldig lat og gjør svært lite. Det er bare noen grunner til at vi krangler. Og gjør det slutt.

De første to-tre dagene var det helt greit, jeg følte at jeg var ferdig med han. Men i går og i dag begynte jeg å kjenne på savnet igjen. Jeg visste ikke om det var han eller om det bare var nærhet ish jeg savnet. Men når vi møtte hverandre igjen i stad, så så jeg mannen jeg forelsket meg i for fem år siden. Han blir alltid sånn når det har gått en stund siden sist vi så hverandre. Han blir helt fantastisk! Men det har skjedd før også og etter en stund når vi har vært sammen, så blir han mer og mer care og giddalaus igjen.

Hva er det jeg vil egentlig? Kommer jeg noengang til å klare å leve uten han? Vi kan jo ikke holde på sånn i en evighet? Moren min klarer ALLTID på et vis å få meg til å si at det er slutt. Selv om jeg absolutt ikke vil si noe til henne eller noen andre da jeg har erfart at vi alltid går tilbake til hverandre igjen. Men selvfølgelig har jeg klart å avsløre det for mamma og et par andre folk som har spurt. Det er også noe som irriterer meg så sykt, da jeg tenker at hvis vi blir sammen igjen så får de jo vite det en eller annen gang også. Og da vil de selvfølgelig tenke "At de gidder. Når skal de gi seg?" sånne ting.

Jeg er så drittlei. Hjelp.

Anonym poster: a9565443945ffdaca319264b19ba1d9e

[Gjest Faerunpedia]

Det høres ikke ut som om dere har noe grunnlag for et bra forhold, i og med at du ikke stoler på ham. Da burde dere gjøre kort prosess, ikke treff ham mer. Det er normalt at du savner ham, at du kun husker det positive osv, men disse følelsene går over hvis du ikke gir dem næring. Bryt all kontakt, kom deg ut og lev ditt liv og gå videre. Med tiden kommer du over han, slik dere holder på nå er ikke sunt.

[AnonymBruker]

Minst fem ganger på ett år burde vel si sitt. Ser du selv noen måter å komme deg eller dere videre her fra?

Hvor dere kan våkne opp en morgen, full av ny motivasjon og en helt ny innstilling?

Dette kan gå fint! Dere elsker jo hverandre. Stoler på hverandre fult ut. Vil partneren sin KUN det beste.

Hvis man skulle forestille seg hvordan det tilsynelatende optimale forholdet skulle vært, klarer du å se dere to i det? I nærheten av det en gang? Er det potensiale for det?

Anonym poster: 39331d9c49ac03ca7c75148df819d299

[AnonymBruker]

Minst fem ganger på ett år burde vel si sitt. Ser du selv noen måter å komme deg eller dere videre her fra?

Hvor dere kan våkne opp en morgen, full av ny motivasjon og en helt ny innstilling?

Dette kan gå fint! Dere elsker jo hverandre. Stoler på hverandre fult ut. Vil partneren sin KUN det beste.

Hvis man skulle forestille seg hvordan det tilsynelatende optimale forholdet skulle vært, klarer du å se dere to i det? I nærheten av det en gang? Er det potensiale for det?

Anonym poster: 39331d9c49ac03ca7c75148df819d299

Ja, jeg kan lett se for meg at vi vil ha det veldig fint og kunne stole på hverandre. Han må bare slutte å lyve om stort og smått og begynne å ta tak i livet sitt. Det han har klart foreløpig er å gå ned i vekt, for han gikk opp veldig mye på ett år og ble bare deprimert. Men nå er han ikke det lengre og vekta er nesten der hvor han var før han begynte å gå opp. Han er kjempeflink.

Også har har kuttet ut en annen ting som også var ødeleggende for forholdet. Han har ihvertfall kuttet det ut for en stund... (det gjelder ikke dop, bare så det er sagt) men jeg vil ikke røpe det her. Jeg kan bli gjenkjent!

Men det viktigste for meg er at han slutter å lyve. Jeg vil kunne stole på han!

Vi har blitt enige nå å ikke bli sammen igjen med en gang, men la det gå litt. Treffes som venner innimellom og se an. Så da får han liksom tid til å være for seg selv litt og komme seg på beina igjen? Men greia er at vi har prøvd dette før, men det ikke har fungert. At han bare er flink de første ukene og så er vi tilbake på det gamle igjen. Kranglene våre handler for det meste om mangel på tillit og dårlig kommunikasjon generelt.

I dag har jeg litt blanda følelser. Jeg kan fortsatt se for meg han som min mann i fremtiden. Jeg vil være sammen med han, men bare om han virkelig skjerper seg. Samtidig så er jeg lei og sliten av å vente, gi ny sjanse hele tiden, håpe... vil egentlig bare bli ferdig med dette tullet og gå videre. Men det er ikke så lett når jeg virkelig elsker han og har troa på oss.

Anonym poster: a9565443945ffdaca319264b19ba1d9e

[AnonymBruker]

PS! Føler at jeg får fram det verste i han... hvorfor det? hva galt gjør jeg? Jeg prøver mitt beste å være den beste kjæresten for han. Jeg er til å stole på og jeg støtter han fullt ut og roser han og er kjærlig, snill. Jeg er selv sporty så jeg pleier å trene og prøver ofte å få han med, men sjeldent det skjer. Husker vi jogget mye sammen før i de første åra våre sammen. Jeg savner gutten/mannen fra de første årene egentlig... er så lei meg for at han alltid må lyve til meg. Er jeg ikke bra nok for han?

Anonym poster: a9565443945ffdaca319264b19ba1d9e