AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #1 Skrevet 17. mai 2013 Så ble bomben sluppet, jeg fant iút at jeg var gravid igår. Jeg får ikke sove nå, for tankene bare spinner. Jeg står i en litt "etisk" vanskelig stuasjon. Jeg beholder ikke barnet, det er uaktuelt. Jeg skal begynne på studier til høsten og gleder meg til det, har ingen verdier, eller økonomi som man skal ha for å kunne ha et barn. Om jeg skal beholde det blir livet mitt så snudd på hodet, at jeg er ganske sikker på at denne babyen vil et fått en svært ulykkelig mor, og jeg vil ikke kunne gi det, det et barn fortjener. Så beslutningen er tatt. Problemet er at det er to potensielle barnefedre (hvis man kaller det for det), det ene er så godt som en ons, det andre er en jeg har holdt på med en stund, men dette har vi for en liten stundt siden vedtatt at ikke blir noe forhold (vi har holdt kontakten og er nå gode venner). Jeg er veldig for at man skal fortelle den andre parten altså gutten om dette, i og med at det har vært to til for å skape denne situasjonen, og jeg selv ville likt å vite at jeg har gjort noen gravid, og at det ble abort. Men jeg vet jo ikke hvem av de det er. Jeg synes det er rart å ikke si noe til han siste som jeg nå har jevnlig kontakt med, og føler jeg enten må si at jeg er gravid og tar abort, men at det er noen andre sitt og la være og fortelle min ons, om dette, eller må si til min venn at dette er hans og at jeg tar abort. Jeg kan jo ikke si at jeg ikke vet og at det kan være han eller en annen, da frsvinner poenget, og da blir det jo bare kluss føler jeg. Så hva gjør jeg? For det er vel ingen mulighet til å finne ut av dette? (dna-test etc, er jo veldig voldsomt når det er snakk om abort. Jeg vil ha dette unnagjort så fort som mulig, for synes det er ubehagelig å føle at jeg har en "hemmelighet". og bare for å ha det klart, jeg går på p-piller, så har ikke misset prevensjon 2 ganger, jeg er veldig forsiktig, men noe må ha gått galt, for 4 tester viser at jeg er gravid.. Anonym poster: 90d672d3ad960570ddd580b3d09333fa
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #2 Skrevet 17. mai 2013 og for å legge til; Jeg har ikke fortalt om graviditeten enda til noen andre enn to gode venninner, fordi jeg vet jeg kommer til å få spm, om hvem det er med.. jeg vet ikke hva jeg skal svare, og til familie vil jeg ikke si at det kan være to. Anonym poster: 603e2adfde17a7bc347b6a38a294dec0
Gjest Gjest Skrevet 17. mai 2013 #3 Skrevet 17. mai 2013 Hold det for deg selv! Dem trenger ikke vite noe. OM du absolutt mener "barnefaren" må vite noe har du ikke annet valg enn å si det til begge, du må også da si at det er 2 potensielle barnefedre og at du ikke kan vite hvem av dem det er...
Gjest Gjest Skrevet 17. mai 2013 #4 Skrevet 17. mai 2013 En annen ting du kanskje burde tenke på er at du aldri kommer til å angre på om du ikke tar abort, du risikerer derimot å slite i ettertid om du velger abort.. Men det er ditt valg, og kun ditt valg! Lykke til forresten, føler med deg! *klem*
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #5 Skrevet 17. mai 2013 Ser ikke helt poenget med å fortelle fyren om noe sånt når du allikevel har valgt å ta abort. Spesielt når du ikke vet hvem faren er en gang. Da synes jeg det er best å la det ligge. Hva er vitsen med å komplisere noe som er vanskelig enda mer? Anonym poster: 44919de7f1d1af5948e922921a5d227c 10
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #6 Skrevet 17. mai 2013 Det man ikke vet, har man ikke vondt av. Når du ikke vet hvem faren er, og man vanligvis ikke dna-tester aborterte forstre, blir det meningsløst å fortelle kun den ene. Det er jo ikke sikkert at det er hans barn. Og de to visste velmikke om hverandre? Om du forteller det, må du jo fortelle om begge forholdene til begge guttene/mennene. Ellers blir det lite fair å belaste den ene, når han kanskje ikke er faren. Forøvrig synes jeg det er leit at så mange unge jenter aborterer friske fostre, mens man nektes tidlig ultralyd (og dobbelttest) for å finne sykdom hos de som gjerne vil ha et friskt barn. Hilsen kvinne Anonym poster: 25211a8fbf5181f64a9fdac838a3e36d 5
Gjest Faerunpedia Skrevet 17. mai 2013 #7 Skrevet 17. mai 2013 Ser heller ikke noe poeng i å fortelle det, du vet ikke hvem som er faren, dere har ikke noe forhold og du har uansett bestemt deg. Det er meningsløst for den andre parten å få en slik beskjed, og for deg evt mer stress. Søk støtte hos venninner hvis du trenger det.
Gjest Gjest Skrevet 17. mai 2013 #8 Skrevet 17. mai 2013 Harcaldri forstått greia med å fortelle slikt til noen med mindre man er i et forhold. Syns det virker litt overdramatisk å skulle fortelle slikt til ons.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #9 Skrevet 17. mai 2013 En annen ting du kanskje burde tenke på er at du aldri kommer til å angre på om du ikke tar abort, du risikerer derimot å slite i ettertid om du velger abort.. Men det er ditt valg, og kun ditt valg! Lykke til forresten, føler med deg! *klem* For et latterlig innlegg. TS, ikke hør på denne idioten. Ta abort, ta utdannelse, og rå barn når DET PASSER. Anonym poster: 7ef9c0ef92c45d1aebd4c1094bd2bcfc 4
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #10 Skrevet 17. mai 2013 takk for svar! Jeg har jo aldri stått i denne situasjonen før, og for å være ærlig, føles ingenting naturlig for meg i fordhold til det, det vil si jeg har ingen magefølelse på hva som er korrekt "abort-etikk" i og med at det er en situasjon som i utgangspunktet er veldig uheldig. Så takk for litt tilbakemeldinger. Når det kommer til aborten, så er det ikke noen vits å skape noen diskusjon rundt det. Det er en avgjørelse jeg har tatt og er så fornøyd som jeg kan bli med, ingen usikkerhet, det er det eneste riktige. Det er også mitt personlige valg, synes ingen skal blande seg i det, vi har alle forskjellige liv, og utgangspunkt. Jeg ville nok aldri angret på at jeg fikk et barn, fordi man elsker barna sine, men jeg ville hatt 9 mnd, hvor jeg hadde vært veldig lei meg, og merker at jeg ikke ville kunne glede meg noe over det. Jeg skal ha barn, men ikke nå. Min mor fikk meg da hun var 19 år, og da jeg fortalte henne om dette, støttet hun meg i det, hun elsker meg og angret aldri på at hun fikk MEG, men til tross for at hun var sammen med min far, så var det veldig tøft (man hører kanskje ikke så mye om de som synes det er tøft, også fordi det er ganske tabu-belagt tema) slet med økonomi, hadde det ikke godt psykisk, ofret alt for meg, så jeg skulle ha en god barndom men følte hun mistet mye viktig tid til å være ung, velge studier, kjæreste osv. hun sier selv hun ikke følte hun hadde rom for å feile, slik man ofte trenger å gjøre og erfare seg i ungdom. Hun har fått tatt igjen mye av det i ettertid, men måtte gjennom en stor krise da jeg ble eldre fordi hun rett og slett var utslitt og under press i mange år, hun unner ikke meg samme situsajon. Hun hadde selvfølgelig støttet meg om jeg hadde valgt å beholde det også.. -TS Anonym poster: 603e2adfde17a7bc347b6a38a294dec0 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #11 Skrevet 17. mai 2013 Hvorfor adopterer man ikke bort barnet istedenfor å ta abort? Anonym poster: d9a4f61aca31150c0cafe59405926339 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #12 Skrevet 17. mai 2013 Hvorfor adopterer man ikke bort barnet istedenfor å ta abort? Anonym poster: d9a4f61aca31150c0cafe59405926339 Jeg kan ikke snakke for andre, men for min del blir dette for komplisert, desverre. Jeg vil ikke gå å bære frem et barn i 9 mnd, for så å gi det fra meg, ta stilling til om jeg skal følge med på barnets oppvekst osv. Bli glad mens det er i magen, ikke klare å adpotere det vekk. Jeg tror at det for meg ville bli en stor sorg. Det blir for tøft for meg. Jeg ville heller beholdt barnet selv, enn å adoptere det bort. Folk må rett og slett respektere at folk tar forskjellige valg i forhold til dette. Som sagt, det er personlig, og vi mennesker er forskjellige, og takler ting forskjellig. -TS Anonym poster: 603e2adfde17a7bc347b6a38a294dec0 5
Gjest Gjest Skrevet 17. mai 2013 #13 Skrevet 17. mai 2013 Når du er fast bestemt på å ta abort, uavhengig av hva evt barnefar måtte mene, så synes jeg du bør holde det for deg selv. Si at barnefar ønsker barnet, og du forteller om dette for så å ta abort, så kan du risikere å såre en person unødvendig. Mener du at barnefar bør vite om det så bør også han ha lov til å være med på å bestemme. Tenker det er noe "egoistisk" å gjøre å utsette far for dette når du er bestemt på å avslutte svangerskapet. Uansett, lykke til! Tøff situasjon.
waco Skrevet 17. mai 2013 #14 Skrevet 17. mai 2013 Hold det for deg selv! Dem trenger ikke vite noe. OM du absolutt mener "barnefaren" må vite noe har du ikke annet valg enn å si det til begge, du må også da si at det er 2 potensielle barnefedre og at du ikke kan vite hvem av dem det er... Dette er hovedårsaken til at jeg mener man behøver en forandring i lovverket.
jenteanonym Skrevet 17. mai 2013 #15 Skrevet 17. mai 2013 Hei! Jeg er litt uenig med de andre. Jeg synes du skal si ifra, det er viktig at gutten får kjennskap til at slikt kan skje på tross av at man bruker prevensjon. Men, synes ikke du skal si det til ons, han får ikke noe ut av en slik beskjed, men synes derimot du skal si det til han du har holdt litt på med. Om du vil si at det ikke sikkert er hans eller ikke, får være opp til deg, men føler ikke dette er noe du behøver å opplyse om. Barn blir det ikke uansett, så da spiller det ingen rolle.
waco Skrevet 17. mai 2013 #16 Skrevet 17. mai 2013 Harcaldri forstått greia med å fortelle slikt til noen med mindre man er i et forhold. Syns det virker litt overdramatisk å skulle fortelle slikt til ons. Det er dette her jeg mener vi behøver en endring. En holdningsendring. Og den må begynne med lovverket. Rart at det ikke er slik at både far og mor sammen med søke om en abort? Kvinner blir jo dårlige mennesker av dagens lovverk.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #17 Skrevet 17. mai 2013 Hei! Jeg er litt uenig med de andre. Jeg synes du skal si ifra, det er viktig at gutten får kjennskap til at slikt kan skje på tross av at man bruker prevensjon. Men, synes ikke du skal si det til ons, han får ikke noe ut av en slik beskjed, men synes derimot du skal si det til han du har holdt litt på med. Om du vil si at det ikke sikkert er hans eller ikke, får være opp til deg, men føler ikke dette er noe du behøver å opplyse om. Barn blir det ikke uansett, så da spiller det ingen rolle. Dette. Helt enig. Anonym poster: 7ef9c0ef92c45d1aebd4c1094bd2bcfc
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #18 Skrevet 17. mai 2013 Skjønner ikke hvordan noen bare kan være så kalde og avslutte liv. Anonym poster: 19ba71720bbd943c94e17d902c16d28f
waco Skrevet 17. mai 2013 #19 Skrevet 17. mai 2013 Hei! Jeg er litt uenig med de andre. Jeg synes du skal si ifra, det er viktig at gutten får kjennskap til at slikt kan skje på tross av at man bruker prevensjon. Men, synes ikke du skal si det til ons, han får ikke noe ut av en slik beskjed, men synes derimot du skal si det til han du har holdt litt på med. Om du vil si at det ikke sikkert er hans eller ikke, får være opp til deg, men føler ikke dette er noe du behøver å opplyse om. Barn blir det ikke uansett, så da spiller det ingen rolle. Bør hun ikke fortelle at hun har ligget med en annen enn den hun holder på med? Hvorfor ikke? Er ikke utroskap en dårlig handling? 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2013 #20 Skrevet 17. mai 2013 Bør hun ikke fortelle at hun har ligget med en annen enn den hun holder på med? Hvorfor ikke? Er ikke utroskap en dårlig handling? Hun holder visst ikke på med noen av dem for tiden. Anonym poster: 19ba71720bbd943c94e17d902c16d28f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå