greier ikke glemme min første ordentlige forelskelse..

[Gjest tankefull]

ja det ligger i overskriften.. Jeg er en jente på 26 som aldri har vært i et seriøst forhold men vært litt av og på med noen gutter .. så er ikke helt uerfaren.. Men det er egentlig ikke sakens kjerne.. For 2 år siden ble jeg kjent med en jevnaldrende gutt som jeg i begynnelsen ikke var så interessert i.. men så fortsatte vi å møtes og følelsene ble bare sterkere og sterkere og jeg falt tilslutt pladask.. denne gutten var veldig interessert fra dag en og virket svært seriøs med meg og selvom han kanskje var litt for tolmodig med meg til tider (har mine sider), så hadde vi det veldig fint sammen.. han sa også at han aldri hadde fått akkurat slike følelser for noen før, og da han sa dette så holdt jeg fortsatt litt igjen.. tilslutt valgte jeg å gi mer av meg selv og jeg følte på et punkt at jeg nesten hadde fått meg en ny bestevenn, samt at disse ekstra følelsene kom krypende.. ja jeg hadde aldri vært forelsket før dette og skjønte at jeg nå hadde blitt forelsket for første gang.. alt virket helt fint mellom oss til han plutselig-bokstavelig talt- over natta bare svingte helt om uten at jeg hadde sagt eller gjort noe som kunne virke negativt.. plutsselig begynte han bare å være veldig distansert og tok ikke noe særlig kontakt.. han gjemte seg rett og slett bort og da jeg spurte han direkte om noe hadde endret seg for han mtp oss så sa han bare at det hadde gått litt fort frem men at jeg ikke skulle uroe meg for noe og at han fortsatt var der.. altså fikk jeg inntrykk av og tolket dettee som at han fortsatt var interessert.. selvom jeg innerst inne sikkert visste a det bare var en måte å dra ut et "brudd" på.. han gjorde mye dårlig mot meg i denne perioden- overså meg rett og slett glatt uten å gi meg noe forklaring på hvorfor ting gikk som de gikk.. selvom jeg flere ganger ba om at vi kunne ta en samtale for å bare få ting ut og fram og avsluttet.. så lenge jeg ikke fikk denne avslutningen så gikk jeg rundt og håpet at ting ville ordne seg og at han ville komme tilbake. men så vendte han bare helt om og begynte å være ekstremt overlegen og rett og slett bare droppet meg uten å si noe..

dette gjorde ekstremt vondt, da han også jobbet hardt for at jeg kunne stole på han og at han også sa han ikke ville såre meg.. og visste at jeg slet mye med ting og ja.. vi opparbeidet en god tillit oss imellom så derfor tok jeg dette veldig hardt da han bare droppet meg utav det blå.. jeg fikk meg nok et realt sjokk..

jeg hadde ingen problemer med å akseptere at følelser kan blekne, men måten det ble gjort på. Selvom det mellom oss ikke varte ekstremt lenge så ble jeg skikkelig og ordentlig forelsket og trodde at vi var på vei inn i et forhold da han bare dumpa meg..

Tilslutt fikk jeg presset ut av han at han ikke var glad i meg lenger på den måten og jeg gråt og var lei meg.. etter dette kuttet vi all kontakt men jeg gikk inn i en dyp kjærlighetssorg og gråt veldig mye og gikk rundt blandt folk med gråten i halsen. prøvde å gjøre alt for å komme over han.. date andre, gå på byen (som ofte endte i gråt fordi jeg tenkte på han), være med venner og alt det der.. men det tok veldig lang tid.. og jeg fikk aldri en unnskyldning for hvordan han hadde vært mot meg.

En stund etter fik jeg imidlertid en unnskyldning og det var greit nok, men jeg hadde jo fortsatt ikke greid å glemme han helt så det svei litt.. han sa han ofte tenkte på hvordan jeg hadde det osv, og selvom jeg i starten tenkte at han var en drittsekk i måten han bare droppet meg på, så forsto jeg at det sikkert hadde vært vanskelig for han å finne en god måte å droppemeg på, og det at jeg fikk en beklagelse hjalp litt. men dette gjorde at jeg savnet han mer igjen.. dette er nå to år siden og jeg tar meg selv i å tenke på denne gutten til tider.. spesielt mtp at jeg har hatt så mye uflaks med gutter og aldri finner en jeg føler kan "erstatte" denne gutten som jeg følte så sterkt for.. har vært med andre etter han men har blitt såret veldig mye og dette har vært flyktige småforhold og jeg faller alltid tilbake i tanker om denne gutten.. jeg har ikke denne forelsket-følelsen ovenfor han lengre, men tar meg selv i å savne han og det vi hadde.. og sjekker facebooken hans jevnlig selvom jeg ikke kan se stort.. vi er ikke venner der så vet ikke hvorfor jeg stadig føler et behov for å se på den.. og jeg vet at han har kjæreste, hvertfall før, vet ikke om de er sammen lengre..

for en del mnd siden greide jeg ikke holde meg og sendte noen meld til han uten lite eller noe respons.. så sluttet med det.. hadde også et svakt øyeblikk i beruset tilstand og sendte han en mail der jeg skrev at jeg savna han og beklaget at jeg skrev det.. dagen etter angret jeg selvfølgelig da det jeg skrev var altfor dramatisk ift hva jeg egentlig følte da....

nå virker det kanskje som jeg tenker på denne gutten konstant men det er ikke det som er tilfellet.. men innimellom dukker tankene om denne gutten opp og det går veldig i bølgedaler hvor mye jeg tenker på han. og jeg får ingen direkte triste følelser av å tenke på han heller nå som jeg føler jeg er over han- men på en måte kan jeg jo ikke være helt over han om han fortsatt til stadighet dukker opp i hodet mitt?? jeg har vel kommet fram til at det er FØLELSEN jeg hadde med han som jeg savner, da jeg ikke har hatt denne følelsen ovenfor en gutt ofte.. og ikke nødvendigvis det at jeg vil ha HAN.. Jeg har også drømt at han kommer tilbake til meg i perioder jeg ikke har tenkt på han i det hele tatt.. vet ikke hva dette kommer av.. om han hadde kommet tilbake i virkeligheten ville jeg nok kanskje møtt han mer.. så det er jo tydelig at jeg ikke har glemt å glemme han helt.. hvordan mine følelser er i tilknytning til denne gutten er vanskelig å forklare merker jeg..og er forvirret og irritert over meg selv.. føler meg rar og unormal som ikke greier å bare "gi helt slipp"..

huff dette ble sikkert rotete.. trengte bare å få lufte disse tankene og evt få noe tips til hvordan jeg kan greie å bare få han helt ut av hodet?.. jeg traff en annen en stund etter han som jeg ble betatt av, og da glemte jeg han ganske lett.. men da denne flørten tok slutt med den nye gutten så tenkte jeg på min første forelskelse igjen.. så jeg tror kanskje d er følelsen jeg savner.. men på en måte tenker jeg jo på HAN oppi det hele og.. hilsen en som ikke skjønner seg helt på seg selv...

[Gjest Faerunpedia]

Du må få ham helt ut av livet ditt, blokker ham fra facebook, slett telefonnummeret hans. Sannsynligvis har du hengt deg opp i ham siden det ikke ble noe. Skyv bort tankene på ham, gjør noe annet når de dukker opp.

[Gjest tankefull]

har ikke tlf nr osv.. har jo ikke tatt noe kontakt på evigheter, bortsett fra det jeg nevnte.. jeg prøver å gjøre andre ting, alle vanlige råd. men er irriterende at jeg aldri kan få han ut av hodet mitt.. og å prøve å kontakte han igjen er vel sikkert helt håpløst..