Vil ikke være i et dårlig forhold lenger..

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente på 20, snart 21. Det er ikke det at jeg ønsker å være singel, jeg trives veldig godt å være i et forhold. Skulle bare ønske det var med noen andre..

Jeg er som person dum-snill, naiv og ser alltid etter det positive i personer eller situasjoner. Men nå tror jeg at jeg har dratt det litt langt. Det har ikke alltid vært ille mellom oss, og det har vært få episoder i forhold til de fine. Men de dårlige har vært intense og utviklet seg raskt. Har noen ganger tenkt at jeg bare har en sjanse til, så er det over og ut.

Det har vært mest fint i forholdet og hadde det vært foruten disse dårlige tingene hadde han nok vært den rette for meg. Eller så er det bare noe jeg innbiller meg, for å rettferdiggjøre at jeg fortsatt er med han... Vet ikke. Men føler at klikker han en gang til, så er jeg ferdig. Et bortkastet liv, egentlig.

Jeg er redd for å være sammen med han, men og redd for å være uten han. At jeg blir helt alene, aldri vil møte noen, aldri få en egen familie, aldri oppleve kjærlighet. Bare sitte helt alene hver kveld. Redd for at han skal få et bedre liv enn meg. Redd for hvordan han takler det om jeg får mot og gjør det slutt. Kanskje jeg overreagerer, at han takler det helt fint.

Ønsker ikke å fortelle noen om hvordan forholdet har vært. Føler litt skam av det hele, for jeg har satt meg i denne situasjonen helt selv.

Kjenner flere på min alder som har samboere, barn, kjøpt hus sammen, til og med er gift. Det er kanskje ikke så bra det jeg har, men jeg har da noe, jeg slipper å være alene. Samtidig vil jeg jo slippe å gå på tå rundt eller være redd.

Har prøvd å prate med han om dette, men det er vanskelig. Han sier jeg bare må slappe av, at han og tenker på tingene som har skjedd, men at jeg må være trygg for han skal ikke gjøre meg noe. Vi har gjort det "slutt" flere ganger, men jeg har ikke klart å si nei til han, så vi finner alltid tilbake igjen. Skuffer meg selv. Ønsker på en måte at han gjør det helt slutt med meg, samtidig som jeg gjerne vil gjøre det selv. For å prøve å redde den lille verdigheten jeg har igjen. Skulle ønske han aldri hadde rørt meg, da kunne vi hatt det så fint.

Føler liksom ikke jeg har mot eller er sterk nok til å gjøre det. Blir og deprimert av tanken på å være helt alene..

I går la vi planer om å finne på noe sammen idag. Hørte aldri noe fra han. Sendte melding litt sent, prøvde å ringe et par ganger men ikke noe svar. Tenker kanskje han dro ut, men ikke gadd å invitere med meg eller si ifra at han hadde andre planer. Liker ikke at han drikker, for jeg er redd han skal miste kontrollen. Han lar være å drikke sammen med meg når vi er alene, føler meg trygg når det er andre der feks fest. tenker derfor han dro ut for å slippe maset mitt. Det har vært deilig å være litt alene, sippet en del. Liker ikke at han avlyser planer ved å ikke ta kontakt en gang, men nå bryr jeg meg egentlig ikke. Håper han er utro så jeg har en mulighet der for å gjøre det slutt..

[AnonymBruker]

Såpass?

Anonym poster: 98d9f510ca92888c9ce01e0c2c50fe49

[AnonymBruker]

Hvis det er slik at du håper han kan gi deg en grunn til å gjøre det slutt, så høres det ut som at du fortsatt prøver å være snill og naiv.

Og fra en snill og naiv person til en annen, hvor mye betyr dette for deg om ett år?

Tenk om livet tok slutt i morgen. Kan du med hånden på hjertet si at det er dette du vil?

Av og til må man kjempe litt for å få det godt. Er det det du gjør? Føler du at det går i riktig retning med han?

Jeg har ikke svarene. Det har du ;-).

Jeg er 31 år og har gått en del slike runder allerede. Så lenge ingen "ødelegger" deg, så vil du alltid være den snille og naive. Pass på at ingen "ødelegger" deg. Det har du ikke noe igjen for.

-

Mann31

Anonym poster: 45a306bf73e6199de2ce294c3a132d91

[Liveurlife]

Jeg har vært i ett dårlig forhold lenge. Kjenner meg igjen i tankene dine. Han voldtok meg da han drakk fordi jeg en gang har vært utro. Og tro meg jeg har prøvd å gjøre det slutt mange ganger men klarte det 3 år etterpå. Rart?