Guttejente med pripne svigers

[AnonymBruker]

Heisann sveisann! Jeg har alltid vært litt mer av en guttejente, så det å pynte meg har jeg aldri vært noe særlig for meg. Jeg begynte med sminke i 1. vgs, og har etter det kledd meg anstendig og pent, men aldri brydd meg om mote. Til bursdager, julaften, nyttår og fest har jeg kledd meg i det jeg synes er fint, og det har vært godt nok for meg.

Men så møtte jeg drømmefyren, som er fantastisk på alle måter! ...bortsett fra en ting: hans foreldre.

Jeg kommer fra et utrolig liberalt og åpent hjem med mye kreativitet, klemming, ros, og et ikkeeksisterende kroppspress.

Svigers er i motsatt ende av skalaen. De er hardtarbeidende med et plettfritt hjem, og høye forventninger til sine barn. Fasaden er viktig.

Jeg har vært med min kjære i to år, og har derfor selvfølgelig vært hos svigers ved forskjellige anledninger, feks jul i år og nyttår i fjor. Da har jeg lagt litt for godt merke til presset om å kle seg "riktig", og jeg er HELT på bærtur!!

Jeg eier ikke sko, er det første som har gått opp for meg! Jeg tok en gang med et par som var gode å gå i, men da hintet de frempå om jeg ikke vil låne sko av min svigermor ettersom jeg ikke hadde noen sko selv... Tilbudet var jo hyggelig nok, men jeg opplever mye stress og redsel i møte med dette helt nye utseendepresset som plutselig har blitt en del av den ene siden av livet mitt!

Og håret mitt? Det er jo nesten en historie i seg selv, da søsteren i svigerhuset lager de lekreste frisyrer på seg selv. Trollhåret mitt har bare 2 nivåer: enten opp (hestehale/knute) eller ned... Jeg synes dette er helt forferdelig, for jeg føler meg utrolig ydmyket hver gang jeg skal pynte meg hos dem, da jeg tydeligvis gjør alt feil.

I tillegg har selvfølgelig min kjære tatt med seg litt av dette synet videre i livet, så han kan finne på å granske meg kritisk hvis jeg skal på en fest e.l. uten å si så veldig mye. Da vet jeg at jeg enten er for overpyntet eller for underpyntet, for ellers utbryter han med en gang at jeg ser fantastisk ut. Jeg synes dette er utrolig vanskelig, ikke minst fordi jeg ikke har lyst til å få noe slikt press tredd over hodet, men det er vanskelig å ikke la seg påvirke når jeg vet at mange står og ser på meg med kritisk blikk. Jeg blir rett og slett flau over meg selv.

Jeg har svidd av penger på mange kjoler i et desperat forsøk på å få tak i noe som kan funke til ulike anledninger, men det slår feil hver gang. For første gang i livet mitt har jeg opplevd å stå på gulvet i undertøyet og grine av frustrasjon fordi jeg "ikke har noe å ha på meg" til en spesiell anledning. Min kjære vet ikke engang at han har et slikt press til meg, som gjør det ekstra vanskelig. Han prøver så godt han kan å hjelpe meg å finne noe i min garderobe, som i grunnen bare gjør det hele enda verre.

Jeg har prøvd å ta det opp med ham! til alle dere som kommer til å stønne oppgitt og si at kommunikasjon er en mangelvare i vårt forhold - det er det ikke. Det ligger der i hans underbevissthet og er vanskelig å gjøre noe med.

Jeg vet ikke om det finnes noe bra konkret råd for dette, selv om jeg virkelig kunne trengt litt selvtillit på den fronten. Håpte derfor på noen gode råd og ord fra mennesker med lignende erfaring som vet hva som kan hjelpe for å ikke bli livredd hver gang en finere sammenkomst er på vei, eller bare folk som har en mening om dette. Hjelp!

Seriøse svar mottas med den største takk og brofist!

Anonym poster: 48b0984df342876f4154be0f9401b192

[Gamerfrue]

Wow... !

Endret 16. mai 2013 av Gamerfrue

[Askmeagain89]

Kjenner meg igjen, men her er det min egen familie jeg ikke passer inn i. Jeg unngår det meste av selskaper osv, men må jeg så finner jeg et eller annet og smiler bredt den dagen før jeg går hjem og dør eller så går jeg som meg selv og sender stygge blikk tilbake på alle som ser stygt på meg..

[AnonymBruker]

Jeg er forresten 21. Takk for svar, men jeg tror ikke jeg tør å sende svigers noen stygge blikk, og jeg er en utrolig lite dominant person, så har vanskelig for å si nei til selskap. Damn!

- TS

Anonym poster: 48b0984df342876f4154be0f9401b192

[Gjest Fleecejakke]

Jeg tror man kommer lengst med å være seg selv og stolt av det framfor å presse seg til å være noe man ikke er. Drit i presset, kle deg slik du ønsker og hev hodet!

[Alina X]

Uff. Jeg har noen venniner fra beste vestkant som også er sånn. Rart det der, da vi vokste opp sammen hadde vi like verdier, nå som de har hooka opp med en riking så skal de plutselig kjøpe fine klær,snakke fint og ha fine interesser.

Sier aldri noe til meg, men jeg har sett blikk, granskende blikk som går over hele antrekket mitt....og har og fått spm om hvilket merke den og den kjolen er Hun ene mente jo at hennes og mauritz og lignende butikker burde man slutte å handle i når man ikke lenger er tenåring...hehehe....

Jeg tror du bør bare ignorere det, hvis ikke kommer du alltid til å føle deg ubekvem. Sånne folk virker så utrolig overfladiske, du må alltid ha "rette"klær osv.

[AnonymBruker]

Jeg er forresten 21. Takk for svar, men jeg tror ikke jeg tør å sende svigers noen stygge blikk, og jeg er en utrolig lite dominant person, så har vanskelig for å si nei til selskap. Damn!

- TS

Anonym poster: 48b0984df342876f4154be0f9401b192

Skjønner det er dritt altså, men du må jo bare si fra til han. Vis han gjerne hva du har skrevet her så vet han.

Anonym poster: 09b956b64f0561c360dc8d202eb95fb3

[AnonymBruker]

Tusen takk for flotte svar! Jeg skal virkelig prøve å ikke la det gå innpå meg. Tror nok sikkert at det gjør større inntrykk på mine svigers hvis jeg møter opp med en sterk holdning og god selvtillit enn pene klær og et skranglende selvbilde.

- TS

Anonym poster: 48b0984df342876f4154be0f9401b192

[AnonymBruker]

Skjønner godt at dette er vanskelig.

I vår by er det EN forretning med dameklær av den "gamle" sorten - dvs. Med ekspeditører som kan sitt fag. Butikken er ikke kjedebutikk, men tar inn klær de velger sjøl. Der får man god hjelp til å finne noe som passer DEG. Klærne er dyrere enn kjedebutikkene, men erfaringen er at det er klær man blir glad i og som passer til mange anledninger og som derfor ikke blir så dyre allikevel..

Anonym poster: 0f798d3557cd7c7e35ae8ef102c3c185

[AnonymBruker]

Skjønner det er dritt altså, men du må jo bare si fra til han. Vis han gjerne hva du har skrevet her så vet han.

Anonym poster: 09b956b64f0561c360dc8d202eb95fb3

Ja jeg har vurdert å la ham lese det, men tror kanskje jeg heller skal snakke med ham igjen i så fall face to face. Eller kanskje du har rett - det er godt mulig at jeg formulerer meg bedre her skriftlig, for i virkeligheten har jeg lett for å bli overtalt hvis han begynner å si "nei, nei, det er ikke sånn det er ment". Og det er kanskje ikke sånn det er ment, men det er nå en gang sånn det er.

Anonym poster: 48b0984df342876f4154be0f9401b192

[Gjest Lille-pus]

Litt vanskelig situasjon du er midt oppi, TS.

Du har min sympati til fulle. Det sier jeg fordi det tar noen år å utvikle en stil, sin egen stil, en klassisk stil som man er trygg med og trives i.

Og det gjør ikke saken lettere når den prosessen mer eller mindre skal gå i ekspressfart for deg nå.

Får jeg lov å foreslå små skritt ? Ikke alt på en gang. Starte med sko og kanskje med skjørt ? Finne modeller som passer deg og som du liker. Modeller som gir deg den friheten du skal beholde, plagg som er lette å kombinere og som er av god kvalitet og holder seg fine lenge, lenge.

Så vet jeg ikke helt hvilken stil det er ønsket at du konverterer til, men en klassisk stil vil i det minste gi deg rom til å også være guttejente på en mer feminin måte.

[lillevill]

Kle deg slik du vil TS

Du er bra nok som du er!

[Ruskemor]

Bra tips Lille-pus kom med.

Har du noen venninner som er litt glad i å pynte seg så kan du høre om de vil hjelpe deg litt.

Eller så hadde jeg funnet et par pene sko med litt hel som du føler kan passe til det meste. Med en gang du får noen heler så blir man litt mer feminin med en gang

Se om du får fatt i en eller to enkle kjoler (en svart og en med farge) og finn noen fine smykker og gensere du kan bruke til. Man ser også litt ekstra smaching ut når man får på en lebestift.

Og en siste ting

Jeg vet det er vanskelig å ikke bry seg (har sånn familie selv) men prøv å la det gå inn det ene øret og ut det andre.

Lykke til TS

[AnonymBruker]

Ååh, tusen tusen takk for masse støtte - dere er helt fantastiske! Det hjelper meg så masse når man står og tramper litt på ett sted og se at andre mennesker kommer med tips, da føler jeg at det er mulig å gjøre noe med. Lille-pus, du er helt fantastisk! Det var et knallråd som jeg skal lese noen ganger. Du har så innmari rett i at det går i turbofart akkurat nå med å finne en ny klesstil, så jeg har tråkket feil et par ganger.

Ruskemor, utrolig bra råd! Jeg tror også du har helt rett med tanke på et par sko med liten hæl, fordi jeg har tabbet meg ut med en del par med AALT for høy hæl! Fordi jeg vet at det er pent. Men jeg klarer jo ikke å gå på dem, for jeg er ikke vant til det. Så har fortet meg litt for mye i denne evolusjonen.

Tusen takk, dere har gjort kvelden så utrolig mye lettere for meg!! Jeg har planer om å snakke litt med kjæresten min, for han er en fantastisk fyr og vil støtte meg på alle måter når det kommer til foreldrene hans. Så etter så mange gode råd har jeg fått stresset meg ned (det er tross alt 17.mai i morgen, og jeg er usikker på hva min kjære kommer til å se på som et "passende antrekk" - og da jeg prøvde en kjole i sted, kommenterte han på at den så litt for overpyntet ut), og jeg tror det vil bli litt lettere nå å kunne få tankene under kontroll og sortere dem ut til ham. Han vil virkelig bare godt!

Anonym poster: 48b0984df342876f4154be0f9401b192